Jeg har modernisert teksten, men samtidig forsøkt å bevare kontakten med den opprinnelige danske teksten. Det kan derfor forekomme en del uvanlige ord, uttrykk og setninger. Mitt hovedpoeng er å formidle disse gamle biblenes budskap til vår tids lesere, slik at de kan få del i de fasetter og varianter som den hellige skrift presenterer i de eldre oversettelsene. Textus Receptus er den greske teksten som benyttes. Jeg har benyttet * for å markere der det er viktige forskjeller fra den tekst som er brukt i Det norske bibelselskapets greske tekst.Arbeidet er ikke ferdig, så dette er kun et utkast. All kopiering er forbudt, alle rettigheter tilhører John Kjetil Lode.
APOSTELEN PAULUS' FØRSTE BREV TIL
TIMOTEUS
KAPITTEL 1
1 (Fra) Paulus, Jesu Kristi apostel etter Guds, vår frelsers, og den Herre Jesu Kristi - vårt håps - befaling.
2 Til Timoteus, min rettsindige sønn i troen. Nåde, barmhjertighet, fred fra Gud vår Far og vår Herre Jesus Kristus!
3 Slik jeg formante deg å bli i Efesos, da jeg dro til Makedonia, så se til at du byr visse (personer) å ikke undervise annerledes.
4 Og ikke gi akt på fabler og endeløse slektslister, som mer frembringer diskusjonsspørsmål enn Guds oppbyggelse, som er i troen.
5 Men befalingens endemål er kjærlighet av et rent hjerte og av en god samvittighet og av en tro som er uten hykleri,
6 fra hvilke (ting) noen har fart vill og har vendt seg bort til tomt snakk,
7 mens de vil være lovlærere, selv om de ikke forstår, verken de ting de sier, eller de ting de forsikrer om.
8 Men vi vet at loven er god, dersom noen bruker den som en lov,
9 idet jeg vet dette, at der ligger ingen lov på den rettferdige, men på de urettferdige og ulydige, ugudelige og syndere, uhellige og vanhellige, fadermordere og modermordere, manndrapere,
10 horkarer, homoseksuelle, menneskerøvere, løgnere, slike som avlegger falsk ed, og dersom noe annet er den sunne lærdom imot,
11 i samsvar med den salige Guds herlighets evangelium, som er betrodd meg.
12 Og jeg takker Kristus Jesus, vår Herre, som har gjort meg sterk, at han aktet meg for å være tro og satte meg i tjenesten,
13 (jeg), som tidligere var en Gudsbespotter og en forfølger og en forhåner; men jeg fikk barmhjertighet, for jeg gjorde det i vantro, mens jeg var uvitende.
14 Men vår Herres nåde har vært meget rik med tro og kjærlighet, som er i Kristus Jesus.
15 Det er en troverdig tale og aldeles verdt å mottas, at Kristus Jesus kom til verden for å redde syndere, iblant hvilke jeg er den groveste.
16 Men derfor har jeg fått barmhjertighet, for at Jesus Kristus ville vise i meg, (som var den groveste,) all tålmodighet, til et eksempel for dem som heretter tror på ham inn i det evige liv.
17 Men den evige konge, den uforgjengelige, usynlige, den alene vise Gud være pris og ære i all evighet! Amen.
18 Dette bud befaler jeg deg, min sønn Timoteus, etter de foregående profetier over deg, at du strider i dem den gode strid,
19 idet du har troen og en god samvittighet, hvilken noen har kastet fra seg og har lidt skibbrudd på troen.
20 Blant dem er Hymeneus og Alexander, som jeg har overgitt til Satan, for at de skal refses, til å ikke spotte Gud.
KAPITTEL 2
1 Derfor formaner jeg først av alt at der gjøres ydmyke begjæringer, bønner, forbønner, takksigelser for alle mennesker,
2 for kongen og alle dem som er i øvrighet, for at vi kan leve et stille og rolig liv i all gudsfrykt og ærbarhet.
3 For dette er godt og behagelig for Gud, vår frelser,
4 han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse;
5 for der er én Gud og én mellommann mellom Gud og menneskene, nemlig mennesket Kristus Jesus,
6 som gav seg selv til en gjenløsnings betaling for alle, til å være et vitnesbyrd i sine egne beleilige tider,
7 til hvilket vitnesbyrd jeg er satt til å være en forkynner og en apostel - jeg sier sannhet i Kristus, jeg lyver ikke - en hedningenes lærer i tro og sannhet.
8 Så vil jeg at mennene skal be på ethvert sted, oppløftende hellige hender uten vrede og tvil.
9 På samme måte skal og kvinnene pryde seg i ordentlig kledning med beskjedenhet og nøkternhet, ikke med hårfletninger, eller med gull eller med perlesmykker, eller med kostbare klær,
10 men som det sømmer seg for kvinner som påberoper seg gudsfrykt - pryde seg med gode gjerninger.
11 La en kvinne ta imot kunnskap i taushet med all underdanighet;
12 men jeg tillater ikke en kvinne å undervise, heller ikke å opptre med autoritet over en mann; men å være i stillhet!
13 For Adam ble først skapt, siden Eva;
14 og Adam ble ikke bedradd, men kvinnen; hun kom i overtredelse etter at hun ble bedradd.
15 Men hun skal bli reddet gjennom barnefødselen, dersom de forblir i tro, kjærlighet og helliggjørelse med nøkternhet.
KAPITTEL 3
1 Det er en troverdig tale: Dersom noen begjærer et tilsynsembete, så har han lyst til en god gjerning.
2 Derfor må tilsynsmannen være ustraffelig, én kvinnes mann, årvåken, vis, sømmelig, en som gjerne låner bort husrom, som er dyktig til å belære andre,
3 ikke vinkjær, ikke voldsom, ikke en som lyster etter skammelig vinning**(x), men mild, ikke kranglevoren, ikke glad i penger,
4 (en) som styrer sitt eget hus på en god måte, som har lydige barn med all ærbarhet.
5 Men dersom noen ikke vet å styre sitt eget hus, hvordan kan han ivareta Guds forsamling?
6 (Han må) ikke være en nylig er blitt en kristen, for at han ikke skal oppblåses og falle inn i djevelens domfellelse.
7 Men han bør også ha et godt vitnesbyrd av dem som er utenfor, for at han ikke skal falle i forhånelse og djevelens snare.
8 På samme måte må forsamlingens tjenere være ærbare, ikke tvetungede, ikke de som drikker mye vin, ikke de som lyster etter skammelig vinning,
9 (men slike) som har troens hemmelighet i en ren samvittighet.
10 Men disse skal og først testes. Siden kan de som er ulastelige tjene.
11 På samme måte (må deres) hustruer (være) ærbare, ikke baktalere, men årvåkne, trofaste i alle ting.
12 Forsamlingstjenere må være ektemenn av én hustru, idet de styrer sine barn og sitt eget hus på en god måte.
13 For de som har tjent vel i forsamlingen, de skaffer seg en god posisjon og en stor frimodighet i troen, som er i Kristus Jesus.
14 Disse ting skriver jeg til deg om og håper å komme snart til deg.
15 Men dersom jeg drøyer, vil jeg at du skal vite hvordan det er nødvendig å ferdes i Guds hus, som er den levende Guds forsamling, sannhetens støtte og grunnvoll.
16 Og en stor gudsfryktens hemmelighet, som enhver må bekjenne, er dette: Gud er åpenbart i kjøtt, er rettferdiggjort i ånd, sett av engler, forkynt iblant hedninger, trodd i verden, løftet opp i herlighet.
KAPITTEL 4
1 Men Ånden sier klart at i de siste tider skal noen falle fra troen, idet de henger ved de forføreriske ånder og demonenes lærdommer,
2 som gjennom hykleri taler løgn og er brennemerket i sin egen samvittighet,
3 som forbyr å gifte seg, påbyr at en skal avholde seg fra mattyper som Gud skapte til å mottas med takksigelse av dem som tror og har erkjent sannheten;
4 for all Guds skapning er god, og intet er forkastelig når det er mottatt med takksigelse.
5 For det blir helliget gjennom Guds Ord og bønn.
6 Dersom du fremsetter disse ting for brødrene, skal du være en god Jesu Kristi tjener, som er oppdratt i troens og den gode læres ord, som du har etterfulgt.
7 Men tilbakevis de vanhellige og kjerringaktige fablene. Men øv deg selv i gudsfrykt;
8 for den legemlige øvelse er nyttig til lite, men gudsfrykt er nyttig til alle ting, og har løfte om dette liv som nå er, og om det kommende.
9 Det er en troverdig tale, og aldeles verd å ta imot.
10 For og på dette arbeider vi og blir derfor hånet, fordi vi har håpet på den levende Gud, som er alle menneskers redningsmann, mest deres som tror.
11 Minn om dette og lær dem disse ting!
12 La ingen forakte deg for din ungdoms skyld, men vær et eksempel for dem som tror, i tale, i livsførsel, i kjærlighet, i ånd, i tro, i renhet!
13 Legg vinn på opplesingen, formaningen og undervisningen inntil jeg kommer.
14 Ikke vær likegyldig angående den nådegave som er i deg, som er deg gitt gjennom profeti med de eldstes håndspåleggelse.
15 Mediter på disse ting, bli i dette, for at din framgang kan bli åpenbar i alle ting.
16 Gi akt på deg selv og på undervisningen! Fortsett i disse ting; når du gjør dette, skal du redde både deg selv og dem som hører deg.
KAPITTEL 5
1 Snakk ikke hardt til en gammel, men forman ham som en far, de unge som brødre,
2 gamle kvinner som mødre, unge som søstre, i all renhet.
3 Hedre enker, som er virkelige enker.
4 Men om noen enke har barn eller barnebarn, da la dem først lære av henne å øve gudsfrykt i deres eget hus og gi vederlag til foreldrene; for dette er godt og behagelig for Gud.
5 Men den som er virkelig enke, og som er blitt etterlatt ensom, har satt sitt håp til Gud og blir ved i ydmyke begjæringer og bønner natt og dag;
6 men den som er vellystig, er levende død.
7 Forkynn og dette, for at de kan være uangripelige.
8 Men dersom noen ikke har omsorg for sine egne og mest for husets folk, han har fornektet troen og er verre enn en vantro.
9 En enke utnevnes ikke yngre enn seksti år, som har vært én manns hustru,
10 som har vitnesbyrd for gode gjerninger, dersom hun har oppfostret barn, dersom hun gjerne har lånt ut husrom, dersom hun har vasket de helliges føtter, dersom hun har forsørget de trengende, dersom hun har fulgt etter all god gjerning.
11 Men yngre enker må du avvise; for når de begjærer imot Kristus, vil de gifte seg,
12 idet de har en dom, fordi de forkastet den første tro.
13 Samtidig lærer de seg også å være late, idet de løper omkring i husene; men de er ikke bare late, men også sladrekjerringer og nysgjerrige, som snakker om ting som ikke sømmer seg.
14 Derfor vil jeg at de unge kvinner skal gifte seg, føde barn og være husholdere, for å ikke gi motstanderen noen anledning til å tale spottende ord.
15 For noen har nemlig allerede vendt seg bort og fulgt Satan.
16 Dersom noen troende mann eller*(x) troende kvinne har enker, da la ham forsørge dem og la ikke forsamlingen besværes, slik at den skal kunne forsørge de som virkelig er enker.
17 Eldste som leder bra, skal man holde for å være verdt dobbel aktelse, mest dem som arbeider i tale og undervisning;
18 for Skriften sier: "Du skal ikke binde munnen til på en okse som tresker", og "arbeideren er sin lønn verd".
19 Ta ikke imot en anklage mot noen av de eldste uten etter to eller tre vitner.
20 De (eldste) som synder, må du irettesette for alles åsyn, for at og de andre kan ha frykt.
21 Jeg vitner for Guds og den Herre Jesu Kristi og de utvalgte englers åsyn, at du skal ivareta disse ting uten fordom, så du ikke gjør noe i egen partiskhet.
22 Legg ikke hender kvikt på noen* (*innsette eldste); delta ikke i fremmede synder. Hold deg selv ren.
23 Drikk ikke lenger vann, men bruk litt vin for din mages skyld og dine jevnlige sykdommer.
24 Noen menneskers synder er åpenbare, så foran til dom; men noen følger de også etter.
25 På samme måte er også noen gode gjerninger åpenbare, og de som har det annerledes, kan ikke skjules.
KAPITTEL 6
1 Så mange tjenere som er under et åk, skal holde sine egne herrer for all ære verd, for at ikke Guds navn skal spottes.
2 Men de som har herrer som tror, skal ikke forakte dem fordi de er brødre, men tjene enda mer, fordi de er troende og elskede, de som tar imot deres velgjerning. Belær og forman dette.
3 Dersom noen lærer annerledes og ikke holder seg til vår Herre Jesu Kristi sunne Ord og til den lærdom som hører til gudsfrykt,
4 han er oppblåst og vet intet, men er syk etter diskusjonsspørsmål og ordkrig. Av dette kommer misunnelse, trette, bespottelse, onde mistanker,
5 nytteløst prat av mennesker som har fordervede sinn og som sannhet er røvet fra, de som mener at gudsfrykt er en vinning. Hold deg borte fra dem som er slik!
6 Men gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning.
7 For vi har intet ført inn i verden; så er det klart at vi kan ei heller føre ut noe.
8 Men når vi har mat og klær, skal vi la oss nøye med det.
9 Men de som vil bli rike skal falle i fristelse og snare og mange dåraktige og skadelige lyster, som nedsenker menneskene i ødeleggelse og fordervelse;
10 for pengekjærheten er en rot til alle onder; av hvilken noen, idet de strakk seg ut etter den, ble ført vill fra troen, og gjennomboret seg selv med mange piner.
11 Men du, o Guds menneske, fly disse ting, men jag etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, tålmodighet og saktmodighet!
12 Kjemp troens gode strid; grip det evige liv, til hvilket du og er kalt og har bekjent den gode bekjennelse for mange vitner.
13 Jeg befaler deg for Gud, som gjør alle ting levende, og for Kristus Jesus, som vitnet den gode bekjennelse for Pontius Pilatus,
14 at du tar vare på budet ubesmittet, ulastelig inntil vår Herre Jesu Kristi herlige åpenbaring,
15 hvilken den Salige og alene Mektige, kongenes Konge og herrenes Herre, skal vise i sin egen tid,
16 han som alene har udødelighet, som bor i et lys der ingen kan komme til, som intet menneske har sett, ikke heller kan se, ham være ære og en evig styrke! Amen.
17 Forkynn til dem som er rike i denne verden at de ikke skal være hovmodige, og heller ikke sette håp til den uvisse rikdom, men til den levende Gud, som gir oss rikelig alle ting for at vi skal nyte dem;
18 at de skal gjøre godt, bli rike på gode gjerninger, gjerne gi, dele med andre,
19 samle til seg selv som en skatt en god grunnvoll til det tilkommende, for at de kan gripe det evige liv.
20 Å, Timoteus! Bevar det som er deg betrodd, og fly de vanhellige tomme praterier og de motsigelser som kommer fra den falskt kalte 'kunnskapen',
21 som noen har bekjent seg til og dermed har avveket fra troen. Nåden være med deg*(f)! Amen**(x).
Det første brevet til Timoteus ble skrevet fra Laodikea, som er hovedstaden i Frygia i Pakatiania.
APOSTELEN PAULUS' ANDRE BREV TIL
TIMOTEUS
KAPITTEL 1
1 (Fra) Paulus, ved Guds vilje Jesu Kristi apostel, etter løftet om livet som er i Kristus Jesus,
2 til Timoteus, den elskede sønn: Nåde, barmhjertighet og fred fra Gud Fader og Kristus Jesus, vår Herre!
3 Jeg takker Gud, som jeg likesom mine forfedre tjener i en ren samvittighet, idet jeg uten opphold husker på deg i mine bønner natt og dag,
4 mens jeg tenker på dine tårer, lengter etter å se deg, for at jeg kan bli fylt med glede,
5 idet jeg husker den uhyklede tro som er i deg, som først bodde i din mormor Lois og i din mor Eunike; og jeg er viss på at den også bor i deg.
6 Derfor påminner jeg deg, at du igjen oppflammer den nådegave som er i deg ved mine henders påleggelse.
7 For Gud har ikke gitt oss fryktens ånd, men krafts og kjærlighets og et sunt sinns ånd.
8 Skam deg derfor ikke ved vår Herres vitnesbyrd eller ved meg, hans bundne, men lid ondt med evangeliet ved Guds kraft,
9 han som har frelst oss og kalt oss med et hellig kall, ikke etter våre gjerninger, men etter sitt eget forsett og den nåde som er gitt oss i Kristus Jesus fra evige tider av,
10 men som nå er kunngjort ved vår frelser Jesu Kristi tilsynekomst, som har tilintetgjort døden og ført liv og uforgjengelighet fram i lyset ved evangeliet,
11 for hvilket jeg er utnevnt til forkynner og apostel og hedningers lærer.
12 På grunn av dette lider jeg dette, men jeg skammer meg ikke, for jeg vet på hvem jeg tror, og er viss på at han er mektig til å bevare det som han har betrodd meg, inntil den dagen.
13 Hold fast ved den rette form av de sunne ord som du har hørt av meg, i tro og kjærlighet i Kristus Jesus!
14 Bevar det gode som er betrodd deg, ved Den Hellige Ånd, som bor i oss!
15 Du vet dette, at alle i Asia har vendt seg fra meg; blant dem er Fygelus og Hermogenes.
16 Må Herren gi Onesiforus' hus barmhjertighet! For han har ofte forfrisket meg og ikke skammet seg over mine lenker.
17 Men da han var i Rom, søkte han svært ivrig etter meg og fant meg.
18 Må Herren gi ham å finne barmhjertighet hos Herren på den dagen! Og hvor meget han tjente meg i Efesus, vet du best.
KAPITTEL 2
Så bli da du, min sønn, sterk ved den nåde som er i Kristus Jesus,
2 og hva du har hørt av meg i mange vitners nærvær, betro det til pålitelige mennesker, som er dyktige til også å undervise andre!
3 Lid du da ondt som en god Jesu Kristi stridsmann!
4 Ingen som kriger innvikler seg i livets sysler, forat han kan behage den som har mottatt ham for strid.
5 Men om noen kjemper, blir han likevel ikke kronet, dersom han ikke kjemper på lovlig måte.
6 Den bonde som arbeider, skal først nyte fruktene.
7 Forstå hva jeg sier! For Herren skal gi deg forstand i alle ting!
8 Husk på Jesus Kristus, som er oppreist fra de døde, av Davids slekt, etter mitt evangelium,
9 for hvilket jeg lider ondt til den grad at jeg er bundet som en ugjerningsmann; men Guds Ord er ikke bundet.
10 Derfor tåler jeg alt for de utvalgtes skyld, for at også de skal få den frelse som er i Kristus Jesus, med evig herlighet.
11 Det er en troverdig tale; for dersom vi er døde med ham, skal vi også leve med ham;
12 dersom vi holder ut, skal vi også regjere med ham; dersom vi fornekter, skal han og fornekte oss;
13 dersom vi er utro, blir han likevel trofast; han kan ikke fornekte seg selv.
14 Påminn om disse ting og vitne for Herren at de ikke skal ligge i ordkrig, hvilket ikke er til noen nytte, men til fordervelse for dem som hører på det!
15 Studer for å vise deg selv godkjent for Gud, en arbeider som ikke behøver å skamme seg, som på en rett måte deler sannhetens Ord!
16 Men hold deg fra det vanhellige løse snakket! For slike går alltid videre i ugudelighet,
17 og deres ord vil ete om seg som kreft. Blant disse er Hymeneus og Filetus,
18 som har avveket fra sannheten, idet de sier at oppstandelsen allerede har funnet sted, og de omstyrter troen hos noen.
19 Guds faste grunnvoll står likevel og har dette segl: "Herren kjenner sine", og: "Hver den som nevner Kristi navn, må avstå fra utrettferdighet!"
20 Men i et stort hus er det ikke bare kar av gull og sølv, men også av tre og leire, og noen til ære, andre til vanære.
21 Dersom da noen holder seg ren fra disse, skal han være et kar til ære, helliget og nyttig for husbonden, beredt til all god gjerning.
22 Fly ungdoms-begjærene, men jag etter rettferdighet, tro, kjærlighet, fred med dem som påkaller Herren av et rent hjerte!
23 Men vis fra deg dåraktige og unyttige spørsmål, ettersom du vet at de føder strid!
24 Men en Herrens tjener må ikke ligge i strid, men være mild mot alle, skikket til å lære andre, i stand til å tåle ondt,
25 slik at han med saktmodighet tukter dem som setter seg imot, om Gud en gang vil gi dem omvendelse til sannhets erkjennelse,
26 og de kan komme til seg selv igjen fra djevelens snare, av hvem de er fanget til å gjøre hans vilje.
KAPITTEL 3
1 Men vit dette, at i de siste dager skal vanskelige tider komme!
2 For menneskene skal være egenkjærlige, pengegriske, stortalende, hovmodige, bespottere, ulydige mot foreldre, utakknemlige, vanhellige,
3 ukjærlige, uforsonlige, baktalere, umåtelige, umilde, uten kjærlighet til det gode,
4 forrædere, oppfarende, oppblåste, som elsker vellyst mer enn de elsker Gud,
5 som har gudsfryktens skinn, men fornekter dens kraft. Fly også disse!
6 For til dem hører de som sniker seg inn i husene og fanger kvinnfolk som er tynget ned i synder og drives av alle slags lyster,
7 som alltid lærer og aldri kan komme til sannhets erkjennelse.
8 Men likesom Jannes og Jambres sto imot Moses, slik står også disse imot sannheten; mennesker som er fordervet i sinnet og forkastelige med hensynt til troen.
9 Men de skal ikke får mer framgang, for deres vannvidd skal bli åpenbart for alle, likesom og de andre (to nevnte) ble.
10 Men du har etterfulgt min lære, min vandel, mitt forsett, min tro, min langmodighet, min kjærlighet, min tålmodighet,
11 mine forfølgelser, mine lidelser, slike som jeg opplevde i Antiokia, i Ikonium, i Lystra - hvilke forfølgelser jeg enn har utstått. Og Herren fridde meg fra dem alle!
12 Og alle som vil leve gudelig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt.
13 Men onde mennesker og bedragere går frem til det verre; de forfører og forføres.
14 Men bli du i det som du har lært, og som du er forvisset om, ettersom du vet av hvem du har lært det,
15 og ettersom du fra barndommen av kjenner Den Hellige Skrift, som kan gjøre deg vis til frelse ved troen på Jesus Kristus!
16 Hele Skriften er innblåst av Gud og nyttig til undervisning, til overbevisning, til gjenoppretting, til opptuktelse i rettferdighet,
17 for at det Guds menneske kan være fullkomment, dyktiggjort til all god gjerning.
KAPITTEL 4
1 Derfor vitner jeg for Gud og den Herre Jesus Kristus, som skal dømme levende og døde ved sin herlige tilsynekomst og sitt Rike:
2 Forkynn Ordet, stå fast i tide og i utide, overbevis, straff, forman med all langmodighet og undervisning!
3 For den tid skal komme da de ikke skal fordra den sunne lære, men etter sine egne lyster ta seg selv lærere i hopetall, ettersom deres ører klør,
4 og de skal vende ørene fra sannheten, men vende seg til fabler.
5 Men vær du årvåken i alle ting, lid ondt, gjør en evangelists gjerning, fullbyrd din tjeneste!
6 For jeg ofres allerede, og min bortgangs tid er for hånden.
7 Jeg har kjempet den gode strid, fullført løpet, bevart troen.
8 Forøvrig er rettferdighetens krone lagt til side for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg på den dagen, dog ikke bare meg, men også alle dem som har elsket hans tilsynekomst.
9 Gjør deg flid for snart å komme til meg!
10 For Demas har forlatt meg, fordi han hadde den nærværende verden kjær, og har dratt til Tessalonika; Kreskens har dratt til Galatia, Titus til Dalmatia.
11 Bare Lukas er hos meg. Ta Markus og bring ham med deg! For han er nyttig for meg i tjeneste.
12 Men Tykikus har jeg sendt til Efesus.
13 Når du kommer, da bring den reisekjortel med deg som jeg lot bli igjen i Troas hos Karpus, og bøkene, særlig dem som er skrevet på pergament!
14 Kobbersmeden Aleksander har gjort meg mye ondt; Herren betale ham etter hans gjerninger!
15 Vokt også du deg for ham! For han har stått hardt imot våre ord.
16 Ved mitt første forsvar møtte ingen meg, men alle forlot meg; gid det ikke tilregnes dem!
17 Men Herren stod hos meg og styrket meg, for at Ordets forkynnelse skulle bli fullbyrdet ved meg, og alle hedninger høre det; og jeg ble fridd fra løvens munn.
18 Og Herren vil fri meg fra all ond gjerning og frelse meg inn i sitt himmelske Rike; ham være ære i all evighet! Amen.
19 Hils Priska og Akvilas og Onesiforus' hus!
20 Erastus ble i Korint, men Trofimus etterlot jeg syk i Milet.
21 Gjør deg flid for å komme før vinteren! Eubulus og Pudens og Linus og Klaudia og alle brødrene hilser deg.
22 Den Herre Jesus Kristus**(x) være med din ånd! Nåden være med dere! Amen**(x).
Det andre brevet til Timoteus, som ble utpekt som den første tilsynsmann av forsamlingen av efesere, ble skrevet fra Rom, da Paulus ble framstilt for Cæsar Nero for annen gang**(x).
