Jeg har modernisert teksten, men samtidig forsøkt å bevare kontakten med den opprinnelige danske teksten. Det kan derfor forekomme en del uvanlige ord, uttrykk og setninger. Mitt hovedpoeng er å formidle disse gamle biblenes budskap til vår tids lesere, slik at de kan få del i de fasetter og varianter som den hellige skrift presenterer i de eldre oversettelsene. Textus Receptus er den greske teksten som benyttes. Jeg har benyttet * for å markere der det er viktige forskjeller fra den tekst som er brukt i Det norske bibelselskapets greske tekst.Arbeidet er ikke ferdig, så dette er kun et utkast. All kopiering er forbudt, alle rettigheter tilhører John Kjetil Lode.
PAULUS' BREV TIL TITUS
KAPITTEL 11 Paulus, Guds tjener og Jesu Kristi apostel til å fremme Guds utvalgtes tro og erkjennelse av den sannhet som er til gudfryktighet,
2 i håp om det evige liv, som Gud, som ikke lyver, har lovet fra evige tider,
3 men nå i sin tid har han åpenbart sitt Ord ved den forkynnelse som er meg betrodd etter Guds, vår frelsers, befaling,
4 til Titus, min ekte sønn i den felles tro: Nåde, barmhjertighet og fred fra Gud Fader og den Herre Jesus Kristus, vår frelser!
5 Derfor lot jeg deg være tilbake på Kreta, for at du skulle bringe i orden det som manglet, og innsette eldste i enhver by, som jeg bød deg;
6 om noen er ulastelig, én kvinnes mann, har troende barn som ikke er beryktet for utskeielser eller er gjenstridige.
7 For en tilsynsmann må være ulastelig som en Guds husholder, ikke egenkjærlig, ikke bråsint, ikke hengitt til vin, ikke voldsmann, ikke hengitt til skammelig vinning,
8 men gjestfri, elskende det gode, en som er av et sunt sinn, rettferdig, hellig, avholdende,
9 en som holder fast ved det troverdige Ord etter undervisningen, for at han kan være dyktig til både å formane ved den sunne lære og å overbevise dem som sier imot.
10 For det er mange som er gjenstridige, som fører tomt snakk og bedårer sinnet, især de av omskjærelsen,
11 på hvem man må stoppe munnen; for de omvelter hele hjem, idet de lærer det som er utilbørlig, for skammelig vinnings skyld.
12 En av dem, deres egen profet, har sagt: Kreterne er alltid løgnere, onde dyr, late mager.
13 Dette vitnesbyrd er sant. Derfor skal du irettesette dem strengt, for at de skal bli sunne i troen,
14 og ikke akte på jødiske fabler og bud fra mennesker som vender seg bort fra sannheten!
15 Alt er vel rent for de rene; men for de besmittede og vantro er intet rent, men både deres sinn og samvittighet er besmittet.
16 De bekjenner at de kjenner Gud, men fornekter ham med gjerningene sine, idet de er vederstyggelige og ulydige og udugelige til all god gjerning.
KAPITTEL 2
1 Men tal du slik det sømmer seg den sunne lære,
2 at de gamle menn skal være årvåkne, ærbare, av et sunt sinn, sunne i troen, kjærligheten, tålmodigheten;
3 likeså at de gamle kvinner skal i all sin atferd te seg som det sømmer seg for de hellige, ikke være baktalere, ikke hengitte til mye vin, men være lærerinner i det gode,
4 for at de kan opplære de unge kvinner til å elske sine menn og å elske sine barn,
5 til å være av et sunt sinn, kyske, huslige, velvillige, sine menn underdanige, for at Guds Ord ikke skal spottes!
6 Forman likeså de unge menn til å beherske seg selv,
7 idet du viser deg selv på alle måter som et mønster på gode gjerninger og i din lære: Renhet, verdighet,
8 sunn, ulastelig tale, for at motstanderen skal bli til skamme når han ikke har noe ondt å si om dere!
9 Tjenere må du formane til å være sine herrer underdanige, å være til behag i alle ting, ikke si imot,
10 ikke svikefulle, men vise all god troskap, for at de kan pryde Guds, vår frelsers, lære i alle ting!
11 For Guds saliggjørende nåde er åpenbart for alle mennesker;
12 den opptukter os til å forsake ugudelighet og de verdslige begjæringer og leve klokt og rettferdig og gudelig i denne verden,
13 mens vi forventer det salige håp og den store Guds og vår frelser Jesu Kristi herlighets tilsynekomst;
14 han som gav seg selv hen for oss, for at han skulle forløse oss fra all urettferdighet og rense for seg selv et eiendomsfolk, nidkjært til gode gjerninger.
15 Tal dette, og forman og irettesett med all alvorlig befaling! La ingen forakte deg!
KAPITTEL 3
1 Påminn dem om å være fyrster og øvrigheter underdanige, å adlyde dem, å være rede til all god gjerning,
2 ikke å spotte noen, ikke være stridslystne, men milde, og vise all saktmodighet mot alle mennesker!
3 For også vi var tidligere uforstandige, ulydige, villfarende, slaver av mange slags begjær og lyster, vi levde i ondskap og misunnelse, var vederstyggelige og hatet hverandre.
4 Men da Guds, vår frelsers miskunnhet og kjærlighet til menneskene ble åpenbart,
5 har han, ikke for de rettferdige gjerningers skyld, som vi hadde gjort, men etter sin barmhjertighet frelst oss ved gjenfødelsens bad og fornyelsen ved Den Hellige Ånd,
6 som han har rikelig utøst over oss ved Jesus Kristus, vår frelser,
7 for at vi, rettferdiggjorte ved hans nåde, skulle etter håpet bli arvinger til det evige liv.
8 Dette er troverdig tale, og dette vil jeg at du skal være forsikret om, for at de som har trodd på Gud skal legge vinn på å øve gode gjerninger. Dette er nyttig og godt for menneskene.
9 Men hold deg fra tåpelige spørsmål og slektsregistre og tretter og stridigheter om loven! For de er unyttige og meningsløse.
10 Vis fra deg et menneske som forårsaker splittelse, når du én gang og en gang til igjen har påminnet ham,
11 da du vet at en sådan er vendt bort og synder, fordømt av seg selv!
12 Når jeg sender Artemas til deg, eller Tykikus, da gjør deg flid for å komme til meg til Nikopolis! For jeg har besluttet å bli der i vinter.
13 Hjelp omhyggelig Zenas, den lovkyndige, og Apollos på vei, for at de ikke skal mangle noe!
14 Men la også våre egne lære å øve gode gjerninger til nødvendig tjeneste, for at de ikke skal være uten frukt!
15 Alle som er hos meg, hilser deg. Hils dem som elsker oss i troen! Nåden være med dere alle! Amen**(x).
(Brevet) til Titus, den første utvalgte biskop i kreternes menighet, ble skrevet fra Rikopolis i Makedonia.
PAULUS' BREV TIL FILEMON
1 Paulus, Kristi Jesu fange, og broder Timoteus, til Filemon, vår elskede og medarbeider,2 og til Appia, (hun) som er elsket, og Arkippus, vår medstrider, og til forsamlingen i ditt hus:
3 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!
4 Jeg takker min Gud, idet jeg alltid minnes deg i mine bønner,
5 - fordi jeg hører om din kjærlighet og tro som du har til Herren Jesus, og til alle hellige -
6 (og jeg ber om) at kommunikasjonen av din tro må bli effektiv, ved erkjennelsen av alt det gode som er i dere i Kristus Jesus.
7 For vi har stor glede og trøst av din kjærlighet, fordi de helliges hjerter er blitt forfrisket ved deg, broder!
8 Derfor, selv om jeg med stor frimodighet i Kristus kunne befale deg det som er passende,
9 så formaner jeg deg heller i kjærlighet, jeg som er en sådan, den gamle Paulus, nå også Jesu Kristi fange.
10 Jeg formaner deg angående min sønn, som jeg har avlet i mine lenker, Onesimus,
11 som før var unyttig for deg, men nå er nyttig for deg og meg, han som jeg sender tilbake;
12 han mottar du, han - mitt eget hjerte,
13 han som jeg ville ha beholdt hos meg, for at han i ditt sted skulle ha tjent meg i lenkene for evangeliet.
14 Men uten ditt samtykke ville jeg intet gjøre, for at din godhet ikke skulle være av tvang, men av fri vilje.
15 For kanskje ble han derfor skilt fra deg en kort tid, for at du kunne motta ham for alltid,
16 ikke fortsatt som en slave, men mer enn en slave, som en elsket bror, spesielt for meg, men hvor meget mer for deg, både i kjøttet og i Herren.
17 Dersom du da anser meg for å være din meddelaktige, så motta ham som meg.
18 Men har han gjort deg noen urett, eller skylder han deg noe, da før det på regning til meg.
19 Jeg, Paulus, har skrevet med min egen hånd, jeg vil betale, for at jeg ikke skal si deg at du er meg til og med skyldig deg selv.
20 Ja, bror, la meg ha glede av deg i Herren! Forfrisk mitt hjerte i Herren!
21 I tillit til din lydighet har jeg skrevet til deg, da jeg vet at du vil gjøre til og med mer enn det jeg sier.
22 Men gjør dessuten i stand et gjesterom for meg! For jeg håper at jeg ved deres bønner skal gis til dere.
23 Epafras, min medfange i Kristus Jesus,
24 Markus, Aristarkus, Demas, Lukas, mine medarbeidere, hilser deg.
25 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med deres ånd! Amen**(x).
(Brevet) til Filemon ble skrevet fra Rom - (sendt) med Onesimus, en hustjener.
