Hva sier Bibelen om treenigheten?
- av John Kjetil Lode, 1992Verset som teologer i Norge ikke ville ha i Bibelen:
1. Joh. 5:7-8
HVOR BLE DET AV "TREENIGHETSVERSET?
5:7 "Thi de ere Tre, som vidne i Himmelen:Faderen, Ordet og den Hellig-Aand, og disse Tre ere Eet;
8 "og de ere Tre, som vidne paa Jorden:Aanden og Vandet og Blodet, og disse Tre vorde Eet."
(Bibelen eller Den Hellige Skrift, Christiania, 1883. Det Britiske og Udenlandske Bibelselskab. Ellers i ALLE norske bibelutgaver utgitt FØR 1904, samt i den nye Bibelen Guds Ord.)
Man får til stadighet høre at det ikke finnes noe direkte skriftsted i Bibelen som underbygger uttrykket "Treenighet".
Dette kommer likevel forholdsvis klart fram - selv i våre moderne bibelutgaver, bl.a. i Johannesevangeliet. Men vi behøver alt Guds ord - også på dette punktet.
I den engelske King James Version fra 1611, finner vi dette verset. Denne Bibelen er fortsatt svært populær i de engelsktalende land, og finnes derfor lett tilgjengelig. De gamle norsk/danske biblene fra før 1904 inneholder dette verset i likhet med alle gamle protestantiske bibler som har blitt trykket gjennom flere hundre år. De bygger på samme grunntekst - Textus Receptus (i N.T.).
Også i gamle latinske bibelutgaver finnes verset i sin helhet, slik det forekommer i Textus Receptus.
Vi skal her ta for oss et utdrag av en artikkel skrevet av amerikaneren Dr. Peter S. Ruckman. Selv om en del uttrykk vil være ukjente og vanskelige for mange å forstå, vil jeg likevel anbefale alle kristne å lese gjennom artikkelen. Du vil forstå at verset virkelig har sin fulle rett til også å stå i DIN Bibel. Skriv gjerne slike verser inn i Bibelen din, f.eks. nede på siden. Og fremfor alt - la Guds ord åpenbare sannheten for deg.
Jeg vil la professor Ruckman få komme til orde i en oversettelse av hans artikkel
"Why do we retain 1 John 5:7 in the Authorized Version?"
Her kommer min norske oversettelse av den artikkelen:
HVORFOR VI BEHOLDER 1.JOH.5:7
I DEN AUTORISERTE VERSJONEN
Av DR. PETER S. RUCKMAN
Av alle tekstene som er forkastet av moderne "fundamentalister og konservative", er 1.Joh.5:7 det verset som stort sett over hele linjen er havnet i "søpla". I nesten hundre år nå har verset vært gjenstand for latterliggjøring ved kristne høyskoler, fakulteter og universiteter hvor "høyintelligente" teologer vier sine liv til å ødelegge troen til unge menn og kvinner når det gjelder absolutt autoritet, og erstatter den med humanistiske og relative meninger fra den kristne "intelligensiaen". Lærere ved konservative læreanstalter er på dette punkt helt i overensstemmelse med alle ufrelste humanister ved profane universiteter, samt ufrelste liberale og kommunister i det nasjonale kirkeråd.
De inntar alle en "historisk posisjon" som har blitt overført fra den ene vranglæreren til den andre, som hevder at verset ikke har noe å gjøre i din Bibel siden det "ikke har noen autoritet blant de greske håndskrifter" så det skulle finnes i den hellige teksten. Dette eventyret, som har blitt overført fra den ene hedenske leiren til den andre, går ut på at Erasmus av Rotterdam ikke skulle inkludere 1.Joh.5:7 i sitt Greske Nye Testamente (1520), men til slutt gjorde det etter at han hadde lovt at han ville gjøre det dersom ETT gresk håndskrift med denne lesemåten kunne finnes. Det dukket umiddelbart opp (Ms.61 - "Montfort"), så han satte det inn. Innholdet i dette lite omtalte manuskriptet (som hevdes å antagelig ha blitt laget "på bestilling" på den tiden - 1500, for å få den falske lesemåten inn i teksten) blir aldri diskutert I NOEN MODERNE, FUNDAMENTALISTISK "BASTION FOR ORTODOKSITET."
Du skal bare tro ut ifra de "fakta" som er gitt ovenfor (uten å sjekke dem eller undersøke nærmere) at 1.Joh.5:7 skulle fjernes fra Det Nye Testamentet. Kjetterne som reviderte og publiserte ASV, RV, NASV, RSV, NRSV, NIV og NEB (engelske moderne bibelversjoner, ov.anm.) gjorde nettopp det; det mangler i deres tekster (Det mangler også i samtlige norske moderne utgaver, o.a.).
NKJV (The New King James Version) indikerer at det BURDE mangle.
Spørsmål: Skulle en bibeltroende godta disse autoritetene som avgjørende, eller teksten til A.V. (Authorized Version, King James Bible) som endelig avgjørende? (I Norge alle Bibler utgitt før 1904, o.a.). Poenget er alltid "absolutt autoritet."
Alle høyskoler, universiteter, fakulteter og Bibelinstitutter (de største) svelger hele snøret; krok, sen og søkke. Rent tilfeldig kan det hende at du går på en skole som vil "slippe en katt ut av sekken" ved å fortelle deg at det fins mer enn ett gresk håndskrift som har lesemåten. Det fins to til (Mss.88 og 629), selv om bare en av disse har verset i sin tekst (Codex Wianburgensis fra det åttende århundre); det andre har verset i en marg.
Standardmåten for en frafallen "fundamentalist" å behandle dette bevismaterialet på, er for det første å si at det ikke er NOE gresk håndskrift som beviser lesemåten. Så, når han blir tatt "på fersken", innrømmer han at det fins TO håndskrifter, men ikke flere, og de to er "yngre".
Så blir det stille igjen til du påpeker det faktum at i år 415 siterte Kirkemøtet i Kartago verset som en GRUNNLEGGENDE bibeltekst som beviste en grunnleggende læresetning som en ortodoks kristen skulle tro på: Den latinske teksten leser "Pater, Verbum, et Spiritus Sanctus" - Fader, Ord, og Hellig Ånd. Når kjetteren blir gjort oppmerksom på dette, lyver han FOR TREDJE GANG og sier: "Vel, det er alt." Men det er IKKE alt.
Hører 1.Joh.5,7 hjemme i din Bibel, eller gjør det ikke? "Ja, skulle Gud ha sagt?" (1.Mos.3:1, 1883 utg.).
Det er IKKE i "Majoritetsteksten" av Zane Hodges, eller i de "Bysantinske" greske håndskriftene benyttet i Donald Waite's "Textus Receptus". Du må være en "King James Only" - kjetter (eller 1800-talls og eldre, Bibel-elsker i Norge, o.a.) for å få lesemåten der den skal være - i Den Hellige Skrift/Bibelen.
"Gudfryktige" teologer støtter hverandre når det gjelder å hevde at verset ikke skal være med i Bibelen. Til slutt blir det slik at en tror at en synder mot Gud dersom en våger å tro Boken i stedet for disse "gudfryktige" kritikerne, som tror de er smarte nok til å sette seg til dommere over Den Hellige Bibelen. Hvem våger å sette seg opp mot dem? Vel jeg vet om en: SKRIFTEN.
Skriften (Hebr.4:12-13) er det vi har med å gjøre i teksten, og Skriften sies å TALE TIL FARAO (Rom.9:17). Skriften er i stand til å korrigere alle mennesker, samme hvor "gudfryktige" de hevder seg å være.
Kirkemøtet i Kartago henviste til dette verset i sitt sammenstøt med "arianerne" (de som fulgte Arius, som fornektet treenigheten, og hevdet at Jesus var et skapt vesen av en lavere natur enn Faderen - o.a.). Det betyr at lesemåten var intakt i år 415 e.Kr.(en smule tidligere enn 1500, skulle man kunne si!)
The Trinitarian Bible Society, London, legger skylden for "klippingen" av denne teksten på vår gamle kompis Adamantius Origenes (185-254, en aleksandrinsk "kirkefader" - o.a.) som blir forsvart av teologer som også understøtter Jehovas Vitners arianske lesemåte i Joh.1:18 - TO GUDER (denne lesemåten finnes også i -78 overs. ...den enbårne, som er Gud, og... ; korrekt lesemåte skal være: ... den enbårne Sønn... o.a.) The Trinitarian Bible Society påpeker at Origenes hadde en enorm innflytelse over "overføringen av den greske teksten" i den perioden da de fleste gamle håndskriftene ble skrevet. Han var en slags andre århundrets liberalteolog. Forskjellen mellom den riktige greske teksten og de som sirkulerte i Palestina og Egypt på Origenes' tid kunne spores tilbake til en markionittisk eller valentinisk kilde (GNOSTISISME). Origenes reviderte de greske tekstene i Egypt og Palestina (Cæsarea).
De gamle latinske håndskriftene slapp ofte unna Origenes, for selv om de sirkulerte i Afrika, var Origenes mer interessert i å ødelegge "DEN ORIGINALE GRESKE TEKSTEN" enn å ødelegge oversettelser av den.
Legg merke til hvordan verset står i de romersk-katolske aleksandrinske tekstene (Nestle,Hort,Aland,Metzger):
7) "For det er tre som vitner: 8) Ånden og vannet og blodet, og disse tre samstemmer." (1978/85 + 1904,1930,1988).
Og som det står i Textus Receptus:
7) "For de er tre som vitner i himmelen: Faderen, Ordet og Den Hellige Ånd, og disse tre er ett. 8) Og de er tre som vitner på jorden: Ånden, vannet og blodet, og disse tre samstemmer til ett."
Dersom verset var "falskt", hvorfor brukte ikke forfatteren hodet sitt? Hva ville han vinne på å finne opp en annen formel enn den som er gitt i Matteus 28, som alle kristne i den første tid kunne utenat:" Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd." Skal vi anta at den slue, skumle "tilføyeren til Guds Ord" i 1.Joh.5,7 var så dum som, eller dummere, enn de "gudfryktige" kritikerne i vår moderne tid som angriper verset? Hvilken raring ville ha oppfunnet "Faderen, Ordet og Den Hellige Ånd" når han kunne ha klart seg kjempefint med "Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd"? Det ville med letthet ha passert hos alle ortodokse kristne. Hvorfor ta sjansen på å ødelegge opplegget? Dersom verset skulle være læremessig mistenkelig (en Westcott- og Hort- klisje fra 1880) så hvorfor ikke ordlegge seg slik at det ville unngå enhver mistanke?
Den siste lesemåten ville utpeke og opphøye Kristi guddommelighet like så godt som den førstnevnte, OM IKKE ENDA MER. Alt tatt i betraktning, så kunne "Ordet" være en henvisning til Kristus FØR Han ble "Sønnen" (se Servetus, som Calvin fikk brent på bålet).
Hvorfor ta sjansen på å få verset ditt kastet ut når det ikke en gang ville være så bra til å opphøye Kristi guddommelighet som det Den Hellige Ånd allerede gav i Matteus 28?
De snakker ikke om disse tingene i noen skoler som er opptatt med å etablere kristen utdannelse som den endelige autoritet i den troendes liv som en erstatning for den hellige Bibelen. Alt du får der er VARM LUFT.
Se på versene igjen. Legg merke til at de følgende ord har blitt fjernet av de katolske Aleksandrinerne (moderne oversettelser,o.a.). (Jeg skriver her den greske teksten med latinske bokstaver o.a.): "en to urano, ho pater, ho logos, kai to hagion pnevma. kai hutoi hoi treis hen eisin. kai treis eisin hoi martyruntes en te ge."
Med disse ordene fjernet, vil jeg at du undersøker det Aleksandrinerne har funnet på:
5:7 "hoti treis eisin hoi martyruntes (maskulin),8) to pnevma (nøytral) kai to hydor (nøytral) kai to haima (nøytral), kai hoi treis (maskulin) eis to hen (nøytral) eisin."
De har gitt deg "VITNER" SOM ER MASKULINE (hoi martyruntes) med TRE NØYTRALE BENEVNELSER (to pnevma kai to hydor kai to haima), og disse TRE MASKULINE VITNER (hoi treis) samstemmer som ETT NØYTRALT VITNE (to hen eisin).
Få det inn, og få det inn riktig. Disse er de samme menn som har påstått at de var intelligente nok til å korrigere din Authorized Version (King James utgaven, eller gamle norske bibeloversettelser) på mer enn fire tusen steder i Det nye testamentet, og hver gang du leser at "den greske teksten sier egentlig..." gjør de deg forlegen på grunn av dine manglende greskkunnskaper. Og så viser det seg at DE IKKE KAN HÅNDTERE ELEMENTÆR GRESK. DE GRAMMATISKE KJØNNENE PASSER IKKE MED
HVERANDRE!
Men dersom du lot A.V. teksten være uforandret (ved å benytte Erasmus' lærde tekst), ville du ha TO MASKULINE OBJEKTER (Faderen og Ordet: ho pater, ho logos) for å få de maskuline vitnene (hoi martyruntes) til å passe. Videre vet vi at Den Hellige Ånd er en MANNLIG person ifølge Joh.14,15 og 16, så selv om grunnteksten benyttet et nøytralt kjønn for Ham (to hagion pnevma), ville Han ikke bli utelukket fra de tre vitnene, for Han er et medlem av Treenigheten.
Ifølge vanlig regel for gresk syntaks (som oversetterne av NIV og NASV ikke kunne takle), "kontrollerer de maskuline i gruppen kjønnet over et nøytralt som er forbundet med dem." Dette kalles "kraften av tiltrekning" i gresk syntaks.
Hva så med Håndskrift 61 i Dublin? Vel, ifølge professor Michaelis, har Ms.61 fire kapitler i Markus som inneholder tre sammentreff med "Gamle syriske", hvorav to også stemmer overens med "Gamle Itala": ALLE LESEMÅTER VARIERER FRA ALLE EKSISTERENDE GRESKE HÅNDSKRIFTER SOM EKSISTERER I HVILKEN SOM HELST FAMILIE.
Den gamle Itala ble skrevet lenge før 200 e.Kr., og den Gamle syriske oversettelsen dateres til før 170 e.Kr. (Tatians Diatesseron).
Fotnote: Den autoriserte versjonen fra den engelske reformasjonen og den "Heilige Schrift" fra den tyske reformasjonen inneholdt begge 1.Joh.5,7. "På deres frukter skal dere kjenne dem."
Manuskript 61 ble antatt å ha blitt skrevet mellom 1519 og 1522. Spørsmålet som kommer til oss er - FRA HVA? Ikke fra Ximenes' Polyglot - hans var ikke utgitt da. Ikke fra Erasmus, for på mange steder passer den ikke med "gresken" hans. De direkte likhetene til Ms.61 finner vi i den SYRISKE (Apg.11:26), og den versjonen VAR IKKE KJENT I EUROPA før 1552 (Moses Mardin). Den Gamle Syriske har King James sine lesemåter for Matteus 6:33, Lukas 2:33, Lukas 23:42 og Johannes 9:35 MOT NIV, ASV,NASV og andre katolske forfalskninger (RSV,NRSV etc.) som kom fra de aleksandrinske greske tekstene. Tatian har King James sine lesemåter i "Diatesseron" (en harmonisering av de fire evangeliene, o.a.) i år 180 e.Kr. - mer enn 120 år før Vaticanus og Sinaiticus ble skrevet, og mer enn ti år før Origenes var gammel nok til å revidere NOEN håndskrifter.
Tenk over dette: På grunnlag av humanistiske teorier og favoriseringer fra menn som ikke har noen høyere autoritet enn sine egne meninger, skal du ta et helt vers ut fra Bibelen din som opphøyer JESU KRISTI GUDDOMMELIGHET. De samme menn har angrepet Hans guddommelighet i Luk.2:33 og Apg.2,27. Med den merittlisten, tror du at du kan stole på dem?
Hva med å holde med Herren til en forandring? Her kommer en del fakta som går imot disse teologene:
1. John Gill sier at Fulgentius siterer avsnittet i 510 e.Kr. Hvor fikk han det fra? Fra en "munk på Oxford som hastig oppfant en tekst"?
2. Hieronymus siterte verset i sitt brev til Eustokium (450 e.Kr.) og vil vite hvorfor det var tatt bort fra noen tekster.
3. Men Athanasius siterer ?King James Version? i år 350 e.Kr. Fikk han det fra "Hieronymus? Latinske Vulgata"? HIERONYMUS HADDE ENNÅ IKKE BLITT FØDT.
4. Hvorfor stoppe der? Gill sier at Cyprian siterte det i år 250 e.Kr., nesten ett hundre år før elsklingene fra Aleksandria (Sinaiticus og Vaticanus) ble ført i pennen.
5. Men Tertullian slår Cyprian med femti år. Tertullian siterer det rundt år 200 e.Kr. (Gill, An Exposition of the New Testament, bind 2, sidene 907-908).
6. Når A.V. oversetterne satte seg ned, behøvde de ikke sverge til Erasmus, eller til Stephanus (eller Beza for den saks skyld), for de hadde på sine bord FIRE VALDENSISKE BIBLER som var fra 400-600 e.Kr., og disse biblene inneholdt "Det Johannittiske komma" (1.Joh.5,7).
Her har vi et vers angående Kristi guddommelighet som dukker opp i FIRE anti-katolske bibler, og så er det fjernet fra FIRE PRO-KATOLSKE BIBLER (RV,ASV,NASV og NIV), og vitnene i dets favør er 170 (Gamle Syriske), 180 (Tatian), 200 (Gamle latinske og Tertullian), 250 (Cyprian), 350 (Priscillian og Athanasius), 415 (Kirkemøtet i Kartago), 450 (Hieronymus), 510 (Fulgentius), 750 (Wianburgensis), 1150 (Minuskel Manuskript 88), 1200, 1300, 1400 (Valdensiske Bibler), og 1500 (Manuskript 61), og du skal liksom kaste det ut på bakken! Du er dum om du gjør det.
Behold verset. Tro på verset. Gå tilbake til Boken. La disse "gudfryktige" menn forklare sin utroskap foran Kristi domstol eller for den hvite trones dom.
-RUCKMAN-
