BOKEN
Verdens mest kjente, leste og solgte bok, som vi kaller Bibelen (= boken), har vekket begeistring og harme, glede og frykt gjennom århundrene.
Den har vært fryktet av mange despoter, konger og tyranner, og var ergo bannlyst i mange land gjennom historien. Til og med de etablerte kirkesamfunn, med den romersk katolske kirke i spissen, så helst at kun presteskapet fikk tilgang til denne boken, fordi den så grundig forkynner at Gud og Jesus er de som styrer og bestemmer, og at konger, fyrster og politiske ledere kun skal adlydes dersom deres lover og bestemmelser ikke går imot Herrens eget ORD.
Utallige mennesker, sannsynligvis mange titalls millioner, har dødd som martyrer fordi de våget å ta denne boka på alvor.
Den har vært fryktet av mange despoter, konger og tyranner, og var ergo bannlyst i mange land gjennom historien. Til og med de etablerte kirkesamfunn, med den romersk katolske kirke i spissen, så helst at kun presteskapet fikk tilgang til denne boken, fordi den så grundig forkynner at Gud og Jesus er de som styrer og bestemmer, og at konger, fyrster og politiske ledere kun skal adlydes dersom deres lover og bestemmelser ikke går imot Herrens eget ORD.
Utallige mennesker, sannsynligvis mange titalls millioner, har dødd som martyrer fordi de våget å ta denne boka på alvor.
Mange kaller i dag denne boken for en eventyrbok, uten å ane kraften i disse hellige skrifter.
Bibelen består av 66 bøker/brev, skrevet av dusinvis ulike forfattere, gjennom en periode på minst et par tusen år.
Skriften har en rød tråd fra begynnelse til slutt, som handler om hvordan Gud, Jahve, Skaperen, har kommunisert og agert i forhold til menneskene, som Han skapte i sitt eget bilde.
Det er 2 hoved-deler i Bibelen: Det gamle testamente (GT) og Det nye testamente (NT).
Israels folk, hebreerne, ofte omtalt som jødene, har bragt oss først det gamle testamentet, omtalt i det nye testamentet som Moses, Loven, Salmene og Profetene - eller rett og slett Skriftene. Mesteparten av denne boksamlingen ble opprinnelig skrevet på hebraisk (et avsnitt i Daniels bok er skrevet på arameisk).
Israels, og etterhvert jødenes skriftlærde (da de fleste stammene av Israel ble fordrevet fra det hellige land pga deres synd) har gjennom flere tusen år sørget for å kopiere denne hellige skriften gjennom et fanatisk strengt syn på bokstavenes hellighet.
Denne tradisjonen har brakt oss GT's tekst på hebraisk. Denne teksten ble lagt til grunn for den første trykte GT-utgaven i middelalderen. Martin Luthers bibeloversettelse bygger i GT på disse skriftene, det samme gjør King James utgaven av 1611 og alle protestantiske bibeloversettelser før ut på 1800-tallet.
I tillegg har man en gammel gresk oversettelse av GT som kalles Septuaginta. Denne har vært mye i bruk blant kristne kirker, og er en god veileder for å forstå og tolke de hebraiske tekstene.
Da jøden Jesuah, på gresk språk uttalt iesus, ble født og framstod som en lærer og messias i Israel for ca. to tusen år siden, ble skriftene som er samlet i Det nye testamentet - NT -resultatet.
NT er skrevet hovedsaklig av Jesu nærmeste disipler samt den skriftlærde Paulus og legen Lukas. NT er skrevet på oldtids-gresk, såkalt koine-gresk.
NT er skrevet hovedsaklig av Jesu nærmeste disipler samt den skriftlærde Paulus og legen Lukas. NT er skrevet på oldtids-gresk, såkalt koine-gresk.
Gresk var det rådende litterære språket i Romerriket, selv om romerne selv brukte latin til daglig.
NT ble skrevet for å vitne for hele verden hva Jesuah hadde sagt og gjort, derfor ble det skrevet på gresk, som da var et litterært verdensspråk.
Alle skrifter i det vi kaller Det nye testamentet, var sluttført rundt ca. 100 e.Kr, selv om en del vantro forskere har forsøkt å forvrenge dette for å ta autoriteten bort fra disse skriftene.
Mens jødedommen og dens hellige skrifter stort sett hadde fått være i fred, ettersom jødene ikke drev noen aktiv form for misjonering opp gjennom historien, ble det noe annet mht NT.
Jesuahs lære spredde seg som ild i tørt gress rundt om i regionen, og skriftene fra apostlene og troverdige øyenvitner som fulgte Jesuahs lære, ble nøkkelen til å sementere hva som var ekte kristen tro.
Mange såkalte vranglærere stod på for å dreie troen i andre retninger. Noen forsøkte å få Moseloven med dens bud og forskrifter til å gjøre come-back og prege kristendommen som bredte seg til hedningene, med blant annet omskjæring og påbud om å følge de rigide reglene for mat, helligdager osv. som jødene var kjent for.
Andre forsøkte å blande kristendommen med gresk filosofi.
Gnostikerne mfl. elsket å blande sammen kristendom med Platons filosofi.
Gnostikerne mfl. elsket å blande sammen kristendom med Platons filosofi.
Det var duket for en kamp med falske predikanter og falske skrifter i omløp.
Apostelen Johannes var den eneste av Jesu opprinnelige apostler som døde en naturlig død. Han levde til år 95 e.Kr.
Det er mye som tyder på at han, gjennom de kristne i Antiokia, var med på å etablere hva som var den rette kristne lære, rettesnor, eller kanon, som det kalles i teologien.
Så når en del personer i dag påstår at det var Kontantin den store (forfalskeren) som i kraft av å være romersk keiser bestemte hva som skulle være kanoniske skrifter i Bibelen på 300-tallet, så er det en ekstrem forenkling av problematikken.
Konstantin, som faktisk ikke var en sann kristen, ønsket å bruke kristendommen som en basis for å forme Romerriket på en ny religiøs såkalt kristen katolsk plattform. Han var en dreven og kynisk politiker som forstod hvor majoriteten av de kristne teologene stod, og hva de mente. Men om det finnes en Gud, og om Han er den som omtales i Bibelen, så er det ganske grei skuring å tro at den Bibelen vi har i dag, ble til pga Guds styring, ikke pga Konstantin. Dersom Bibelen slik vi kjenner den ble skapt av den katolske kirke, hvorfor hatet de den så lenge, drepte så mange som leste den og trodde den? Bibelen ble ikke tillatt å lese og å eie for legfolk (personer uten teologisk utdannelse) innenfor den katolske kirke før 1958. Og de er IKKE tillatt å lese protestantiske utgaver, såsom King James utgaven. Neida, de har kun lov å lese katolske bibelutgaver som har diverse fotnoter og forklaringer som vil "hjelpe" katolske bibel-lesere til å forbli gode katolikker og ikke reformere seg når de leser Ordet.
Apostelen Johannes var den eneste av Jesu opprinnelige apostler som døde en naturlig død. Han levde til år 95 e.Kr.
Det er mye som tyder på at han, gjennom de kristne i Antiokia, var med på å etablere hva som var den rette kristne lære, rettesnor, eller kanon, som det kalles i teologien.
Så når en del personer i dag påstår at det var Kontantin den store (forfalskeren) som i kraft av å være romersk keiser bestemte hva som skulle være kanoniske skrifter i Bibelen på 300-tallet, så er det en ekstrem forenkling av problematikken.
Konstantin, som faktisk ikke var en sann kristen, ønsket å bruke kristendommen som en basis for å forme Romerriket på en ny religiøs såkalt kristen katolsk plattform. Han var en dreven og kynisk politiker som forstod hvor majoriteten av de kristne teologene stod, og hva de mente. Men om det finnes en Gud, og om Han er den som omtales i Bibelen, så er det ganske grei skuring å tro at den Bibelen vi har i dag, ble til pga Guds styring, ikke pga Konstantin. Dersom Bibelen slik vi kjenner den ble skapt av den katolske kirke, hvorfor hatet de den så lenge, drepte så mange som leste den og trodde den? Bibelen ble ikke tillatt å lese og å eie for legfolk (personer uten teologisk utdannelse) innenfor den katolske kirke før 1958. Og de er IKKE tillatt å lese protestantiske utgaver, såsom King James utgaven. Neida, de har kun lov å lese katolske bibelutgaver som har diverse fotnoter og forklaringer som vil "hjelpe" katolske bibel-lesere til å forbli gode katolikker og ikke reformere seg når de leser Ordet.
Heldigvis er det slik at den store majoritet av gamle greske håndskrifter ble skrevet av sanne kristne. Disse håndskriftene ble skrevet med små greske bokstaver, og var grunnlaget for det vi kaller textus receptus - den overleverte teksten, som ble brukt både av humanisten Erasmus av Rotterdam som trykket det første greske NT, og av protestantiske kristne såsom John Wycliff, Martin Luther, William Tyndale, Jean Calvin og de aller fleste andre teologer som respekterte og trodde at Bibelen var Guds inspirerte ord.
Likevel, det fantes også i begynnelsen av den kristne æra noen som hadde interesse av å gripe inn i denne produksjonen av håndskrifter og levere redigerte skrifter. Derfor finnes det noen varianter i tekstmaterialet.
Hovedkilden til disse såkalte korrumperte manuskriptene finner vi i Alexandria, Egypt. En viktig person i denne sammenheng er den såkalte kirkefaderen Origines.
Ifølge the Trinitarian Bible Society i England, er han skyldig i mange endringer, og da ikke minst ved at han fjernet en del ord i 1. Johannes brev kap. 5:7-8 for å skjule det man kaller treenighets verset (eller: det johanittiske komma, se egen artikkel om det på min side).
Origenes var leder for et skriptorium i Alexandria, der man masseproduserte bøker, ikke minst bibelske bøker. Han var meget produktiv i sine teologiske studier, og laget flere fantastiske bibelske verker, et av dem kalt Hexapla.
Men den gode Martin Luther sa at de fleste såkalte Kirkefedre heller burde bli kalt Kirkebabyer.
Det later til at moderne teologer har lagt sin elsk på de dårligste tekst-utgavene, de som ikke samstemmer med den overveldende mengden av bibel-manuskripter som faktisk samstemmer. To av dem kan nevnes her: Codex Sinaticus og Codex Vaticanus.
Begge disse gamle, flotte håndskriftene som er skrevet på geiteskinn med store bokstaver, har sin opprinnelse fra Alexandria.
Da Eusebius Hieronymus Sophronius (Jerome kalles han på engelsk) fikk i oppdrag av den romerske keiser å skaffe til veie 50 flotte komplette bibler, valgte han å hente dem fra Alexandria. Dermed var grunnlaget lagt for at katolikkenes latinske bibel-utgave, kalt Vulgata, hadde et dårlig tekst-grunnlag.
Det jeg deler her er ikke noe jeg har funnet på internett i det siste. Dette er hardt tilegnet kunnskap som jeg skaffet meg på slutten av 80-tallet og utover på -90 tallet.
Men jeg sitter nå på øya Mindanao i Filippinene, og har ikke tilgang til de bøker og oppslagsverk som ligger hjemme i Norge, så alt her må taes for hva det er: gamle minner. Du kan selv bruke internett og søke i materien, men husk at på internett finner man alt fra sannhet til løgn, så bruk nettvett.
Likevel, det fantes også i begynnelsen av den kristne æra noen som hadde interesse av å gripe inn i denne produksjonen av håndskrifter og levere redigerte skrifter. Derfor finnes det noen varianter i tekstmaterialet.
Hovedkilden til disse såkalte korrumperte manuskriptene finner vi i Alexandria, Egypt. En viktig person i denne sammenheng er den såkalte kirkefaderen Origines.
Ifølge the Trinitarian Bible Society i England, er han skyldig i mange endringer, og da ikke minst ved at han fjernet en del ord i 1. Johannes brev kap. 5:7-8 for å skjule det man kaller treenighets verset (eller: det johanittiske komma, se egen artikkel om det på min side).
Origenes var leder for et skriptorium i Alexandria, der man masseproduserte bøker, ikke minst bibelske bøker. Han var meget produktiv i sine teologiske studier, og laget flere fantastiske bibelske verker, et av dem kalt Hexapla.
Men den gode Martin Luther sa at de fleste såkalte Kirkefedre heller burde bli kalt Kirkebabyer.
Det later til at moderne teologer har lagt sin elsk på de dårligste tekst-utgavene, de som ikke samstemmer med den overveldende mengden av bibel-manuskripter som faktisk samstemmer. To av dem kan nevnes her: Codex Sinaticus og Codex Vaticanus.
Begge disse gamle, flotte håndskriftene som er skrevet på geiteskinn med store bokstaver, har sin opprinnelse fra Alexandria.
Da Eusebius Hieronymus Sophronius (Jerome kalles han på engelsk) fikk i oppdrag av den romerske keiser å skaffe til veie 50 flotte komplette bibler, valgte han å hente dem fra Alexandria. Dermed var grunnlaget lagt for at katolikkenes latinske bibel-utgave, kalt Vulgata, hadde et dårlig tekst-grunnlag.
Det jeg deler her er ikke noe jeg har funnet på internett i det siste. Dette er hardt tilegnet kunnskap som jeg skaffet meg på slutten av 80-tallet og utover på -90 tallet.
Men jeg sitter nå på øya Mindanao i Filippinene, og har ikke tilgang til de bøker og oppslagsverk som ligger hjemme i Norge, så alt her må taes for hva det er: gamle minner. Du kan selv bruke internett og søke i materien, men husk at på internett finner man alt fra sannhet til løgn, så bruk nettvett.
Bibelforlag og utgivere har i mer enn hundre år stort sett valgt å følge disse avvikene som man stort sett finner i de 2 omtalte kodexene der de forekommer, som for å problematisere Bibel-tekstenes autoritet.
Når man ser hva mange av disse teologene har stått for, er det skremmende at de i det hele tatt har gått inn i et slikt arbeide. Westcott og Horst er et par av dem.
De eldste protestantiske biblene ble oversatt av gudfryktige teologer og professorer, mens moderne bibelutgaver synes å være preget av vantro og tvil. Dette smitter over både på selve oversettelsene, men ikke minst på valget av grunntekst. Man har nemlig konstruert et vell av ulike trykte greske NT siden rundt 1870.
Istedet for å følge den kristne lære om at Guds Ord er åpenbart i Bibelen, og at dette Ordet er beskyttet og renset, overlevert på en troverdig måte fra generasjon til generasjon, slik at vi som kristne kan stole på at det vi leser i Bibelen er i samsvar med det opprinnelige budskapet, så har nå horder av liberale teologer trumfet gjennom sine holdninger og sine agendaer.
Istedet for å følge den kristne lære om at Guds Ord er åpenbart i Bibelen, og at dette Ordet er beskyttet og renset, overlevert på en troverdig måte fra generasjon til generasjon, slik at vi som kristne kan stole på at det vi leser i Bibelen er i samsvar med det opprinnelige budskapet, så har nå horder av liberale teologer trumfet gjennom sine holdninger og sine agendaer.
Bibelen forteller oss at Gud ofte har grepet inn i historien, på overnaturlig vis:
Skapelsen, Storflommen, Israels folks forløsning fra Egypt, Jesu vandring på vannet og oppvekking av døde etc
Alt dette blir i dag forkastet som myter og sagn av de offentlig utnevnte bibelforskere og teologer i vår del av verden.
PERSONLIGE REAKSJONER
Jeg gjorde opprør mot dette da jeg ble opplyst om problematikken på slutten av 80-tallet, og satte i gang med min egen private oversettelse av Bibelen.
At King James Bibelen var den beste på engelsk, var jeg klar over. Men jeg fant ut at også i Norge har vi hatt gode, troverdige bibler gjennom århundrene.
Generelt kan man si at alle bibler som kom ut før 1904, stort sett følger den masoretiske teksten og den greske overleverte tekst som reformatorene brukte - populært kalt TEXTUS RECEPTUS.
Jeg har lest og studert både den Bibelen som det norske Bibelselskapet gav ut på slutten av 1800-tallet, og den langt mer utbredte bibelen som har ordene: "Trykket på det Britiske og Udenlanske Bibelselskaps bekostning" både på utsiden og på første side innvendig. Jeg har flere av dem i min bokhylle: 1865, 1867 og 1883 utgavene. Identiske.
I tillegg fikk jeg tak i et NT fra 1744, som også har vært til nytte. Dette var utgitt av det Jarlsbergske kirkesamfunn i 1890 om jeg ikke husker helt feil. Jeg har boka liggende i Norge.
I tillegg fikk jeg tak i et NT fra 1744, som også har vært til nytte. Dette var utgitt av det Jarlsbergske kirkesamfunn i 1890 om jeg ikke husker helt feil. Jeg har boka liggende i Norge.
Jeg kom ganske snart fram til at den britisk sponsede utgaven var mest troverdig og anvendbar ut fra mitt teologiske ståsted. Jeg kjøpte et par slike utgaver, og tok alltid en av dem med meg på møter for å sjekke ut hva som stod i denne sanne bibelen, istedet for de forfalskede og utvannede biblene som da var i bruk.
Til stor irritasjon for min daværende pastor, Arnfinn Clementsen, i Karisma Senter. Han opplevde det hele som forstyrrende. Jeg forstår han selvsagt, men som en bibel-fanatiker hadde jeg intet annet valg, kjære Clementsen.
Til stor irritasjon for min daværende pastor, Arnfinn Clementsen, i Karisma Senter. Han opplevde det hele som forstyrrende. Jeg forstår han selvsagt, men som en bibel-fanatiker hadde jeg intet annet valg, kjære Clementsen.
Jeg er ikke interessert i å bruke bibler som er klusset med, som mangler mange ord og vers! Det er mitt testamente fra Herren, og jeg vil lese ALT som står skrevet.
MIN EGEN OVERSETTELSE
I ren frustasjon begynte jeg å lager min egen oversettelse av Bibelen - og da med utgangspunkt i den gamle dansk-norske 1800 talls utgaven med gotiske bokstaver. Jeg jobbet med Salmenes bok, og med NT.
Folk lo av meg og hånet meg på den tiden, men jeg fikk i hvertfall gjort grundige bibelstudier. Jeg benyttet meg av 1978 utgaven, som tross alt var den jeg var mest vant med, men som også har flest mangler. Så brukte jeg 1988 utgaven, Den hellige Skrift, som referanse for hvordan man hadde valgt å oversette. I tillegg benyttet jeg selvsagt Studiebibelen, King James utgaven på engelsk, den svenske 1917 utgaven, og Amplified bible. Jeg kjøpte også den hebraiske teksten i en studiebibel-utgave med engelsk tekst, samt at jeg kjøpte Stephens Textus Receptus med engelsk oversettelse.
Strongs Concordance ble også flittig brukt, og denne svære slegga av en bok ligger fortsatt i min bokhylle i Norge sammen med alle de andre bøkene jeg her har nevnt.
Strongs Concordance ble også flittig brukt, og denne svære slegga av en bok ligger fortsatt i min bokhylle i Norge sammen med alle de andre bøkene jeg her har nevnt.
I det hele tatt følte jeg at jeg utrustet med dette kunne klare å lage en oversettelse som ville være bedre enn det som da var tilgjengelig.
Men da dette tok enormt lang tid, og det ofte kom spørsmål om hvordan jeg, som ikke er professor i hebraisk eller gresk, og knapt kan lese og skrive gresk (selv om jeg i etterkant har studert gresk på Misjons-høgskolen i Stavanger på et meget grunnleggende nivå), kunne våge å lage en slik oversettelse, bestemte jeg meg for i mye større grad å fokusere på den gamle danske utgaven. Jeg har da en autoritet i de teologer som produserte den oversettelsen i sin tid. Utfordringen min ble da mye enklere, nemlig å få omgjort denne gamle teksten til forståelig norsk.
Det som forundret meg, var hvor lite interessert pastorer og predikanter, ja til og med lekfolk, var i dette med ulikheter i bibelutgavene.
Av og til lurer jeg på om de virkelig elsker Guds Ord og er interessert i å finne sannheten, eller om de bare seiler fram i sin religiøse karriere.
Ingen profet blir tatt imot på sitt hjemsted, sa Jeshuah, og det viste seg å stemme for mitt vedkommende også.
Sørlendinger og østlendinger samt noen bergensere var langt mer åpne for det jeg hadde funnet ut, enn mine egne trosfeller i Stavanger. Da snakker jeg om de på ledernivå.
Det som forundret meg, var hvor lite interessert pastorer og predikanter, ja til og med lekfolk, var i dette med ulikheter i bibelutgavene.
Av og til lurer jeg på om de virkelig elsker Guds Ord og er interessert i å finne sannheten, eller om de bare seiler fram i sin religiøse karriere.
Ingen profet blir tatt imot på sitt hjemsted, sa Jeshuah, og det viste seg å stemme for mitt vedkommende også.
Sørlendinger og østlendinger samt noen bergensere var langt mer åpne for det jeg hadde funnet ut, enn mine egne trosfeller i Stavanger. Da snakker jeg om de på ledernivå.
Bibelen er ikke en roman, ei heller en vanlig historiebok. Den er norm for liv og lære, den eneste autoritet i så måte for kristne mennesker. Derfor er det ikke om å gjøre å lage den så lettlest som mulig.
Jeg fant ut at den gamle danske utgaven hadde et mer komplisert språkbilde, men dette gir også et lang rikere utbytte av å studere tekstene.
Mens Det norske bibelselskapet har valgt å produsere lettleste oversettelser, (noe jeg roser dem for), ønsker jeg å ha en bibel som er litt tyngre, men som da også kan belyse Ordet og budskapet på en sterkere måte. Du må med andre ord bruke HJERNEN din på en helt annen måte for å analyser, forstå og verdsette dybdene i teksten.
Da jeg fikk mitt første barn i 1994, ble dette prosjektet lagt på hyllen. Sist jeg jobbet med det, var i 1995, nå skriver vi 2018.
Jeg har valgt å legge ut noe av arbeidet mitt, slik at folk som er glad i Bibelen, forhåpentligvis kan finne inspirasjon og lære mer ved å lese Lodes versjon.
Så håper jeg å kunne fortsette arbeidet med BOKEN i årene som kommer.
