Her kommer en smakebit av den oversettelse jeg jobbet med for mange år siden, for å bringe tilbake en bibel på norsk språk som følger den gamle bibeltradisjonen og dens grunntekst.
Bygget
på den uforfalskede greske grunnteksten,"Textus Receptus"
(Den mottatte/godkjente tekst) som er representert ved 80-95% av alle
greske nytestamentlige håndskrifter, en tekst som har vært i
uavbrutt bruk gjennom hele kirkehistorien, og som har vært benyttet
i alle bibelutgaver som kom ut før 1904 i Norge.
John
Kjetil Lode, 1995
FORKLARING
TIL SYMBOLER: Når en betydelig variasjon forekommer i denne teksten
i forhold til Bibelselskapets 1978/85 oversettelse eller Norsk Bibel
A/S 1988 oversettelse, markeres dette av og til med at stedet blir
understreket. Dersom variasjoner skyldes greske manuskripter som
disse bibelutgavene bygger på, markeres dette i tillegg med (x), (f)
eller (t). Symbolet (x) betyr at ordet/ordene mangler i -78,
symbolisert med * og/eller i -88/1930, men da symbolisert med **. På
samme måte betyr (f) at det har skjedd en forandring i den greske
tekst som den aktuelle oversettelse bygger på, i forhold til Textus
Receptus (T.R). Symbolet (t) betyr at bibeloversettelsen som det
henvises til her har tillegg som ikke finnes i T.R. - som vi mener er
Guds bevarte Ord gjennom en uavbrutt overlevering fra generasjon til
generasjon.
Copyright John Kjetil Lode. Forbudt å kopiere og ellers på andre måter å benytte dette materialet uten tillatelse av copyright innehaver.
DETTE
ER EN FORELØPIG PRØVEUTGAVE SOM ER UNDER REVIDERING.
EVANGELIET IFØLGE MATTEUS
KAPITTEL 1
(Kristi slektsregister (1-17). Hans unnfangelse av Den Hellige Ånd, navn og fødsel av jomfru Maria (18-25).)
1 Jesu Kristi, Davids sønns, Abrahams sønns slekts bok.
2 Abraham avlet Isak; og Isak avlet Jakob; og Jakob avlet Juda og hans brødre.
3 Og Juda avlet Peres og Serah med Tamar; og Peres avlet Hesron; og Hesron avlet Ram.
4 Og Ram avlet Aminadab; og Aminadab avlet Nahson; og Nahson avlet Salmon.
5 Og Salmon avlet Boas med Rahab; og Boas avlet Obed med Rut; og Obed avlet Isai.
6 Og Isai avlet kong David; og David avlet Salomo med Urias' hustru.
7 Og Salomo avlet Rehabeam; og Rehabeam avlet Abia; og Abia avlet Asa.
8 Og Asa avlet Josafat; og Josafat avlet Joram; og Joram avlet Ussias.
9 Og Ussias avlet Jotam; og Jotam avlet Akas; og Akas avlet Esekias.
10 Og Esekias avlet Manasse; og Manasse avlet Amon; og Amon avlet Josias.
11 Og Josias avlet Jekonja og hans brødre ved den babylonske utlendighets tid.
12 Men etter at den babylonske utlendighet var begynt, avlet Jekonja Sealtiel; og Sealtiel avlet Serubabel.
13 Og Serubabel avlet Abiud; og Abiud avlet Eljakim; og Eljakim avlet Asor.
14 Og Asor avlet Sadok; og Sadok avlet Akim; og Akim avlet Eliud.
15 Og Eliud avlet Eleasar; og Eleasar avlet Mattan; og Mattan avlet Jakob.
16 Og Jakob avlet Josef, Marias mann; av henne er Jesus født, han som kalles Kristus.
17 Altså er alle ledd fra Abraham inntil David fjorten ledd, og fra den babylonske utlendighet inntil Kristus fjorten ledd.
18 Men Jesu Kristi fødsel gikk til slik: Da Maria, hans mor, var blitt trolovet med Josef, viste det seg at hun, før de kom sammen, var gravid ved Den Hellige Ånd.
19 Men Josef, hennes mann, som var rettferdig, og som ikke offentlig ville føre skam over henne, ville hemmelig skille seg fra henne.
20 Men idet han tenkte på det, se da åpenbartes
Herrens engel for ham i en drøm og sa: "Josef, Davids sønn! Frykt ikke for å ta til deg din hustru Maria; for det som er avlet i henne, er av Den Hellige Ånd.
21 Men hun skal føde en sønn, og du skal kalle hans navn Jesus; for han skal frelse sitt folk fra deres synder."
22 Men alt dette skjedde for at det skulle oppfylles som er sagt av Herren ved profeten, som sier:
23 "Se, en jomfru skal
bli gravid og føde en sønn, og man skal kalle hans navn Immanuel, som betyr: Gud med oss."
24 Men da Josef våknet opp av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde befalt ham; og han tok til seg sin hustru.
25 Og han holdt seg ikke til henne inntil hun hadde født sin sønn, den førstefødte**(x), og kalte hans navn JESUS.
KAPITTEL 2
(Kristus tilbes av de vise (1-12), flykter til Egypt, (13-15). Herodes lar barna i Betlehem drepe (16-18). Jesus kommer til Nasaret (19-23).)
1 Men da Jesus var født i Betlehem, i kong Herodes dager, se da kom det vismenn fra Østen til Jerusalem og sa:
2 "Hvor er den jødenes konge som er født? For vi har sett hans stjerne i Østen, og er kommet for å tilbe ham."
3 Men da kong Herodes hørte det ble han forferdet, og hele Jerusalem med ham.
4 Og da han hadde samlet sammen alle yppersteprestene og de skriftlærde blant folket, spurte han dem ut om hvor Kristus skulle
fødes.
5 Og de sa til ham: "I
Betlehem i Judea; for det er skrevet slik ved profeten:
6 'Og du Betlehem i Juda land er på ingen måte den ringeste iblant Judas fyrster; for av deg skal utgå en fyrste som skal være mitt folk Israels hyrde.'"
7 Da kalte Herodes de vise til seg i hemmelighet og spurte dem nøye ut om tiden når stjernen hadde latt seg vise.
8 Og han sendte dem til Betlehem og sa: "Gå avsted og spør nøye ut om barnet; men når dere har funnet det, da fortell meg det for at jeg også kan komme og tilbe det."
9 Og da de hadde hørt
kongen, drog de bort; og se, stjernen som de hadde sett i Østen gikk foran dem inntil den kom og stod over (stedet) der hvor barnet var.
10 Og da de så stjernen ble de over all måte glade.
11 Og de gikk inn i huset og fant barnet med dets mor Maria, falt ned og tilbad det, og åpnet sine skrin og ofret gaver til det: gull og røkelse og myrra.
12 Og da de var blitt advart av Gud i en drøm at de ikke skulle vende tilbake til Herodes, drog de via en annen vei bort til sitt land.
13 Men da de var dratt bort, se da åpenbarte
Herrens engel seg for Josef i en drøm og sa: "Stå opp, ta barnet og dets mor og flykt til Egypt, og bli der inntil jeg gir deg beskjed; for Herodes vil lete etter barnet for å drepe det!"
14 Og han stod opp, tok barnet og dets mor om natten og drog bort til Egypt.
15 Og han ble der inntil Herodes var død, for at det skulle oppfylles som var sagt av Herren ved profeten, som sier: "Jeg kalte min sønn ut fra Egypt."
16 Da Herodes så at han var blitt lurt av de vise ble han meget harm, og sendte bud og lot slå i hjel alle guttebarn som var i Betlehem og i alle dens omegner, fra to år og under, etter den tid som han hadde nøye utspurt av de vise.
17 Da ble det oppfylt som er sagt ved profeten Jeremia, som sier:
18 "I Rama ble en røst hørt, gråt og skrik og sterke hyl; Rakel gråt over sine barn og ville ikke la seg trøste, for de er ikke lenger i live."
19 Men da Herodes var død, se da åpenbarte Herrens engel seg for Josef i en drøm i Egypt og sa:
20 "Stå opp, ta barnet og dets mor og dra til Israels land; for de er døde, som søkte etter barnets liv."
21 Og han stod opp, tok barnet og dets mor og kom til Israels land.
22 Men da han hørte at Arkelaus regjerte i Judea i sin far Herodes' sted, fryktet han for å komme dit; men han ble advart av Gud i en drøm og drog til Galileas trakter.
23 Og han kom og bodde i en by som heter Nasaret, for at det skulle oppfylles som er sagt ved profetene, at han skal kalles nasaréer.
KAPITTEL 3
(Johannes forkynner, døper, formaner (1-12). Jesus døpes av Johannes (13-17).)
1 Men i de samme dager stod Johannes døperen frem, som forkynte i Judeas ørken og sa:
2 "Omvend dere; for himlenes Rike er kommet nær!"
3 For han er den som profeten Jesaja har talt om, som sier: "Det er hans røst som roper i ørkenen: 'Forbered Herrens vei, gjør hans stier rette!'"
4 Og Johannes, han hadde sine klær av kamelhår og et lærbelte om sitt liv, og hans mat var gresshopper og vill honning.
5 Da gikk Jerusalem ut til ham, og hele Judea og hele landet omkring Jordan.
6 Og de ble døpt av ham i Jordan, de som bekjente sine synder.
7 Men da han så mange fariseere og sadukkeere komme til hans dåp, sa han til dem: "Ormeyngel! Hvem viste dere hvordan dere skulle flykte fra den kommende vrede?
8 Bær derfor omvendelsens verdige frukter,
9 og tenk ikke at dere ville si ved dere selv: 'Vi har Abraham til far'; for jeg sier dere at Gud kan oppvekke Abraham barn av disse steinene!
10 Men øksen ligger og er allerede ved roten av trærne; derfor skal hvert tre som ikke bærer god frukt hugges av og kastes i ilden!
11 Jeg døper dere vel med vann til omvendelse; men den som kommer etter meg er sterkere enn meg, hvems sko jeg ikke er verdig å bære; han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild!
12 Hans kasteskovl er i hans hånd, og han skal gjennomrense sin låve og samle sin hvete i låven; men agnene skal han brenne opp med uslokkelig ild!"
13 Da kom Jesus fra Galilea til Jordan til Johannes for å bli døpt av ham.
14 Men Johannes nektet ham det sterkt og sa: "Jeg behøver å bli døpt av deg, og du kommer til meg?"
15 Men Jesus svarte og sa til ham: "La det skje nå! For slik sømmer det seg for oss å oppfylle all rettferdighet." Da lot han det skje ham.
16 Og da Jesus var døpt, steg han straks opp av vannet; og se, himlene ble åpnet for ham, og han så Guds Ånd fare ned som en due og komme over ham.
17 Og se, det kom en røst fra himlene som sa: "Denne er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag!"
KAPITTEL 4
(Jesus fristes av djevelen (1-11), drar fra Judea og bor i Kapernaum (12-16), forkynner (17), kaller sine apostler (18-22), underviser og helbreder (23-25).)
1 Da ble Jesus ført av Ånden til ørkenen, for å fristes av djevelen.
2 Og da han hadde fastet i førti dager og førti netter, ble han til slutt sulten.
3 Og fristeren gikk til ham og sa: "Er du Guds Sønn, da si at disse steinene skal bli til brød!"
4 Men han svarte og sa: "Det er skrevet: 'Mennesket lever ikke alene ved brød, men ved hvert ord som utgår gjennom Guds munn!'"
5 Da tok djevelen ham med seg til den hellige by og satte ham på templets tinde og sa til ham:
6 "Er du Guds Sønn, så kast deg selv ned; for det er skrevet: 'Han skal gi sine engler befaling om deg, og de skal bære deg på hendene, for at du ikke skal støte din fot på noen stein!'"
7 Da sa Jesus til ham: "Det er også skrevet: 'Du skal ikke friste Herren din Gud!'"
8 Igjen tok djevelen ham med seg opp på et overmåte høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet, og sa til ham:
9 "Alt dette vil jeg gi deg, om du vil falle ned og tilbe meg."
10 Da sa Jesus til ham: "Gå du bort, Satan! For det er skrevet: 'Du skal tilbe Herren din Gud og tjene ham alene!'"
11 Da forlot djevelen ham; og se, engler kom til ham og tjente ham.
12 Men da Jesus**(f-88) hørte at Johannes var arrestert, drog han til Galilea.
13 Og da han hadde forlatt Nasaret kom han og bodde i Kapernaum, det som ligger ved sjøen på Sebulons og Naftalis grenser,
14 for at det skulle bli oppfylt som er sagt ved profeten Jesaja, som sier:
15 "Sebulons land og Naftalis land ved havets vei på denne siden av Jordan, hedningenes Galilea,
16 det folk som satt i mørke, har sett et stort lys, og de som satt i dødens land og skygge, for dem er et lys gått opp."
17 Fra den tid begynte Jesus å forkynne og si:"Omvend dere, for himlenes Rike er kommet nær!"
18 Men da Jesus**(f-88) vandret ved den galileiske sjøen så han to brødre -
Simon, som kalles Peter, og Andreas, hans bror, som kastet garn i sjøen - for de var fiskere.
19 Og han sa til dem: "Følg etter meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!"
20 Og de forlot straks garnene og fulgte ham.
21 Og da han gikk videre derfra så han to andre brødre - Jakob, Sebedeus' sønn, og Johannes, hans bror, i båten med deres far Sebedeus, i ferd med å bøte sine garn; og han kalte dem.
22 Og de forlot straks
båten og faren sin og fulgte ham.
23 Og Jesus gikk omkring i hele Galilea, underviste i synagogene deres og forkynte Rikets evangelium, og helbredet enhver sykdom og enhver fysisk svakhet blant folket.
24 Og ryktet om ham kom ut over hele Syria, og de førte til ham alle dem som hadde ondt, som var plaget av alle slags sykdommer og lidelser, og de som var besatte av demoner, og månesyke og lamme; og han helbredet dem.
25 Og mye folk fulgte ham -fra Galilea og Dekapolis og Jerusalem og Judea og fra den andre siden av Jordan.
KAPITTEL 5
(Jesus underviser på berget hvilke mennesker som er salige (1-12); formaner apostlene (13-16); taler om loven (17-20); forklarer noe av det femte bud (21-26); av det sjette (27-32), av det andre (33-37); innskjerper kjærlighet til fiender (38-48).)
1 Men da han så folket, gikk han opp på berget; og da han hadde satt seg, gikk hans disipler til ham.
2 Og han åpnet sin munn og sa:
3 "Salige er de fattige i ånden, for himlenes Rike er deres.
4 Salige er de som sørger, for de skal trøstes.
5 Salige er de saktmodige, for de skal arve jorden.
6 Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdighet, for de skal mettes.
7 Salige er de barmhjertige, for de skal vederfares barmhjertighet.
8 Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.
9 Salige er de fredsommelige, for de skal kalles Guds barn.
10 Salige er de som lider forfølgelse for rettferdighets skyld, for himlenes Rike er deres.
11 Salige er dere når man spotter og forfølger dere og sier alt slags ondt imot dere for min skyld, og det er løgn.
12 Gled og fryd dere, for deres lønn skal være stor i himlene! For slik har de forfulgt profetene som var før dere.
13 Dere er jordens salt; men om saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med? Det duger ikke lenger til noe, bortsett fra å kastes ut og nedtråkkes av menneskene.
14 Dere er verdens lys; den by som ligger på et fjell kan ikke skjules.
15 Man tenner heller ikke et lys og setter det under en bøtte, men i en lysestake, så det skinner for alle dem som er i huset.
16 La så deres lys skinne for menneskene så de ser deres gode gjerninger og ærer deres Far, som er i himlene.
17 Dere skal ikke tro at jeg er kommet for å oppløse loven eller profetene; jeg er ikke kommet for å oppløse, men for å oppfylle!
18 For sannelig sier jeg dere: Inntil himlene og jorden forgår, skal ikke engang den minste bokstav eller en tøddel forgå av loven, før de ting skal skje, alle sammen!
19 Derfor, den som bryter ett av disse minste bud og lærer menneskene således, han skal kalles den minste i himlenes Rike; men den som gjør og lærer dem, han skal kalles stor i himlenes Rike.
20 For jeg sier dere: Uten at deres rettferdighet blir større enn de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere på ingen måte inn i himlenes Rike!
21 Dere har hørt at det er sagt til dem av gammel tid:
'Du skal ikke slå i hjel, men den som slår i hjel, skal være skyldig for dommen.'
22 Men jeg sier dere at hver den som er sint på sin bror uten grunn*(x), skal være skyldig for dommen; men den som sier til sin bror: Raka! skal være skyldig for rådet; men den som sier: Du dåre! skal være skyldig til helvetes (Gehennas) ild.
23 Derfor, når du ofrer din gave på alteret og kommer på at din bror har noe imot deg,
24 så la din gave bli der for alteret, og gå avsted. Forlik deg først med din bror, og kom så og ofre din gave.
25 Skynd deg å være velvillig mot din motstander mens du er med ham på veien, for at motstanderen ikke skal overgi deg til dommeren, og for at dommeren ikke skal overgi deg til tjeneren, og du skal kastes i fengsel.
26 Sannelig sier jeg deg: Du skal slett ikke komme ut derfra før du betaler siste øre!
27 Dere har hørt at det er sagt til dem av gammel tid**(x): 'Du skal ikke begå ekteskapsbrudd.'
28 Men jeg sier dere at hver den som fortsetter med å se på en kvinne+ for å begjære henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte.
(+"gift kvinne" jfr sv Bibel 1917)
29 Men dersom ditt høyre øye lokker deg til synd, da riv det ut og kast det fra deg; for det er bedre for deg at et av dine lemmer tapes, og at ikke hele ditt legeme skal kastes i helvete (Gehenna).
30 Og om din høyre hånd lokker deg til synd, da hogg den av og kast den fra deg; for det er bedre for deg at et av dine lemmer tapes, og at ikke hele ditt legeme skal kastes i helvete (Gehenna).
31 Det har også blitt sagt at den som sender sin hustru bort fra seg, skal gi henne et skilsmissebrev.
32 Men jeg sier dere derimot at den som sender sin hustru bort fra seg uten for hors skyld, forårsaker at hun begår ekteskapsbrudd; og den som gifter seg med en kvinne som har blitt sendt bort, begår ekteskapsbrudd. 33 Dere har også hørt at det er sagt til dem av gammel tid: 'Du skal ikke gjøre noen falsk ed, men du skal holde dine eder for Herren.'
34 Men jeg sier dere at dere skal aldeles ikke sverge, verken ved himmelen, for den er Guds trone, 35 eller ved jorden, for den er hans føtters skammel, heller ikke ved Jerusalem, for det er den store konges by.
36 Du skal heller ikke sverge ved ditt hode; for du kan ikke gjøre et hår hvitt eller svart.
37 Men deres tale skal være ja, ja, nei, nei; men det som er utover dette, er av det onde.
38 Dere har hørt at det er sagt: 'Øye for øye, og tann for tann!'
39 Men jeg sier dere at dere ikke skal sette dere imot det onde; men dersom noen gir deg et slag på ditt høyre kinnbein, så vend ham også det andre til.
40 Og dersom noen vil gå i rette med deg og ta din kjortel, så la ham også beholde kappen.
41 Og dersom noen tvinger deg til å gå tusen skritt, så gå to tusen skritt med ham.
42 Gi den som ber deg, og vend deg ikke bort fra den som vil låne av deg.
43 Dere har hørt at det er sagt: 'Du skal elske din neste og hate din fiende.'
44 Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere*(x), og be for dem som utnytter dere med forakt og**(x) forfølger dere,
45 for at dere skal bli deres Fars barn, (han) som er i himlene; for han lar sin sol gå opp over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige.
46 For dersom dere elsker dem som elsker dere, hvilken lønn har dere da? Gjør ikke også tollerne det samme?
47 Og dersom dere bare hilser deres brødre, hva stort gjør dere da? Gjør ikke tollerne likeledes?
48 Derfor skal dere være fullkomne, likesom deres Far som er i himlene, er fullkommen.
KAPITTEL 6
(Jesus taler om almisser (1-4); bønn (5-15); faste (16-18); å samle skatter i himmelen (19-23); å ikke tjene Mammon (24-34).)
1 Gi akt på at dere ikke gir deres almisser for menneskene, for å bli ansett av dem; ellers har dere ikke lønn hos deres Far som er i himlene.
2 Derfor, når du gir almisse, skal du ikke la blåse i basun for deg som hyklerne gjør i synagoger og på gater, slik at de kan æres av menneskene. Sannelig sier jeg dere: De har alt fått sin lønn!
3 Men når du gir almisse, så la din venstre hånd ikke vite hva din høyre gjør,
4 slik at din almisse kan være i hemmelighet. Og din Far som ser i det skjulte, han skal betale deg i det åpenbare*(x).
5 Og når du ber, skal du ikke være som hyklerne; for de står gjerne og ber i synagogene og på gatenes hjørner, for at de kan bli ansett av menneskene. Sannelig sier jeg dere: De har alt fått sin lønn!
6 Men du, når du ber, gå inn i ditt kammer og lukk din dør, og be til din Far som er i lønndom; og din Far som ser i det skjulte, skal betale deg i det åpenbare*(x).
7 Men når dere ber, skal dere ikke bruke tomme gjentakelser som hedningene; for de mener at de blir bønnhørt når de bruker mange ord.
8 Derfor skal dere ikke være lik dem; for deres Far vet hvilke behov dere har før dere ber Ham.
9 Derfor skal dere be slik: Vår Far, du som er i himlene! Helliget være ditt navn;
10 komme ditt Rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden;
11 Gi oss i dag det brød vi trenger;
12 og tilgi oss vår skyld, så som vi og tilgir våre skyldnere;
13 og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra den Onde; for ditt er Riket og kraften og herligheten i evighet, Amen.*(k)
14 For dersom dere tilgir menneskene deres overtredelser, så skal deres himmelske Far og tilgi dere.
15 Men tilgir dere ikke menneskene deres overtredelser, skal deres Far heller ikke tilgi deres overtredelser.
16 Men når dere faster skal dere ikke se bedrøvede ut, som hyklerne; for de forvrenger ansiktene sine for at menneskene skal kunne se at de faster. Sannelig sier jeg dere: De har alt fått sin lønn.
17 Men når du faster, da salv ditt hode og vask ditt ansikt,
18 for at det ikke skal sees av menneskene at du faster, men av din Far, som er i lønndom. Og din Far, som ser i det skjulte, skal betale deg i det åpenbare.**(x)
19 Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust forderver, og hvor tyver bryter inn og stjeler.
20 Men samle dere skatter i himmelen, hvor verken møll eller rust forderver, og hvor tyver ikke bryter seg inn eller stjeler;
21 for hvor deres skatter er, der vil og deres hjerte være.
22 Øyet er legemets lys; derfor, dersom ditt øye er rent, blir hele ditt legeme lyst.
23 Men dersom ditt øye er ondt, blir hele ditt legeme mørkt; hvis da det lys som er i deg er mørke, hvor stort blir da mørket?
24 Ingen kan tjene to herrer; for han vil enten hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre; dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.
25 Derfor sier jeg dere: Bekymre dere ikke for deres liv, hva dere skal spise og hva dere skal drikke; ikke heller for deres legeme, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten, og legemet mer enn klærne?
26 Se på himmelens fugler, at de sår ikke, og høster ikke, og samler ikke i låver, og deres himmelske Far gir dem føde; er ikke dere meget mer enn de?
27 Men hvem i blant dere kan legge en alen til sin kroppshøyde**(f), selv om han bekymrer seg angående det?
28 Og hvorfor bekymrer dere dere for klærne? Betrakt liljene på marken, hvordan de vokser; de arbeider ikke, og spinner ikke.
29 Men jeg sier dere at selv ikke Salomo i all sin herlighet var kledd slik som en av dem.
30 Kler da Gud således det gress som er på marken i dag, og i morgen kastes i ovnen, skulle Han da ikke meget mere kle dere, dere lite troende?
31 Derfor skal dere ikke bekymre dere og si: Hva skal vi spise? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med?
32 For etter alt slikt søker hedningene. For deres himmelske Far vet at dere trenger alle disse ting.
33 Men søk først Guds Rike og Hans rettferdighet, så skal og alle disse ting tillegges dere!
34 Bekymre dere derfor ikke for dagen i morgen; for dagen i morgen skal bekymre seg for sine egne ting. Hver dag har nok i sin plage.
KAPITTEL 7
(Jesus taler om å dømme og bebreide andre (1-6), om å be (7-11), om lovens hovedsum (12), om den trange port (13-14), om falske profeter og hyklere (15-23). Slutter denne talen (24-29).)
1 Døm ikke, for at dere ikke skal dømmes. For med den dommen dere dømmer, skal dere nemlig dømmes,
2 og med det målet dere måler, skal det måles tilbake til dere.
3 Men hvorfor ser du splinten som er i din brors øye, mens bjelken i ditt eget øye blir du ikke vâr?
4 Eller hvordan kan du si til din bror: Holdt! Jeg vil dra splinten ut av øyet ditt; og se, der er en bjelke i ditt eget øye?
5 Du hykler! Dra først bjelken ut av ditt eget øye, og da kan du se til å dra ut splinten av din brors øye.
6 Gi ikke hundene det hellige; kast heller ikke deres perler for svinene, for at de ikke skal nedtrampe dem med sine føtter, og vende seg og sønderrive dere.
7 Fortsett med å be, så skal det gis dere; fortsett med å lete, så skal dere finne; fortsett med å banke på, så skal det åpnes for dere;
8 for hver den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, ham skal det åpnes for.
9 Eller hvilket menneske er det iblant dere som hvis hans sønn ber ham om brød, vil gi ham en stein?
10 Og dersom han ber ham om en fisk, vil gi ham en slange?
11 Dersom da dere som er onde vet å gi deres barn gode gaver, hvor meget mer skal da deres Far som er i himlene, gi gode gaver til dem som ber Ham!
12 Derfor, alt det som dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, gjør også dere det mot dem! For slik er loven og profetene.
13 Gå inn gjennom den trange port; for vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den.
14 For trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den.
15 Vokt dere for de falske profeter! De kommer til dere i fåreklær, men innvendig er de rovgriske ulver.
16 Av deres frukter skal dere kjenne dem. Sanker mennesker druer av torner, eller fikener av tistler?
17 Slik bærer hvert godt tre gode frukter, men et råttent tre bærer onde frukter.
18 Et godt tre kan ikke bære onde frukter, og et råttent tre kan ikke bære gode frukter.
19 Hvert tre som ikke bærer god frukt, hogges av og kastes i ilden.
20 Derfor skal dere kjenne dem av deres frukter.
21 Ikke enhver som sier til meg: Herre! Herre! skal komme inn i himlenes Rike, men den som gjør min Fars vilje, som er i himlene.
22 Mange skal si til meg den dagen: Herre! Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn? Og har vi ikke kastet ut demoner ved ditt navn? Og har vi ikke gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn?
23 Og da vil jeg kunngjøre dem: Jeg kjente dere aldri; gå bort fra meg, dere som driver på med lovløshet!
24 Derfor, hver den som hører disse mine ord og gjør etter dem, den vil jeg sammenligne med en forstandig mann som bygde sitt hus på en klippe.
25 Og regnet skylte ned, og flommene kom, og vindene blåste og kastet seg mot dette huset, og det falt ikke; for det var grunnfestet på en klippe.
26 Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør etter dem, skal sammenlignes med en tåpelig mann, som bygde sitt hus på sand.
27 Og regnet skylte ned, og flommene kom, og vindene blåste og kastet seg mot dette huset, og det falt, og dets fall var stort."
28 Og det skjedde da Jesus hadde fullendt disse ord, at folket forundret seg stort over hans lære.
29 For han underviste dem som en som har autoritet, og ikke som de skriftlærde.
KAPITTEL 8
(Kristus helbreder en spedalsk (1-4), høvedsmannens tjener (5-13), Peters svigermor og andre (14-17); taler om å følge etter ham (18-22); stiller vind og hav (23-27); kaster ut demoner og lar dem fare i svinene (28-34).)
1 Og da han hadde kommet ned fra berget, fulgte store folkemengder ham.
2 Og se, en spedalsk kom, tilbad ham og sa: "Herre, om du vil, så kan du gjøre meg ren!"
3 Og Jesus rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: "Jeg vil; bli ren!" Og hans spedalskhet ble straks renset.
4 Og Jesus sa til ham: "Se til at du ikke sier det til noen; men gå din vei, vis deg selv for presten og ofre den gave som Moses har befalt, til et vitnesbyrd for dem!"
5 Og da Jesus**(f-88) gikk inn i Kapernaum kom en høvedsmann bort til ham og ba ham og sa:
6 "Herre, min tjener ligger hjemme syk av lammelse, og plages veldig!"
7 Og Jesus sa til ham: "Jeg skal komme og helbrede ham."
8 Og høvedsmannen svarte og sa: "Herre, jeg er ikke verdig til at du skal gå inn under mitt tak, men si bare et ord, så blir min tjener helbredet!
9 For jeg er og et menneske som er under autoritet, og har soldater under meg. Og sier jeg til denne: Gå! så går han; og til den andre: Kom! så kommer han; og til min tjener: Gjør dette! så gjør han det."
10 Da Jesus hørte det forundret han seg og sa til dem som fulgte ham: "Sannelig sier jeg dere: Selv ikke i Israel har jeg funnet så stor en tro!
11 Men jeg sier dere at mange skal komme fra øst og vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himlenes Rike.
12 Men Rikets barn skal kastes ut i det ytterste mørket; der skal det være gråt og tenners gnissel."
13 Og Jesus sa til høvedsmannen: "Gå bort, og det skal skje deg som du trodde!" Og tjeneren hans ble helbredet i samme stund.
14 Og da Jesus var kommet til Peters hus så han at hans svigermor lå til sengs med feber.
15 Og han rørte ved hennes hånd, og feberen forlot henne; og hun stod opp og tjente dem.
16 Da kvelden var kommet, bar de mange demonbesatte til ham; og han kastet ut åndene med et ord, og han helbredet alle dem som var syke,
17 for at det skulle bli oppfylt som ble talt ved profeten Jesaja, som sier: "Han tok våre plager og bar våre sykdommer."
18 Nå da Jesus så store folkemengder omkring seg, befalte han å dra over til den andre siden.
19 Og en skriftlærd gikk frem og sa til ham: "Lærer! Jeg vil følge deg hvor som helst du går!"
20 Og Jesus sa til ham: "Revene har huler, og himmelens fugler har reder, men Menneskesønnen har ikke noe han kan legge sitt hode på."
21 Og en annen av hans disipler sa til ham: "Herre, la meg først gå hjem og begrave min far."
22 Men Jesus sa til ham: "Følg meg, og la de døde begrave sine døde."
23 Og han gikk i båten, og hans disipler fulgte ham.
24 Og se, da ble det en stor storm på sjøen, slik at båten ble skjult av bølgene; men han sov.
25 Og disiplene hans gikk til ham, vekket ham opp og sa: "Herre, frels oss! Vi omkommer!"
26 Og han sa til dem: "Hvorfor er dere redde, dere lite troende?" Så stod han opp og truet vindene og sjøen, og det ble helt blikkstille.
27 Men mennene forundret seg og sa: "Hva slags mann er dette? Selv vindene og sjøen adlyder ham!"
28 Og da han kom til den andre siden, til Gadarener-landet, møtte han to demon-besatte som kom ut av gravene og var svært aggressive, slik at ingen mennesker kunne gå forbi på den veien.
29 Og se, de ropte ut og sa: "Jesus**(x), du Guds Sønn! Hva har vi med deg å gjøre? Er du kommet for å pine oss før tiden?"
30 Og et godt stykke fra dem var det en stor flokk med svin som beitet.
31 Og demonene bønnfalt ham og sa: "Dersom du kaster oss ut, da la oss fare hen i svineflokken."
32 Og han sa til dem: "Far av gårde!" Og da de var kommet ut, fór de hen i svineflokken; og se, hele svineflokken styrtet seg med hast ned fra klippen og ut i sjøen og døde i vannet.
33 Og hyrdene flyktet; og de gikk inn i byen og fortalte alt sammen, og om hvordan det var gått til med de demonbesatte.
34 Og se, hele byen gikk ut for å møte Jesus; og da de så ham, bønnfalt de ham om å dra bort fra deres områder.
KAPITTEL 9
(Kristus helbreder en lam (1-8); kaller Matteus og forsvarer seg og disiplene (9-1)7; helbreder en kvinne med blødninger, oppvekker Jairus datter (18-26); helbreder to blinde (27-31) og en besatt (32-34); ynkes over folket (35-38).)
1 Og han gikk om bord i båten og drog over og kom til sin egen by.
2 Og se, de førte en lam til ham som lå på en seng; og da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: "Sønn! Vær frimodig, dine synder har blitt deg tilgitt!"
3 Og se, noen av de skriftlærde sa ved seg selv: "Denne spotter Gud!"
4 Og da Jesus så deres
tanker, sa han: "Hvorfor tenker dere så ondt i deres hjerter?
5 For hva er lettest? Å si: 'Dine synder har blitt deg tilgitt' - eller å si: 'Stå opp og gå'?
6 Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har autoritet på jorden til å tilgi syndene," - så sier han til den lamme: "Når du har stått opp, ta din seng og gå til ditt hus!"
7 Og han stod opp og gikk bort til sitt hus.
8 Men da folket så det ble de forundret**(x) og priste Gud som hadde gitt menneskene en slik autoritet.
9 Og da Jesus gikk derfra så han en mann ved navn Matteus sitte i tollboden, og han sa til ham: "Følg meg!" Og han stod opp og fulgte ham.
10 Og det skjedde da han satt til bords i huset, se da kom og mange tollere og syndere og satt til bords med Jesus og disiplene hans.
11 Og da fariseerne så det sa de til disiplene hans: "Hvorfor spiser Læreren deres med tollere og syndere?"
12 Men da Jesus hørte det, sa han til dem: "De som er sterke har ikke behov for en lege, men de som er syke.
13 Men når dere har gått, så lær dere hva dette betyr: 'Jeg ønsker barmhjertighet, og ikke offer'. For jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.**(x)"
14 Da kom Johannes' disipler til ham og sa: "Hvorfor faster vi og fariseerne mye, mens dine disipler ikke faster?"
15 Og Jesus sa til dem: "Kan bryllupsfolkene sørge så lenge brudgommen er hos dem? Men de dager skal komme når brudgommen skal bli tatt fra dem, og da skal de faste.
16 Men ingen setter et stykke av ukrympet tøy på et gammelt klesplagg; for lappen river noe av klesplagget, og hullet blir verre.
17 Man fyller heller ikke ny vin i gamle skinnsekker; ellers brister skinnsekkene og vinen renner ut, og skinnsekkene blir ødelagt. Men man fyller ny vin i nye skinnsekker, så blir de
begge bevart."
18 Da han hadde talt dette til dem, se da kom en leder og tilbad ham og sa: "Min datter har akkurat dødd nå; men kom og legg din hånd på henne, så skal hun leve!"
19 Og Jesus stod opp og fulgte ham sammen med sine disipler.
20 Og se, en kvinne som hadde hatt en blødning i tolv år kom bak ham og rørte ved sømmen av kappen hans.
21 For hun fortsatte med å si inne i seg selv: "Dersom jeg bare får røre ved kappen hans, skal jeg bli helbredet!"
22 Men Jesus snudde seg rundt, og da han så henne sa han: "Datter, vær frimodig, din tro har helbredet deg! Og kvinnen ble helbredet fra den samme stund.
23 Og da Jesus kom inn i lederens hus og så fløytespillerne og den støyende mengden, sa han til dem:
24 "Gå bort! For piken er ikke død, men hun sover." Og de lo foraktelig av ham.
25 Men da mengden var
drevet ut gikk han inn og tok henne ved hånden, og piken reiste seg opp.
26 Og ryktet om dette kom ut i hele landet.
27 Og da Jesus gikk derfra, fulgte to blinde ham som ropte og sa: "Du Davids sønn, forbarm deg over oss!"
28 Og etter at han kom inn i huset gikk de blinde til ham, og Jesus sier til dem: "Tror dere at jeg kan gjøre dette?" De sier til ham: "Ja, Herre!"
29 Da rørte han ved deres øyne og sa: "Det skje dere etter deres tro!"
30 Og øynene deres ble åpnet; og Jesus befalte dem strengt og sa: "Se til at ingen får vite det!"
31 Men da de gikk ut, spredte de ryktet om ham i hele landet der omkring.
32 Men da disse var gått ut, se da førte de en stum mann til ham som var demonbesatt.
33 Og da demonen var kastet ut, talte den stumme. Og folkemengden undret seg og sa: "Aldri er slikt sett i Israel!"
34 Men fariseerne sa: "Han kaster ut demonene ved (hjelp av) demonenes fyrste."
35 Og Jesus gikk omkring i alle byer og landsbyer, underviste i deres synagoger og forkynte Rikets evangelium og helbredet all sykdom og alle plager iblant folket.**(x)
36 Men da han så folkemengden ble han beveget av medfølelse for dem, fordi de var utslitt**(f-88) og spredt som sauer som ikke har hyrde.
37 Da sa han til sine disipler: "Høsten er sannelig stor, men arbeiderne få.
38 Be derfor høstens herre at han vil sende ut arbeidere i sin høst!"
KAPITTEL 10
(Jesus sender ut de tolv apostlene for å forkynne og gjøre mirakler (1-15); lærer dem at de skal oppleve forfølgelse og død, og ikke fornekte ham (16-39); lover dem som tar imot dem på en god måte, at de skal få nåde (40-42).)
Og da han hadde kalt til seg sine tolv disipler, gav han dem autoritet over urene ånder, til å kaste dem ut, og til å helbrede enhver sykdom og enhver svakhet.
2 Nå er de tolv apostlers navn disse: Den første, Simon, som kalles Peter, og Andreas, hans bror; Jakob, sønn av Sebedeus, og Johannes, hans bror;
3 Filip og Bartolomeus; Tomas og Matteus, tolleren; Jakob, sønn av Alfeus, og Lebbeus med tilnavnet Taddeus;
4 Simon Kananeus og Judas Iskariot, som også forrådte ham.
5 Disse tolv sendte Jesus ut etter å ha befalt dem ved å si: "Gå ikke ut på veien til hedningene, og gå ikke inn i noen av samaritanernes byer.
6 Men gå heller til de fortapte sauer av Israels hus.
7 Og rop ut mens dere går, og si: 'Himlenes Rike er kommet nær!'
8 Helbred de syke, rens de spedalske, vekk opp de døde, kast ut demoner! Dere fikk det gratis, gi det gratis!
9 Ikke skaff gull eller sølv eller kobber i beltene deres,
10 ikke proviant-veske for reisen eller to kjortler, eller sandaler eller stav; arbeideren er nemlig verdig sin mat.
11 Og i hvilken som helst by eller landsby dere kommer inn i, så spør etter hvem som er det verdig, og bli der inntil dere drar bort.
12 Og når dere går inn i et hus, så hils det.
13 Og dersom det huset er det verdt, så la deres fred komme over det; men er det ikke verd det, så la deres fred vende tilbake igjen til dere.
14 Og dersom noen ikke vil ta imot dere og ikke vil høre på deres ord, så gå ut av det huset eller den byen og rist støvet av deres føtter.
15 Sannelig sier jeg dere: Det skal bli lettere for Sodoma og Gomorras land på dommens dag, enn for den byen.
16 Se, jeg sender dere som sauer midt iblant ulver. Vær derfor vise som slangene og uskyldige som duene.
17 Men pass dere for menneskene; for de vil nemlig forråde dere til domstolene, og i synagogene sine vil de piske dere.
18 Og dere skal føres fram for fyrster og konger for min skyld, til et vitnesbyrd for dem og for hedningene.
19 Men når de forråder dere, så ikke ha bekymring for hvordan eller hva dere skal si. Det skal nemlig gis til dere i den timen hva dere skal tale.
20 Det er nemlig ikke dere som taler, men deres Fars Ånd er den som taler i dere.
21 Men bror skal forråde bror til døden, og en far sitt barn, og barn skal reise seg mot foreldre, og de vil drepe dem.
22 Og dere skal bli hatet av alle på grunn av navnet mitt. Den som likevel holder ut til enden, han skal bli frelst!
23 Men når de forfølger dere i denne byen, så fly til den neste. For sannelig sier jeg dere: Dere skal ikke ha fullendt byene i Israel før Menneskesønnen er kommet.
24 En disippel er ikke over læreren, og en tjener er ikke over herren sin.
25 Det er nok for disippelen at han blir som sin lærer, og tjeneren som sin herre. Hvis de kalte husbonden for Beelsebul, hvor
meget mer da hans husfolk?
26 Frykt altså ikke for dem! For intet er skjult som ikke skal åpenbares, og (intet er) gjemt som ikke skal bli kjent.
27 Det som jeg sier dere i mørket, si det i lyset! Og det som dere hører i øret, rop det ut fra takene!
28 Og frykt ikke for dem som dreper legemet, men ikke er i stand til å drepe sjelen. Frykt da heller ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete (Gehenna)!
29 Mon ikke to spurver selges for en skilling? Og ikke én av dem skal falle til jorden om ikke Faderen deres så vil.
30 Men til og med alle hårene på hodet deres er talte.
31 Frykt altså ikke! Dere er bedre enn mange spurver.
32 Derfor, hver den som skal bekjenne seg til meg for menneskene, ham skal også jeg bekjenne for min Far som er i himlene.
33 Men hver den som skal fornekte meg for menneskene, han skal også jeg fornekte for min Far som er i himlene.
34 Ikke tenk at jeg er kommet for å bringe fred på jorden; jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd.
35 For jeg er kommet for å bringe uoverensstemmelse mellom en mann og faren hans, og mellom en datter og moren hennes, og mellom en svigerdatter og svigermoren hennes,
36 og et manns husfolk skal være hans fiender.
37 Den som elsker far eller mor mer enn meg er meg, ikke verd, og den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verd,
38 og den som ikke tar sitt kors og følger etter meg, er meg ikke verd.
39 Den som har funnet sitt (sjels-)liv skal miste det, og den som har mistet sitt (sjels-)liv på grunn av meg, skal finne det.
40 Den som mottar dere, mottar meg, og den som mottar meg, mottar den som har utsendt meg.
41 Den som mottar en profet fordi han er en profet skal få en profets lønn, og den som mottar en rettferdig fordi han er rettferdig skal få en rettferdigs lønn.
42 Og den som skjenker en av disse små (om så) bare et beger med kaldt vann fordi han er en disippel, sannelig sier jeg dere: Han skal ingenlunde miste sin lønn!"
KAPITTEL 11
(Johannes sender to disipler til Jesus, som viser seg å være den utlovede Messias (1-6) og taler om Johannes (7-15); klager over folkets hårdnakkethet (16-19); roper "ve" over noen (20-24); priser Guds veier (25-27); kaller til seg de som strever (28-30).)
1 Og det skjedde da Jesus hadde endt denne befalingen til sine tolv disipler, at han drog derfra for å undervise og forkynne i deres byer.
2 Nå da Johannes hadde hørt i fengselet om Kristi gjerninger, sendte han to av sine disipler
3 og sa til ham: "Er du den som skulle komme, eller skal vi vente en annen?"
4 Og Jesus svarte og sa til dem: "Når dere har gått, så fortell det som dere hører og ser:
5 Blinde mottar synet og lamme går omkring, spedalske blir renset og døve hører, døde blir reist opp, og fattige evangeliseres.
6 Og salig er den som ikke tar anstøt av meg!"
7 Men da disse gikk, begynte Jesus å si til folkemengdene angående Johannes: "Hva gikk dere ut i ørkenen for å se? - et siv beveget av vinden?
8 Men hva gikk dere ut for å se? En mann kledt i myke klær? Se, de som bærer myke klær er i kongenes hus.
9 Men hva gikk dere ut for å se? En profet? Ja, jeg sier dere: Og langt mer enn en profet.
10 For (han) er den som det er skrevet om: 'Se, jeg sender min budbærer foran ditt ansikt, som skal forberede din vei foran deg.'
11 Sannelig sier jeg dere: Blant dem som er født av kvinner er det ikke oppreist noen større enn Johannes døperen. Men han som er den minste i himlenes Rike, er større enn han.
12 Men fra Johannes døperens dager inntil nå blir himlenes Rike tatt med makt, og de voldsomme river det til seg.
13 For alle profetene og loven profeterte inntil Johannes.
14 Og hvis dere er villige til å ta imot det: Han er Elias, som skulle komme.
15 Den som har ører å høre med, la ham høre!
16 Men hva skal jeg sammenligne denne generasjon med? Den er lik småbarn som
sitter på torgene og roper til vennene sine
17 og sier: 'Vi spilte fløyte for dere, og dere danset ikke. Vi sang klagesang til dere, og dere jamret ikke.'
18 For Johannes kom og verken spiste eller drakk, og de sier: 'Han har en demon.'
19 Menneskesønnen kom, han spiser og drikker, og de sier: 'Se for en matglad og vindrikkende mann, tolleres og synderes venn!' Men visdommen blir rettferdiggjort av sine barn."
20 Så begynte han å refse de byene hvor de fleste av hans kraftgjerninger hadde funnet sted, fordi de ikke vendte om:
21 "Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida! For hvis de kraftgjerninger hadde skjedd i Tyrus og Sidon, som har skjedd i deg, da hadde de for lenge siden omvendt seg i sekk og aske.
22 Men jeg sier dere: Det skal gå Tyrus og Sidon tåleligere på dommens dag enn dere!
23 Og du Kapernaum, som har blitt løftet opp til himmelen, du skal støtes ned til helvete (Hades); for dersom de kraftgjerninger hadde skjedd i Sodoma, som har skjedd i deg, ville den ha blitt stående inntil i dag.
24 Men jeg sier dere: Det skal gå Sodomas land tåleligere på dommens dag enn deg!"
25 På denne tiden svarte Jesus og sa: "Jeg priser deg Far, himmelens og jordens Herre, for at du skjulte disse ting for vise og forstandige og åpenbarte dem for småbarn.
26 Ja Far, for slik var det velbehagelig for deg.
27 Alle ting er gitt til meg av min Far. Og ingen kjenner Sønnen utenom
Faderen, og ingen kjenner Faderen utenom Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare (Ham) for.
28 Kom til meg alle dere som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!
29 Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk i hjertet. Så skal dere finne hvile for sjelene deres!
30 For mitt åk er lett, og min byrde er lett."
KAPITTEL 12
(Disiplene plukker aks på sabbaten (1-8). Jesus helbreder en vissen hånd (9-14); helbreder, er ydmyk (15-21); helbreder en besatt, bespottes og forsvarer seg, taler om bespottelse mot Den Hellige Ånd (22-24); kaller sine disipler sine nære pårørende (46-50).)
1 På den samme tid gikk Jesus gjennom kornåkrene på sabbaten; og disiplene hans var sultne og begynte å plukke aks og å spise.
2 Men da fariseerne så det, sa de til ham: "Se, dine disipler gjør det som ikke er tillatt å gjøre på sabbaten!"
3 Men han sa til dem: "Har dere ikke lest hva David gjorde da han og de som var med ham, var sultne,
4 hvordan han gikk inn i Guds hus og åt skuebrødene, som det ikke var tillatt for ham å spise, heller ikke for dem som var med ham, men bare (for) prestene?
5 Eller har dere ikke lest i loven at prestene på sabbaten vanhelliger sabbaten i templet og likevel er uskyldige?
6 Men jeg sier dere at her er en**(f) som er større enn templet!
7 Men dersom dere hadde visst hva dette betyr: 'Jeg har behag i barmhjertighet og ikke i offer', da hadde dere ikke fordømt de uskyldige.
8 For Menneskesønnen er Herre også over sabbaten."
9 Og da han hadde gått derfra, gikk han inn i synagogen deres.
10 Og se, der var en mann som hadde en vissen hånd. Og de spurte ham ved å si: "Er det tillatt å helbrede på sabbaten?" - for at de skulle kunne anklage ham.
11 Men han sa til dem: "Hvilket menneske er det blant dere som har en sau, og dersom den faller i en grav på sabbaten, ikke tar tak i den og drar den opp?
12 Hvor meget bedre er da et menneske enn en sau? Derfor er det tillat å gjøre godt på sabbaten."
13 Da sa han til mannen: "Strekk ut hånden din!" Og han strakte den ut, og den var igjen blitt frisk, slik som den andre.
14 Men fariseerne gikk ut og holdt et råd mot ham, hvordan de kunne ødelegge ham.
15 Men da Jesus merket det, drog han bort derfra. Og store folkemengder**(x) fulgte ham, og han helbredet dem alle.
16 Og han befalte dem strengt at de ikke skulle gjøre ham kjent,
17 for at det skulle bli oppfylt som er talt ved profeten Jesaja, som sier:
18 "Se, min tjener, som jeg har utvalgt, min elskede, i hvem min sjel har velbehag; jeg vil gi ham min Ånd, og han skal forkynne rett for hedningefolkene.
19 Han skal ikke trette eller rope, og heller ikke skal noen høre hans røst på gatene.
20 Han skal ikke sønderbryte et knekket siv og ikke utslukke en rykende veke, inntil han fører retten fram til seier.
21 Og hedningene skal håpe på hans navn."
22 Da ble det ført til ham en som var besatt av en demon, blind og stum, og han helbredet ham, så den blinde og stumme både talte og så.
23 Og alt folket forundret seg og sa: "Mon han ikke er Davids sønn?"
24 Men da fariseerne hørte dette sa de: "Denne (karen) kaster ikke ut demoner uten ved Be'elsebul, demonenes fyrste."
25 Men Jesus kjente deres tanker, og sa til dem: "Hvert rike som er i strid med seg selv, legges øde, og hver by eller hus som er i strid med seg selv, vil ikke bli stående.
26 Og dersom Satan kaster ut Satan, da er han i strid med seg selv; hvordan skal da hans rike bli stående?
27 Og dersom jeg kaster ut demonene ved Be'elsebul, ved hvem kaster da sønnene deres dem ut? Derfor skal de være deres dommere.
28 Men dersom jeg kaster ut demonene ved Guds Ånd, da er jo Guds Rike kommet til dere!
29 Eller hvordan kan noen gå inn i den sterkes hus og frarøve ham hans eiendeler, uten at han først binder den sterke? Og da kan han plyndre hans hus.
30 Den som ikke er med meg, er imot meg, og den som ikke samler med meg, sprer.
31 Derfor sier jeg dere: Enhver synd og gudsbespottelse skal bli tilgitt menneskene; men bespottelse angående Ånden skal ikke tilgis menneskene.
32 Og den som taler et ord mot Menneskesønnen, ham skal det bli tilgitt; men den som taler imot Den Hellige Ånd, ham skal det ikke tilgis, verken i denne tidsalderen eller i den kommende.
33 Gjør enten treet godt og dets frukt god, eller gjør treet råttent og dets frukt råtten; for treet kjennes på frukten.
34 Ormeyngel! Hvordan kan dere som er onde, tale gode ting? For ut av hjertets overflod taler munnen.
35 Et godt menneske bærer gode ting fram fra hjertets**(x) gode forråd, og et ondt menneske bærer onde ting fram fra det onde forråd.
36 Men jeg sier dere at menneskene skal gjøre regnskap på dommens dag for hvert upassende ord som de har talt.
37 Ut fra ordene dine skal du nemlig rettferdiggjøres, og ut fra ordene dine skal du fordømmes."
38 Da svarte noen av de skriftlærde og fariseerne og sa: "Lærer! Vi ønsker å se et tegn fra deg!"
39 Men han svarte og sa til dem: "En ond og utro generasjon søker etter tegn, og der skal intet tegn gis den, uten profeten Jonas' tegn.
40 For likesom Jonas var tre dager og tre netter i storfiskens buk, så skal Menneskesønnen være tre
dager og tre netter i jordens hjerte.
41 Mennene fra Ninive skal skal stå opp i dommen sammen med denne generasjon og fordømme den; for de omvendte seg etter Jonas' forkynnelse - og se, her er mer enn Jonas!
42 Dronningen fra Syden skal stå opp i dommen sammen med denne generasjonen og fordømme den; for hun kom fra jordens ender for å høre Salomos visdom - og se, her er mer enn Salomo!
43 Men når den urene ånd er gått ut av et menneske, går den gjennom vannløse vidder, søker hvile og finner den ikke.
44 Da sier den: 'Jeg vil vende tilbake til huset mitt, som jeg gikk ut av.' Og når den kommer, finner den det ledig, feiet og pyntet.
45 Så går den av sted og tar med seg sju andre ånder, ondere enn seg selv, og når de kommer inn, bor de der. Og det siste blir verre for det mennesket enn det første. Slik skal det også gå med denne onde generasjon."
46 Mens han ennå talte til folkemengdene, se da sto hans mor og hans brødre utenfor og begjærte å få snakke med ham.
47 Da sa en til ham: "Se, din mor og dine brødre står utenfor og begjærer å få snakke med deg."
48 Men han svarte og sa til ham som sa ham dette: "Hvem er min mor, og hvem er mine brødre?"
49 Og han rakte sin hånd ut over sine disipler og sa: "Se, min mor og mine brødre!
50 For den som gjør min Fars vilje, som er i himlene, han er min bror og søster og mor."
KAPITTEL 13
(Jesus taler ved lignelser om såmannen (1-23), om ugresset iblant hveten (24-30 og 36-43); sammenligner himlenes Rike med et sennepsfrø (31-32), en surdeig (33-35), en skatt (44), en kostelig perle (45-46), et garn (47-52); foraktes i Nasaret (53-58).)
1 Men den samme dagen gikk Jesus ut av huset og satte seg ved sjøen.
2 Og store folkemengder samlet seg til ham, slik at han steg ut i en båt og
satte seg, og alt folket stod på stranden.
3 Og han talte mange ting til dem i lignelser og sa: "Se, en såmann gikk ut for å så.
4 Og idet han sådde falt noe ved veien, og fuglene kom og åt det opp.
5 Men noe falt på steingrunn, hvor det ikke hadde mye jord, og det vokste raskt opp fordi det ikke hadde dyp jord.
6 Og da solen gikk opp ble det forbrent, og fordi det ikke hadde rot, visnet det.
7 Og noe vokste opp blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det.
8 Men noe falt i den gode jord og bar frukt: noe hundre foll, noe seksti foll, og noe tretti foll.
9 Den som har ører å høre med, la ham høre!"
10 Og disiplene gikk til ham og sa til ham: "Hvorfor taler du til dem i lignelser?"
11 Da svarte han og sa til dem: "Fordi det er dere gitt å kjenne himlenes Rikes hemmeligheter; men dem er det ikke gitt.
12 For hver den som har, ham skal det gis, og han skal ha overflod; men hver den som ikke har, han skal til og med fratas det han har.
13 Derfor taler jeg til dem i lignelser, fordi de seende ikke ser, og hørende hører de ikke og forstår heller ikke.
14 Og på dem oppfylles Jesajas profeti, som sier: 'Med hørselen skal dere høre og ikke forstå, og seende skal dere se og ikke oppfatte.
15 For dette folks hjerte er nemlig blitt fett, og de hører vanskelig med ørene og tilklistrer sine øyne for at de ikke skal se med øynene og høre med ørene og forstå med hjertet og omvende seg, og jeg skulle helbrede dem.'
16 Men salige er deres øyne - fordi de ser, og deres ører - fordi de hører.
17 For sannelig sier jeg dere, at mange profeter og rettferdige har begjært å få se det som dere ser, og har ikke sett det, og høre det dere hører, og har ikke hørt det.
18 Hør dere derfor lignelsen om såmannen:
19 Når noen hører Rikets ord og ikke forstår det, da kommer den Onde og river bort det som er sådd i hans hjerte; dette er han som tok imot såkorn langs veikanten.
20 Men den som tok imot såkornet på steingrunn, er den som hører Ordet og tar imot det straks med glede.
21 Men han har ikke rot i seg selv, men holder ut en tid; men når press eller forfølgelse kommer for Ordets skyld, faller han straks fra.
22 Og den som tok imot såkornet iblant tornene er den som hører Ordet, og denne tidsalders bekymring og rikdommens forførelse kveler Ordet, og han blir uten frukt.
23 Men den som tok imot såkorn i den gode jord, er den som hører Ordet og forstår det, som også bærer frukt. Og en bærer hundre foll, en annen seksti foll, og en annen tretti foll."
24 Han fremsatte en annen lignelse for dem og sa: Himlenes Rike lignes med en mann som sådde godt korn i sin åker.
25 Men da menneskene sov, kom hans fiende og sådde ugress blant hveten, og gikk så bort.
26 Men da grøden vokste opp og bar frukt, da kom også ugresset til syne.
27 Men husbondens tjenere sa kom fram og sa til ham: 'Herre! sådde du ikke godt korn i din åker? Hvor har den ugresset fra?'
28 Og han sa til dem: 'Det har en fiende gjort.' Da sa tjenerne til ham: 'Vil du da at vi skal gå bort og luke det bort?'
29 Men han sa: 'Nei, for at dere ikke skal sammen med det rykke hveten opp når dere luker bort ugresset.
30 La dem begge vokse sammen inntil høsten! Og i høstens tid vil jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset sammen og bind det i bunter for å brenne det, men samle hveten i min låve!'"
31 Han fremsatte en annen lignelse for dem og sa: "Himlenes Rike er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin.
32 Det er jo mindre enn alle andre frø, men når det vokser opp er det det største blant maturtene og blir til et tre, slik at himmelens fugler kan komme og bygge rede i dets greiner."
33 Han fortalte dem en annen lignelse: "Himlenes Rike er likt en surdeig som en kvinne tok og skjulte i tre skjepper mel, inntil alt var gjennomsyret."
34 Alt dette talte Jesus til folket i lignelser, og uten lignelser talte han ikke noe til dem,
35 for at det skulle oppfylles som er talt ved profeten, som sier: "Jeg vil åpne min munn i lignelser, jeg vil fremsi det som har vært skjult fra verdens grunnvoll ble lagt."
36 Da lot Jesus**(x) folke-mengdene gå og gikk inn i huset. Og hans disipler kom til ham og sa: "Forklar oss lignelsen om ugresset på åkeren!"
37 Og han svarte og sa til dem: "Den som sår det gode såkorn er Menneskesønnen.
38 Men åkeren er verden; det gode såkorn er Rikets barn, men ugresset er den Ondes barn.
39 Fienden som sådde det er djevelen. Men høsten er denne tidsalders ende. Men høstfolkene er engler.
40 Derfor, likesom ugresset sankes og brennes opp med ild, slik skal det gå ved enden på denne tidsalderen.
41 Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal sanke ut av hans Rike alt som fører til fall, og de som gjør urett,
42 og de skal kaste dem i ildovnen; der skal det være gråt og tenners gnissel.
43 Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Fars Rike. Den som har ører å høre med** (x), la ham høre!
44 Atter**(x) er himlenes Rike likt en skatt som var skjult i en åker, som et menneske fant og skjulte, og i glede over det går han og selger alt som han har, og kjøper denne åkeren.
45 Atter ligner himlenes Rike en kjøpmann som søkte etter vakre perler,
46 og da han fant en meget kostelig perle, gikk han bort og solgte alt det han hadde og kjøpte den.
47 Atter er himlenes Rike likt et garn som kastes i havet, og som samler sammen (fisk) av alle slag.
48 Når det er fullt, drar de det opp på stranden og sitter og samler de gode fiskene i kar, men kaster ut de råtne.
49 Slik skal det gå ved tidsalderens ende: Englene skal gå ut og skille de onde fra de rettferdige
50 og kaste dem i ildovnen. Der skal det være gråt og tenners gnissel."
51 Jesus sier til dem:**(x) "Forstod dere alle disse ting?" De sier til ham: "Ja, Herre**(x)!"
52 Og han sa til dem: "Derfor er enhver skriftlærd som er opplært til**(f) himlenes Rike, lik en husbond som bærer fram av sitt forråd, nye og gamle ting."
53 Og det skjedde da Jesus hadde endt disse lignelser, da drog han bort derfra,
54 og da han var kommet til sitt hjemsted underviste han dem i synagogen deres slik at de undret seg og sa: "Hvor har han denne visdommen og disse kraftgjerningene fra?
55 Er ikke denne tømmermannens sønn? Heter ikke hans mor Maria, og hans brødre Jakob og Joses**(f) og Simon og Judas,
56 og er ikke alle hans søstre hos oss? Hvor har da denne alt dette fra?"
57 Og de tok anstøt av ham. Men Jesus sa til dem: "En profet er ikke uten ære, bortsett fra i sitt fedreland og i sitt eget hus."
58 Og han gjorde ikke mange kraftgjerninger der på grunn av vantroen deres.
KAPITTEL 14
(Herodes mener at Johannes som han har latt halshogge, er oppreist fra de døde (1-12). Jesus metter 5000 menn (13-21), går på vannet, hvilket også Peter gjør (22-34), helbreder (35-36).)
1 På denne tiden hørte fjerdingsfyrsten Herodes ryktet om Jesus,
2 og han sa til sine tjenere: "Dette er døperen Johannes; han har stått opp fra de døde, og derfor virker disse kraftige gjerninger i ham!"
3 For Herodes hadde grepet Johannes og bundet ham og satt ham i fengsel på grunn av Herodias, som var hans bror Filips*(x) hustru.
4 For Johannes sa til ham: "Det er ikke tillatt for deg å ha henne."
5 Og han hadde gjerne slått ham i hjel, men fryktet for folket; for de regnet ham for å være en profet.
6 Men da Herodes feiret sin fødselsdag, danset Herodias' datter for dem, og hun behaget Herodes.
7 Derfor lovte han med ed å gi henne hva som helst hun ville be om.
8 Men da hun var forut instruert av sin mor, sa hun: "Gi meg hit døperen Johannes' hode på et fat!"
9 Og kongen ble bedrøvet, men på grunn av edene og for deres skyld som lå til bords med ham, befalte han at det skulle gis til henne.
10 Og han sendte bud og lot Johannes halshogge i fengselet.
11 Og hodet hans ble båret inn på et fat og gitt til piken, og hun bar det til sin mor.
12 Da kom hans disipler og tok legemet og begravde det. Og de kom og fortalte det til Jesus.
13 Og da Jesus hørte det, drog han bort derfra i en båt til et øde sted for seg selv; og da folket hørte det, fulgte de ham til fots fra byene.
14 Og da Jesus**(x) hadde gått ut, så han en stor folkemengde, og han syntes inderlig synd på dem og helbredet deres syke.
15 Og da det var blitt kveld gikk disiplene hans til ham og sa: "Stedet er øde, og det er alt sent på dagen. Send mengden bort, så de kan gå inn i landsbyene og kjøpe seg mat!"
16 Men Jesus sa til dem: "De behøver ikke gå bort; gi dere dem å spise!"
17 Men de sier til ham: "Vi har her kun fem brød og to fisker."
18 Men han sa: "Bring dem hit til meg!"
19 Og han befalte folkemengden å sette seg ned på gresset og tok de fem brød og de to fiskene, og mens han så opp til himmelen velsignet han, og da han hadde brutt dem, gav han brødene til disiplene, og disiplene ga til mengdene.
20 Og alle sammen spiste og ble mette, og de samlet det som var til overs av stykkene - tolv fulle kurver.
21 Og de som hadde spist var omkring fem tusen menn, foruten kvinner og barn.
22 Og straks nødde Jesus**(x) sine disipler til å gå i båten og fare over før ham til den andre siden mens han sendte folkemengdene bort.
23 Og da han hadde latt folket fare, gikk han for seg selv opp på fjellet for å be. Men da det var blitt aften var han alene der.
24 Men båten var allerede midt på sjøen og hadde
vanskeligheter på grunn av bølgene; for vinden var imot dem.
25 Og i den fjerde nattevakt kom Jesus**(x) til dem, vandrende på sjøen.
26 Og da disiplene så ham vandre på sjøen ble de forskrekket og sa: "Det er et spøkelse!" Og de ropte av frykt.
27 Men Jesus talte straks til dem og sa: "Vær frimodige, det er meg; frykt ikke!"
28 Og Peter svarte ham og sa: "Herre, dersom det er deg, da befal meg å komme til deg på vannet!"
29 Og han sa: "Kom!" Og Peter trådte ut av båten og vandret på vannet for å komme til Jesus.
30 Men da han så det harde uværet fryktet han, og da han begynte å synke ropte han og sa: "Herre, frels meg!"
31 Og Jesus rakte straks ut hånden og tok tak i ham og sa til ham: "Du lite troende! Hvorfor tvilte du?"
32 Og da de steg inn i båten la vinden seg.
33 Men de som var i båten kom og tilbad ham og sa: "Du er sannelig Guds Sønn!"
34 Og da de hadde reist over kom de til Gennesaret-landet.
35 Og da folket på det
stedet kjente ham igjen, sendte de bud i hele landet der omkring og førte alle dem som hadde ondt til ham.
36 Og de ba ham at de kun måtte få røre ved sømmen på kappen hans, og alle dem som rørte ved den ble helbredet.
KAPITTEL 15
(Jesus underviser om hva som gjør et menneske urent, og refser fariseernes hykleri og blindhet (1-20), prøver og bønnhører den kananeiske kvinnen (21-28), helbreder mange og metter 4000 menn (29-39).)
1 Da kom skriftlærde og fariseere fra Jerusalem til Jesus og sa:
2 "Hvorfor bryter dine disipler de gamles tradisjon? For de vasker ikke hendene sine når de spiser brød."
3 Men han svarte og sa til dem: "Og hvorfor bryter så dere Guds befaling for deres tradisjons skyld?
4 For Gud har påbudt ved å si: 'Hedre din far og mor!' og: 'Den som forbanner far eller mor, skal visselig dø.'
5 Men dere sier: 'Den som sier til sin far eller mor: `Det er en gave til templet, det som jeg skulle ha hjulpet deg med`, han skal på ingen måte hedre sin far eller sin mor.'
6 Og dere har tilintetgjort Guds bud for deres tradisjons skyld.
7 Dere hyklere! Rett har Jesaja profetert om dere, idet han sa:
8 'Dette folket holder seg nær til meg med sin munn og**(X) ærer meg med leppene; men deres hjerte er langt borte fra meg.
9 Men de tilber meg forgjeves, idet de lærer slike lærdommer som er menneskers bud.'"
10 Og han kalte folket til seg og sa til dem: "Hør og forstå!
11 Ikke det som kommer inn i munnen gjør mennesket urent, men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent."
12 Da gikk hans disipler fram og sa til ham: "Vet du ikke at fariseerne ble forarget da de hørte denne tale?"
13 Men han svarte og sa: "Enhver plante som min himmelske Far ikke har plantet, skal opprykkes med rot.
14 La dem fare! Blinde er blindes veiledere; men når en blind leder en blind, da faller de begge i grøften."
15 Men Peter svarte og sa til ham: "Forklar oss denne lignelsen!"
16 Men Jesus sa: "Er også dere ennå uforstandige?
17 Forstår dere ikke ennå at alt det som kommer inn i munnen, går i magen og blir kastet ut den naturlige vei?
18 Men det som går ut av munnen kommer ut fra hjertet, og det gjør mennesket urent.
19 For fra hjertet utgår onde tanker, mord, hor, utukt, tyverier, falske vitnesbyrd, bespottelser.
20 Disse er de ting som gjør mennesket urent; men å spise med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent."
21 Og Jesus gikk bort derfra og drog bort til Tyrus' og Sidons bygder.
22 Og se, en kananeisk kvinne fra disse traktene ropte og sa til ham: "Herre, Davids sønn, forbarm deg over meg! Min datter plages ille av en demon."
23 Men han svarte henne ikke et ord. Da kom hans disipler til ham, ba ham og sa: "Send henne bort, for hun roper etter oss!"
24 Men han svarte og sa: "Jeg er ikke utsendt til andre enn til de fortapte sauer av Israels hus."
25 Men hun kom og tilbad ham og sa: "Herre, hjelp meg!"
26 Men han svarte og sa: "Det er ikke pent å ta barnas brød og kaste det til de små hundene!"
27 Men hun sa: "Ja, Herre! Men også de små hundene
spiser likevel av de smuler som faller fra deres herrers bord."
28 Da svarte Jesus og sa til henne: "Å kvinne! Din tro er stor; la det bli for deg som du ønsker!" Og datteren hennes ble helbredet fra den samme time.
29 Og Jesus gikk bort derfra og kom til den galileiske sjøen, og han gikk opp på fjellet og satte seg der.
30 Og mye folk kom til ham som hadde med seg lamme, blinde, stumme, krøplinger og mange andre, og de la dem for Jesu**(f) føtter, og han helbredet dem,
31 så folket forundret seg da de så at stumme talte, krøplinger ble helbredet, lamme gikk og blinde så; og de lovpriste Israels Gud.
32 Men Jesus kalte til seg disiplene sine og sa: "Jeg ynkes inderlig over folket, for de har nå vært hos meg i tre dager og har ikke noe å spise; å la dem fare fast-ende vil jeg ikke, for at de ikke skal forgå på veien."
33 Og disiplene hans sa til ham: "Hvor skal vi få så mange brød fra i en ørken, at vi kan mette så mye folk?"
34 Og Jesus sa til dem: "Hvor mange brød har dere?" Og de sa: "Syv, og noen få små fisker."
35 Og han befalte folket å sette seg ned på bakken.
36 Og han tok de syv brødene og fiskene, takket, brøt dem og gav dem til sine disipler - og disiplene gav til folket.
37 Og de spiste alle og ble mettet, og de samlet opp det som ble til overs av
stykkene, syv fulle kurver.
38 Og de som åt var fire tusen menn, foruten kvinner og barn.
39 Og da han hadde sendt bort folket, gikk han i
båten og kom til Magdalas
trakter.
KAPITTEL 16
(Jesus irettesetter fariseerne, som forlangte tegn (1-4), advarer mot deres surdeig (5-12). Peter bekjenner at Jesus er Guds sønn (13-20). Jesus taler om sin lidelse, irettesetter Peter (21-23), taler om fornektelse og sitt komme (24-28).)
1 Og fariseerne gikk fram, fristet ham og forlangte at han skulle vise dem et tegn fra himmelen.
2 Men han svarte og sa til dem: "Når det er blitt kveld sier dere: 'Det blir en skjønn dag, for himmelen er rød,'
3 og om morgenen: 'Det blir uvær i dag, for himmelen er rød og mørk.' Dere hyklere!**(x) Himmelens skikkelse vet dere å bedømme; kan dere ikke også bedømme tidenes tegn?
4 En ond og utro generasjon søker tegn, og der skal
intet tegn gis den, utenom profeten**(x) Jonas' tegn." Og han forlot dem og gikk bort.
5 Og da disiplene hans kom over til den andre siden, hadde de glemt å ta med brød.
6 Da sa Jesus til dem: "Se til å ta dere i vare for fariseernes og sadukeernes surdeig!"
7 Da tenkte de ved seg selv og sa: "(Det er) fordi vi ikke har tatt med brød."
8 Men da Jesus visste det, sa han til dem: "Dere lite troende! Hvorfor tenker dere med dere selv på at dere ikke har tatt med brød?
9 Forstår dere ennå ikke? Husker dere heller ikke de fem brødene til de fem tusen, og hvor mange kurver dere da samlet opp?
10 Eller de syv brødene til de fire tusen, og hvor mange kurver dere da samlet opp?
11 Hvordan forstår dere da ikke at det ikke var om brød jeg snakket, da jeg sa at dere skulle ta dere i vare for fariseernes og sadukeernes surdeig?"
12 Da forstod de at han ikke hadde sagt at de skulle ta seg i vare for brødets surdeig, men for fariseernes og sadukeernes lære.
13 Da Jesus var kommet til traktene ved Cesarea Filippi, spurte han sine disipler og sa: "Hvem sier menneskene at jeg, Menneskesønnen, er?"
14 Og de sa: "Noen sier at du er Johannes døperen, andre Elias, andre igjen Jeremias eller en av profetene."
15 Han sier til dem: "Men dere, hvem sier dere at jeg er?"
16 Da svarte Simon Peter og sa: "Du er Kristus, den levende Guds sønn!"
17 Og Jesus svarte og sa til ham: "Salig er du, Simon, Jonas' sønn; for kjøtt og blod har ikke åpenbart det for deg, men min Far som er i himlene.
18 Men nå sier også jeg deg, at du er Peter; og på denne klippen vil jeg bygge min forsamling, og helvetes porter skal ikke få makt over den!
19 Og jeg vil gi deg himlenes Rikes nøkler, og det som du binder på jorden skal være bundet i himlene, og det som du løser på jorden skal være løst i himlene."
20 Da bød han sine disipler at de ikke skulle fortelle noen at han er Jesus**(x) Kristus.
21 Fra den tid begynte Jesus å vise disiplene at han måtte gå til Jerusalem og lide meget av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde og bli drept, og oppstå den tredje dag.
22 Da tok Peter ham for seg, begynte å irettesette ham og sa: "Herre, spar deg! Dette må ikke skje deg!"
23 Men han snudde seg og sa til Peter: "Vik bak meg, Satan! Du er meg til anstøt; for du sanser ikke det som hører Gud til, men det som hører menneskene til!"
24 Da sa Jesus til disiplene sine: "Hvis noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg!
25 For den som vil redde sitt liv skal miste det; men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.
26 For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men mister sin sjel? Eller hva skal et menneske gi til vederlag for sin sjel?
27 For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet med sine engler, og da skal han betale enhver etter hans gjerning.
28 Sannelig sier jeg dere: Det er noen av dem som står her, som ikke skal smake døden før de ser Menneskesønnen komme i sitt Rike."
KAPITTEL 17
(Jesus blir forklaret på fjellet (1-9), taler om Elias (10-13), helbreder en månesyk (14-21), forkynner sin lidelse (22-23), betaler skatt (24-27).)
1 Og seks dager etterpå tok Jesus Peter og Jakob og hans bror Johannes med seg og førte dem avsides opp på et høyt fjell.
2 Og han ble forvandlet for deres øyne, og hans ansikt skinte som solen, og hans klær ble hvite som lyset.
3 Og se, Moses og Elias ble sett av dem og talte med ham.
4 Da svarte Peter og sa til Jesus: "Herre! her er det godt for oss å være; vil du, så skal vi lage tre boliger her, en til deg og en til Moses og en til Elias."
5 Mens han ennå talte, se da overskygget en klar sky dem, og se, en røst kom ut av skyen, som sa: "Denne er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag; hør ham!"
6 Og da disiplene hørte det falt de på sitt ansikt, fulle av frykt.
7 Og Jesus trådte fram, rørte ved dem og sa: "Stå opp og frykt ikke!"
8 Og da de åpnet sine øyne, så de ingen, bare Jesus alene.
9 Og da de gikk ned fra fjellet, befalte Jesus dem og sa: "Dere skal ikke fortelle noen om dette synet før Menneskesønnen er oppstått fra de døde!"
10 Og disiplene hans spurte ham og sa: "Hvorfor sier da de skriftlærde at Elias må komme først?"
11 Og Jesus**(x) svarte og sa til dem: "Elias kommer sannelig først og setter alt i rette stand;
12 men jeg sier dere at Elias er allerede kommet, og de erkjente ham ikke, men gjorde med ham som de ville; slik skal også Menneske-sønnen lide av dem."
13 Da forstod disiplene at han hadde talt til dem om Johannes døperen.
14 Og da de kom til folket, gikk en mann til ham og falt på kne for ham og sa:
15 "Herre, forbarm deg over min sønn! For han er månesyk og lider mye ondt, for han faller ofte i ilden og ofte i vannet;
16 og jeg brakte ham til dine disipler, og de kunne ikke helbrede ham."
17 Da svarte Jesus og sa: "Å, du vantro og forvillede generasjon! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Før ham hit!"
18 Og Jesus truet ham, og demonen gikk ut av ham, og gutten ble helbredet i samme stund.
19 Da gikk disiplene til Jesus i enerom og sa: "Hvorfor kunne ikke vi kaste ham ut?"
20 Og Jesus**(f) sa til dem: "På grunn av deres vantro!*(f) For sannelig sier jeg dere: Dersom dere har tro som et sennepsfrø, da skal dere si til dette fjellet: 'Flytt deg herfra og dit!' og det skal flytte seg, og ingenting skal være umulig for dere!
21 Men dette slag går ikke ut uten ved bønn og faste.*(x)"
22 Og mens de vandret omkring i Galilea sa Jesus til dem: "Menneskesønnen skal overgis i hedningenes hender,
23 og de skal drepe ham, og han skal oppreises på den tredje dagen." Og de ble svært bedrøvet.
24 Og da de kom til Kapernaum, gikk de som krevde inn tempelskatten til Peter og sa: "Betaler ikke deres lærer tempelskatten?"
25 Og han sa: "Jo." Og da han kom inn i huset, kom Jesus ham i forkjøpet og sa: "Hva synes du, Simon? Av hvem tar kongene på jorden toll eller skatt - av sine egne barn eller av fremmede?"
26 Peter sier til ham: "Av fremmede." Jesus sa til ham: "Så er jo barna frie.
27 Men for at vi ikke skal støte dem, så gå til sjøen, kast ut en fiskekrok og ta den første fisken som kommer opp! Og når du åpner dens munn skal du finne en stater. Ta denne og gi dem den for meg og deg!"
KAPITTEL 18
(Jesus lærer disiplene å sky hovmod og forørelser (1-10), at han er kommet for å frelse (11-14), taler om hvordan vi skal forholde oss mot en bror som synder mot oss, om å binde og løse (15-18), om forenet bønn (19-20), om å tilgi (21-22), hvilket han forklarer ved lignelsen om den gjeldsbundne tjeneren (23-35).)
1 På den samme tid gikk disiplene til Jesus og sa: "Hvem er den største i himlenes Rike?"
2 Og Jesus**(f) kalte et lite barn til seg og stilte det midt iblant dem
3 og sa: "Sannelig sier jeg dere: Uten at dere omvender dere og blir som småbarna, kommer dere på ingen måte inn i himlenes Rike!
4 Derfor, den som fornedrer seg selv som dette barnet, han er den største i himlenes Rike.
5 Og den som tar imot et slikt barn i mitt navn, tar imot meg.
6 Men den som forfører en av disse små som tror på meg, for ham var det bedre at det ble hengt en møllestein om halsen hans, og at han ble druknet i havets dyp.
7 Ve over verden for forførelsene! For det er nødvendig at forførelsene kommer; men ve det mennesket som forførelsene kommer ved!
8 Men dersom din hånd eller din fot forfører deg, da hogg den av og kast den fra deg! Det er bedre for deg å gå som halt eller krøpling inn til livet, enn å ha to hender og to føtter og kastes i den evigvarende ild.
9 Og dersom ditt øye forfører deg, da riv det ut og kast det fra deg! Det er bedre for deg å gå enøyd inn til livet, enn å ha to øyne og kastes i helvetes (Gehennas) ild!
10 Se til at dere ikke forakter en av disse små! For jeg sier dere: Deres engler i himlene ser alltid min Fars åsyn, som er i himlene.
11 For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt.*(x)
12 Hva synes dere? Om et menneske hadde hundre sauer og en av dem for vill, forlater han da ikke de nitti-ni, og går på fjellene og leter etter den som hadde fart vill?
13 Og skjer det at han finner den, sannelig sier jeg dere, han gleder han seg mer over den (sauen) enn over de nittini som ikke for vill.
14 Slik er det ikke deres Fars vilje, som er i himlene, at én av disse små skal gå fortapt!
15 Men om din bror synder imot deg*(x), så gå og irettesett ham imellom deg og han alene; hører han på deg, da har du vunnet din bror.
16 Men om han ikke hører, så ta enda en eller to med deg, slik at hvert ord kan bli stående fast etter to eller tre vitners munn.
17 Men hører han ikke på dem, så si det til forsamlingen; men hører han ikke på forsamlingen, da skal han være for deg likesom en hedning og toller.
18 Sannelig sier jeg dere: Hva som helst dere skal binde på jorden, skal være bundet i himmelen, og hva som helst dere skal løse på jorden, skal være løst i himmelen.
19 Atter sier jeg dere, at hvis to av dere kan bli enige på jorden om hvilken som helst sak, hva de enn skal be om, så skal det bli gjort for dem fra min Far som er i himlene.
20 For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem!"
21 Da gikk Peter fram til ham og sa: "Herre, hvor ofte skal jeg tilgi min bror som synder mot meg? Inntil syv ganger?"
22 Jesus sa til ham: "Jeg sier deg: Ikke inntil syv ganger, men inntil sytti ganger syv!
23 Derfor er himlenes Rike å ligne med et menneske som var konge, som ville holde regnskap med sine tjenere.
24 Men da han begynte å holde regnskap, ble en ført fram for ham som skyldte ti tusen talenter.
25 Men da han ikke hadde noe å betale med, befalte hans herre at han skulle selges, og hans hustru og barn og alt det han hadde, og at det skulle betales.
26 Derfor kastet tjeneren seg ned på sitt ansikt for ham og sa: 'Herre! vær langmodig med meg, og jeg vil betale deg det alt sammen!'
27 Tjenerens herre hadde da inderlig medynk med ham, og slapp ham løs og ettergav ham gjelden.
28 Men den samme tjeneren gikk ut og fant en av sine medtjenere som skyldte ham hundre denarer; og han grep fatt i ham og ville kvele ham og sa: 'Betal meg det du skylder!'
29 Da falt hans medtjener ned for hans føtter og bad ham og sa: 'Vær tålmodig med meg, så vil jeg betale deg det alt sammen!'
30 Men han ville ikke, men gikk og kastet ham i fengsel inntil han betalte det som han skyldte.
31 Men da hans medtjenere så det som var skjedd ble de svært bedrøvet, og (de) kom og fortalte deres herre alt det som var skjedd.
32 Da kalt hans herre ham fram og sa til ham: 'Du onde tjener! Hele din gjeld ettergav jeg deg, fordi du bad meg.
33 Burde ikke også du forbarme deg over din medtjener, likesom jeg og har forbarmet meg over deg?'
34 Og hans herre var vred, og overgav ham til dem som piner, inntil han betalte alt det som han skyldte ham.
35 Slik skal også min himmelske Far gjøre mot dere, om dere ikke tilgir fra
deres hjerter, hver sin bror, hans overtredelser."
KAPITTEL 19
(Jesus helbreder (1-2); taler om skilsmisse mellom ektefolk og om ekteskap (3-12); velsigner små barn (13-15); befaler en ung mann å fornekte sin rikdom (16-22); taler om de rike (23-26), og trøster dem som fornekter noe for hans skyld (27-30).)
1 Og det skjedde, da Jesus hadde endt disse ord, drog han bort fra Galilea og kom til Judeas grenser på den andre siden av Jordan.
2 Og mye folk fulgte ham, og han helbredet dem der.
3 Og fariseerne kom til ham, fristet ham og sa til ham**(x): "Er det tillatt for en mann å skille seg fra sin hustru for hvilken som helst sak?"
4 Men han svarte og sa til dem**(x): "Har dere ikke lest at Han som skapte dem fra begynnelsen, skapte dem til mann og kvinne,
5 og sa: 'Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli klebet fast til sin hustru, og de to skal være ett kjøtt*?'
6 Derfor er de ikke lenger to, men ett kjøtt*. Derfor, det Gud har sammenføyd, skal mennesket ikke adskille!"
7 De sier til ham: "Hvorfor befalte da Moses at en skulle gi skilsmissebrev og skille seg fra henne?"
8 Han sier til dem: "Moses tillot dere å skille dere fra deres hustruer på grunn av deres hjerters hardhet; men fra begynnelsen har det ikke vært slik.
9 Men jeg sier dere at den som sender bort sin hustru uten for hors skyld, og tar en annen til ekte, han begår ekteskapsbrudd, og den som tar til ekte hun som er bortsendt, begår ekteskapsbrudd*(x)."
10 Hans disipler sa til ham: "Er mannens forhold til konen slik, da er det ikke godt å gifte seg."
11 Men han sa til dem: "Dette ord fatter ikke alle, men de som det er gitt.
12 For det er evnukker som er født slik fra mors liv, og det er evnukker som har blitt gjort til evnukker av mennesker, og der er evnukker som gjorde seg selv til evnukker for himlenes Rikes skyld. Den som er i stand til å ta imot det, la ham ta imot det!"
13 Da ble små barn ført til ham for at han skulle legge hendene på dem og be, men disiplene truet dem.
14 Da sa Jesus: "La de små barn være i fred, og forby dem ikke å komme til meg, for himlenes Rike består av slike!"
15 Og han la hendene på dem og drog derfra.
16 Og se, en kom og sa til ham: "Gode Lærer! Hva godt skal jeg gjøre for at jeg kan ha evig liv?"
17 Og han sa til ham:
"Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god, uten én, nemlig Gud**(x); men vil du gå inn til livet, da hold budene!"
18 Han sa til ham: "Hvilke?" Og Jesus sa: "Disse: 'Du skal ikke slå i hjel'; 'du skal ikke bedrive ekteskapsbrudd'; 'du skal ikke stjele'; 'du skal ikke bære falskt vitnesbyrd';
19 'hedre din far og mor'; og 'du skal elske din neste som deg selv'!"
20 Da sier den unge mannen til ham: "Alt dette har jeg holdt fra min ungdom av**(x). Hva er det så jeg mangler?"
21 Jesus sa til ham: "Vil du være fullkommen, da gå og selg din eiendom og gi det til fattige, og du skal ha en skatt i himmelen; og kom, følg meg!"
22 Men da den unge mannen hørte det ordet gikk han bedrøvet bort, for han hadde mange eiendeler.
23 Da sa Jesus til sine disipler: "Sannelig sier jeg dere: En rik kommer vanske-lig inn i himlenes Rike!
24 Igjen sier jeg dere: Det er lettere for en kamel å passere gjennom et nåløye, enn for en rik å komme inn i Guds Rike!"
25 Men da disiplene hans hørte dette, ble de svært overrasket og sa: "Hvem er da i stand til å bli frelst?"
26 Da så Jesus på dem og sa: "For mennesker er dette umulig, men for Gud er alle ting mulig."
27 Da svarte Peter og sa til ham: "Se, vi har forlatt alle ting og fulgt deg; hva skal da vi få?"
28 Og Jesus sa til dem: "Sannelig sier jeg dere, at dere som har etterfulgt meg, dere skal i gjenfødelsen - når Menneskesønnen skal sitte på sin herlighets
trone - også sitte på tolv troner og dømme de tolv Israels stammer.
29 Og hver den som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller hustru**(x) eller barn eller åkrer for mitt navns skyld, skal få hundrefoll* (f) igjen og arve det evige liv!
30 Men mange (som er) de første, skal bli de siste, og de siste (skal bli) de første.
KAPITTEL 20
(Jesus taler om arbeiderne i vingården (1-16), om sin lidelse (17-19); irettesetter Sebedeus' sønner og maner til ydmykhet (20-28); helbreder to blinde ved Jeriko (29-34).)
1 For himlenes Rike lignes med et menneske, en husholder, som gikk ut tidlig om
morgenen for å leie arbeidere til vingården sin.
2 Og da han hadde blitt enig med arbeiderne om én denar om dagen, sendte han dem til vingården sin.
3 Og han gikk ut ved den tredje timen og så andre stå ledige på torget,
4 og han sa til dem: 'Gå også dere bort til vingården, og jeg vil gi dere det som rett er!'; og de gikk av sted.
5 Han gikk igjen ut ved den sjette og niende time, og gjorde likedan.
6 Og ved den ellevte time gikk han ut og fant andre stå ledige og sa til dem: 'Hvorfor står dere her ledige hele dagen?'
7 De sa til ham: 'Fordi ingen har leid oss.' Han sa til dem: 'Gå også dere bort til vingården, og dere skal få det som rett er**(x).'
8 Men da det ble aften, sier vingårdens herre til sin forvalter: 'Kall arbeid-erne fram og gi dem lønnen, og begynn med de siste og fortsett til de første.'
9 Og de som var leid ved den ellevte time kom og fikk hver sin denar.
10 Men da de første kom, trodde de at de skulle få mer, men også de fikk hver sin denar.
11 Men da de fikk den, knurret de mot husbonden og sa:
12 'Disse siste har kun arbeidet én time, og du har gjort dem like med oss, (vi) som har båret dagens byrde og hete!'
13 Men han svarte og sa til en av dem: 'Venn! Jeg gjør deg ikke urett. Er du ikke blitt enig med meg om en denar?
14 Ta ditt og gå bort. Men jeg vil gi den siste det samme som deg.
15 Eller har jeg ikke makt til å gjøre med mitt som jeg vil? Eller er ditt øye ondt fordi jeg er god?'
16 Slik skal de siste bli de første, og de første de siste. For mange er kalt, men få er utvalgt*(x)."
17 Og Jesus drog opp til Jerusalem, og tok de tolv disiplene til side på veien og sa til dem:
18 "Se, vi reiser opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal bli overgitt til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden,
19 og overgi ham til hedningene, og de vil spotte og piske og korsfeste ham; og på den tredje dag skal han oppstå igjen**(x)!"
20 Da kom mor til Sebedeus-sønnene til ham med sine sønner, falt ned for ham og bad ham om noe.
21 Og han sa til henne: "Hva vil du?" Hun sa til ham: "Si at disse mine to sønner skal sitte i ditt Rike, den ene ved din høyre, og den andre ved din venstre side."
22 Men Jesus svarte og sa: "Dere vet ikke hva dere ber om! Kan dere drikke det beger som jeg skal drikke, og døpes med den dåp som jeg skal døpes med?**(x)" De sier til ham: "Det kan vi."
23 Og han sier til dem: "Mitt beger skal dere virkelig drikke, og med den dåp som jeg døpes med, skal dere døpes**(x), men å sitte ved min høyre og ved min venstre side hører ikke meg til å gi noen, uten dem som det er beredt for av min Far."
24 Og da de ti hørte det, ble de sinte på de to brødrene.
25 Men Jesus kalte dem til seg og sa: "Dere vet at folkenes fyrster hersker over dem, og de store bruker myndighet over dem.
26 Men slik skal det ikke være iblant dere! Men den som vil bli stor blant dere, han må være deres tjener.
27 Og den som vil være sjef blant dere, han må være
deres slave,
28 likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la seg tjene, men for å tjene og å gi sitt liv til en løsepenge for mange."
29 Og da de gikk ut fra Jeriko, fulgte mye folk etter ham.
30 Og se, to blinde satt ved veien, og da de hørte at Jesus gikk forbi, ropte de og sa: "Herre, Davids sønn, forbarm deg over oss!"
31 Men folket truet dem, for at de skulle tie; men de ropte enda mer og sa: "Herre, Davids sønn, forbarm deg over oss!"
32 Og Jesus ble stående og kalte på dem og sa: "Hva vil dere at jeg skal gjøre for dere?"
33 De sa til ham: "Herre, at våre øyne må bli åpnet!"
34 Da fikk Jesus inderlig medfølelse for dem og rørte ved deres øyne. Og straks ble deres øyne seende, og de fulgte ham.
KAPITTEL 21
(Jesus rir inn i Jerusalem (1-11); renser templet (12-13); helbreder, forsvarer de barn som lovpriste ham (14-16); forbanner fikentreet (17-22); vil ikke svare på ypersteprestenes spørsmål (23-27); fremsetter en lignelse om to sønner (28-32), og om vingårdsmennene (33-44). Prestene vil drepe ham (45-46).)
1 Og da de var kommet nær til Jerusalem, og var kommet til Betfage ved Oljeberget, da sendte Jesus to av sine
disipler og sa til dem:
2 "Gå inn i den landsbyen som ligger foran dere, og straks skal dere finne en eselhoppe (som er) bundet, og en fole hos henne; løs dem og før dem til meg!
3 Og dersom noen sier noe til dere, da si at Herren har bruk for dem, så skal han straks sende dem."
4 Men alt dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som er talt ved profeten, som sier:
5 Si til Zions datter: "Se, din konge kommer til deg, saktmodig og ridende på et esel - på eselhoppens fole."
6 Og disiplene gikk avsted og gjorde slik som Jesus hadde befalt dem.
7 Og de hentet eselhoppen og folen, og la sine klær på dem, og han satte seg oppå.
8 Og en svært stor folkemengde bredte sine klær på veien, og andre hogg greiner av trærne og strødde dem på veien.
9 Og folkemengdene som gikk foran og fulgte etter, ropte og sa: "Hosianna, Davids Sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!"
10 Og da han drog inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse og sa: "Hvem er dette?"
11 Og folkemengden svarte: "Dette er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea!"
12 Og Jesus gikk inn i Guds tempel og kastet ut alle dem som solgte og kjøpte i
templet, og veltet penge-vekslernes bord og duekremmernes stoler.
13 Og han sa til dem: "Mitt hus skal kalles bønnehuset, men dere har gjort det til en røverhule!"
14 Og de blinde og lamme kom til ham i templet, og han helbredet dem.
15 Men da yppersteprestene og de skriftlærde så de
undergjerninger som han gjorde, og barna som ropte i templet og sa: "Hosianna, Davids Sønn!" - da ble de sinte og sa til ham:
16 "Hører du hva disse sier?" Og Jesus sa til dem: "Ja! Har dere aldri lest: 'Av småbarns og diebarns munn har du fullkommengjort lovprisning'?"
17 Og han forlot dem og gikk utenfor byen til Betania, og ble (værende) der.
18 Men da han om morgenen gikk inn til byen igjen, ble han sulten.
19 Og han så et fikentre ved veien, og gikk til det og fant ingenting på det - bare blad - og han sa til det: "La det aldri mer vokse frukt på deg!" Og fikentreet visnet straks.
20 Og da disiplene så det, forundret de seg og sa: "Hvordan kunne fikentreet visne så fort?"
21 Jesus svarte og sa til dem: "Sannelig sier jeg dere: Dersom dere har tro og ikke tviler, da skal dere ikke bare gjøre slikt som dette med fikentreet. Men dersom dere til og med sier til dette fjellet: 'Løft deg opp og kast deg i havet!' - da skal det skje!
22 Og alle ting - hva som helst dere begjærer i bønn, i tro - skal dere motta!"
23 Og da han var kommet inn i templet, kom yppersteprestene og folkets eldste til ham mens han underviste, og (de) sa: "Ved hvilken autoritet gjør du disse ting? Og hvem har gitt deg denne autoriteten?"
24 Og Jesus svarte dem og sa til dem: "Jeg vil også spørre dere om en ting. Dersom dere vil si meg det, (da) vil jeg også si dere ved hvilken autoritet jeg gjør disse ting.
25 Johannes' dåp, hvor var den fra? Fra himmelen, eller av mennesker?" Og de argumenterte seg imellom og sa: "Sier vi: 'Den var fra himmelen', da sier han til oss: 'Hvorfor trodde dere ham da ikke?'
26 Men sier vi: 'Den var av mennesker', frykter vi for folket, for de holder alle Johannes for å være en
profet."
27 Og de svarte Jesus og sa: "Vi vet det ikke." Da sa også han til dem: "Så sier jeg heller ikke dere ved hvilken autoritet jeg gjør dette.
28 Men hva syns dere? En mann hadde to sønner, og han gikk til den første og sa: 'Sønn! gå ut, arbeid i dag i min vingård!'
29 Men han svarte og sa: 'Jeg vil ikke!'; men siden angret han på det, og han gikk av sted.
30 Og han gikk til den andre (sønnen) og sa det samme. Og han svarte og sa: 'Herre, jeg vil!'; men (han) gikk ikke av sted.
31 Hvilken av de to gjorde farens vilje?" De sa til ham: "Den første." Jesus sa til dem: "Sannelig sier jeg dere: Tollere og prostituerte går før dere inn i Guds Rike!
32 For Johannes kom til dere på rettferdighetens vei, og dere trodde ham ikke, men tollere og prostituerte trodde ham. Men selv om dere så det, angret dere heller ikke senere, så dere kunne ha trodd ham.
33 Hør en annen lignelse: Det var et menneske, en husbonde, som hadde plantet en vingård og laget et gjerde omkring den, og gravde en vinpresse i den og bygde et tårn; og han leide den til vingårdsmenn og drog utenlands.
34 Men da fruktens tid kom, sendte han sine tjenere til vingårdsmennene for å ta imot dens frukter.
35 Og vingårdsmennene tok hans tjenere; en slo de, en annen drepte de, en annen steinet de.
36 Han sendte atter andre tjenere, flere enn de første; og de gjorde på samme måte med dem.
37 Men deretter sendte han sin sønn til dem og sa: 'De vil nok vise aktelse for min sønn!'
38 Men da vingårdsmennene så sønnen, sa de til hverandre: 'Dette er arvingen. Kom, la oss slå ham i hjel og ta til oss arven hans!'
39 Og de grep ham, kastet ham ut utenfor vingården og slo ham i hjel.
40 Derfor, når vingårdens herre kommer, hva skal han gjøre med disse vingårdsmennene?"
41 De sa til ham: "Han skal ille ødelegge disse onde menn og leie sin vingård til andre vingårdsmenn, som skal gi ham fruktene til rette tider."
42 Jesus sa til dem: "Har dere aldri lest i Skriftene: 'Den stein som bygningsmennene forkastet, den er blitt til en hovedhjørnestein. Det er gjort av Herren, og under-fullt er det i våre øyne'?
43 Derfor sier jeg dere at Guds Rike skal tas fra dere og bli gitt til et folk som skal bære dets frukter.
44 Og den som faller på denne steinen skal sønderknuses; men den som den faller på, skal den smuldre til støv!"
45 Og da yppersteprestene og fariseerne hørte hans lignelser, merket de at han talte om dem.
46 Og de traktet etter å gripe ham, men fryktet for folket; for de holdt ham for å være en profet.
KAPITTEL 22
(Jesus fremsetter en lignelse om en kongesønns bryllup (1-14); lærer at man skal gi keiseren skatt (15-22); taler om oppstandelsen (23-33), om det største bud i loven (34-40), om at Kristus er Davids Sønn og Herre (41-46).)
1 Og Jesus svarte og talte igjen i lignelser til dem, og sa:
2 "Himlenes Rike sammenlignes med et menneske, en konge, som gjorde i stand bryllup for sin sønn."
3 Og han sendte ut sine tjenere for å kalle de budne til bryllup, og de ville ikke komme.
4 Han sendte atter ut andre tjenere og sa: 'Si til de budne: Se, jeg har beredt mitt måltid, mine okser og mitt fete kveg er slaktet, og allting er klart; kom til bryllup!'
5 Men de foraktet det og gikk bort, den ene til sin åker, den andre til sitt kjøpmannsskap.
6 Men de øvrige grep hans tjenere, spottet og slo (dem) i hjel.
7 Men da kongen fikk høre**(x) (om dette) ble han harm, og (han) sendte sine hærer ut og ødela disse morderne og satte ild på byen deres.
8 Da sa han til sine tjenere: 'Brylluppet er vel forberedt, men de budne var det ikke verd.
9 Gå derfor ut på veikryssene og be inn til bryllup så mange som dere finner!'
10 Og tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle dem de fant, både onde og gode, så bryllupshuset ble fullt av gjester.
11 Da gikk kongen inn for å se gjestene, og han så der et menneske som ikke hadde iført seg bryllupskledningen.
12 Og han sa til ham: 'Venn! Hvordan har du kommet inn hit uten å ha på deg bryllupskledningen?' Men han tidde.
13 Da sa kongen til tjenerne: 'Bind hender og føtter på ham og ta ham bort**(x) og kast ham ut i det ytterste mørket; der skal være gråt og tenners gnissel.'
14 For mange er kalt, men få er utvalgt!"
15 Da gikk fariseerne bort og rådslo om hvordan de kunne fange ham i ord.
16 Og de sendte sine disipler til ham sammen med herodianerne og sa: "Lærer, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet og ikke tar hensyn til noen, for du anser ikke menneskers person.
17 Si oss derfor hva du synes. Er det tillatt å gi keiseren skatt, eller (er det) ikke?"
18 Men Jesus, som visste om deres ondskap, sa: "Dere hyklere! Hvorfor frister dere meg?
19 Vis meg mynten som skatten betales med!" Og de rakte ham en denar.
20 Og han sier til dem: "Hvem sitt bilde og påskrift er dette?"
21 De sier til ham: "Keiserens." Da sier han til dem: "Så gi keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er!"
22 Og da de hørte det, undret de seg og forlot ham og gikk bort.
23 På den samme dagen kom saddukeerne til ham, de som sier at det ikke er noen oppstandelse, og de spurte ham og sa:
24 "Lærer! Moses har sagt: 'Når noen dør og ikke har barn, da skal hans bror, som nærmeste slektning, ta hans hustru til ekte, og oppreise avkom for sin bror.'
25 Men nå var det hos oss syv brødre, og den første giftet seg og døde. Og fordi han ikke hadde avkom, etterlot han konen sin til sin bror.
26 Og den andre likeså, og den tredje, inntil den syvende.
27 Men sist av dem alle døde også kvinnen.
28 Hvem sin hustru av disse syv skal hun være i oppstandelsen? For de har alle hatt henne."
29 Men Jesus svarte og sa til dem: "Dere farer vill fordi dere ikke kjenner Skriftene og heller ikke Guds kraft!
30 For i oppstandelsen skal de verken ta til ekte eller bli gitt til ekte, men de er likesom Guds*(x) engler i himmelen.
31 Men har dere ikke lest om de dødes oppstandelse det som er sagt til dere av Gud, som sier:
32 'Jeg er Abrahams Gud, og Isaks Gud, og Jakobs Gud.' Gud**(f) er ikke dødes, men levendes Gud."
33 Og da folket hørte det, undret de seg stort over hans lærdom.
34 Men da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på saddukeerne, samlet de seg sammen.
35 Og en av dem, en lovkyndig, spurte og fristet ham og sa:
36 "Lærer! Hvilket er det store bud i loven?"
37 Men Jesus**(x) sa til ham: "'Du skal elske Herren din Gud med hele ditt hjerte og med hele din sjel og med hele ditt sinn!'
38 Dette er det første og store budet.
39 Men det andre er likt dette: 'Du skal elske din neste som deg selv!'
40 I disse to budene henger hele loven og profetene."
41 Men da fariseerne var samlet, spurte Jesus dem og sa:
42 "Hva mener dere om Kristus? Hvem sin sønn er han?" De sier til ham: "Davids."
43 Han sier til dem:
"Hvordan kan da David i Ånden kalle ham Herre? Han sier jo:
44 'Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre side inntil jeg gjør fiendene dine til din fotskammel.'
45 Når nå David kaller ham Herre, hvordan er han da hans sønn?"
46 Og ingen kunne svare ham et ord, og ingen våget fra den dagen av å spørre ham mere.
KAPITTEL 23
(Jesus lærer folket at de skal høre på fariseerne, men ikke gjøre som dem (1-12); roper ve over dem (13-33); forkynner Jerusalems og templets ødeleggelse (34-39).)
1 Da talte Jesus til folket og til sine disipler
2 og sa: "På Moses' stol sitter de skriftlærde og fariseerne.
3 Derfor, alt det som de sier til dere at dere skal holde, skal dere holde og gjøre. Men gjør ikke etter deres gjerninger. For de sier det nok, men de gjør det ikke.
4 For de binder tunge
byrder som man vanskelig kan bære**(x), og legger dem på menneskenes skuldre. Men selv vil de ikke bevege dem med en finger.
5 Men de gjør alle sine gjerninger for å bli ansett av menneskene. De gjør nemlig sine bønneremmer brede og minneduskene store på klærne sine**(x).
6 Og de elsker hedersplassene i selskapene og de fornemste plassene i synagogene
7 og hilsningene på torgene og å bli kalt 'rabbi, rabbi' av menneskene.
8 Men dere skal ikke la dere kalle rabbi, for én er deres veileder, nemlig Kristus**(x), men dere er alle brødre.
9 Og dere skal ikke kalle noen på jorden far; for én er deres Far, han som er i himlene.
10 Og dere skal ikke la dere kalle veiledere, for én er deres veileder, nemlig Kristus.
11 Men den største iblant dere skal være deres tjener.
12 Men den som opphøyer seg selv skal fornedres, og den som fornedrer seg selv skal opphøyes.
13 Men ve dere, dere skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som stenger himlenes Rike for menneskene! For selv går dere ikke inn, og dem som er i ferd med å gå inn, tillater dere ikke å gå inn.
14 Ve dere, dere skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som eter opp enkers hus og for syns skyld ber lenge. Derfor skal dere få desto større dom!*(x)
15 Ve dere, dere skrift-lærde og fariseere, dere hyklere, som drar omkring til lands og til vanns for å gjøre en tilhenger. Og når han er blitt det, gjør dere et helvetes barn av ham, to ganger verre enn dere (selv)!
16 Ve dere, dere blinde veiledere! Dere som sier: 'Om noen sverger ved templet, så betyr det ingenting, men sverger han ved gullet i templet, da er han skyldig.'
17 Dere dårer og blinde! Hva er størst? Gullet, eller templet som helliger gullet?
18 Og (dere sier): 'Det å sverge ved alteret er ingenting, men den som sverger ved gaven som ligger på det, han er skyldig.'
19 Dere dårer og blinde! Hva er størst? Gaven, eller alteret som helliger gaven?
20 Derfor, den som sverger ved alteret, sverger ved det og alt det som er på det.
21 Og den som sverger ved templet, sverger ved det og ved den som bor i det.
22 Og den som sverger ved himmelen, sverger ved Guds trone og ved ham som sitter på den.
23 Ve dere, dere skrift-lærde og fariseere, dere hyklere! som gir tiende av mynte og dill og karve, og har fjernet de ting i loven som er mer tungtveiende, nemlig rettferd, barmhjertighet og tro. Disse ting burde man gjøre, og ikke forsømme de andre.
24 Dere blinde veiledere, dere som siler av myggen, men sluker kamelen!
25 Ve dere, dere skriftlærde og fariseere, dere hyklere! som renser begere og fat utvendig, men inni er de fulle av rov og urettferdighet.
26 Du blinde fariseer! Rens først det som er inni begeret og fatet*(x), for at også det utvendige på dem kan bli rent!
27 Ve dere, dere skrift-lærde og fariseere, dere hyklere! som er likesom kalkede graver, som synes vakre utvendig, men inni er de fulle av dødes bein og all slags urenhet.
28 På samme måte synes nok også dere å være rettferdige på utsiden for menneskene, men innvendig er dere fulle av hykleri og urett.
29 Ve dere, dere skrift-lærde og fariseere, dere hyklere! For dere bygger profetenes graver og pynter de rettferdiges gravsteder, og sier:
30 'Hadde vi vært i våre fedres tid, da hadde vi ikke vært delaktige med dem i profetenes blod.'
31 Så bærer dere da vitnesbyrd om dere selv at dere er deres barn, som har slått i hjel profetene.
32 Oppfyll også dere deres fedres mål!
33 Dere slanger! Dere ormeyngel! Hvordan skal dere unnslippe helvetes (Gehennas) dom?
34 Derfor, se, jeg sender til dere profeter og vise og skriftlærde, og noen av dem skal dere drepe og korsfeste, og noen av dem vil dere piske i synagogene deres og forfølge dem fra en by til en annen,
35 for at alt det rettferdige blod skal komme over dere som er utgytt på jorden, fra den rettferdige Abels blod like til blodet av Sakarias, Barakias' sønn, han som dere drepte mellom templet og alteret++.
36 Sannelig sier jeg dere: Alt dette skal komme over denne generasjon!
37 Jerusalem, Jerusalem, du som dreper profetene og steiner dem som er sendt til deg, hvor ofte ville jeg samle dine barn som en høne samler sine kyllinger under vingene, og dere ville ikke!
38 Se, huset deres skal bli forlatt øde*(x)!
39 For jeg sier dere: Dere skal fra nå av ikke se meg inntil dere sier: 'Velsignet være han som kommer i Herrens navn!' "
KAPITTEL 24
(Jesus taler om templets ødeleggelse (1-2), om Jerusalems ødeleggelse og foregående tegn (3-28), om tidsalderens ende og tegn på dommedag (29-36), om falsk trygghet blant folk (37-41); råder til årvåkenhet (42-51).)
1 Og Jesus gikk ut og drog til templet, og disiplene hans gikk til ham for å vise ham templets bygninger.
2 Men Jesus sa til dem: "Ser dere ikke alt dette? Sannelig sier jeg dere: Her skal ikke etterlates stein tilbake på stein, som ikke skal brytes ned!"
3 Men da han satt på Oljeberget kom disiplene til ham privat og sa: "Si oss, når skal dette være, og hva skal tegnet være på ditt komme og på tidsalderens ende?"
4 Og Jesus svarte og sa til dem: "Se til at ingen forfører dere!
5 For mange skal komme i mitt navn og si: 'Jeg er Kristus.' Og de skal forføre mange.
6 Men dere skal få høre om kriger og rykter om kriger. Se da til at dere ikke blir fylt av frykt. For alt dette må skje, men enden er ikke ennå.
7 For folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike, og det skal bli hunger og pest**(x) og jordskjelv på mange steder.
8 Men alle disse ting skal være en begynnelse på fødselssmertene!
9 Da skal de overgi dere til trengsel og drepe dere, og dere skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld.
10 Og da skal mange falle fra og forråde hverandre og hate hverandre.
11 Og mange falske profeter skal oppstå og forføre mange.
12 Og fordi lovløsheten skal bli mangfoldig, skal kjærligheten bli kald i mange.
13 Men den som holder ut til enden, han skal bli frelst!
14 Og dette Rikets evangelium skal forkynnes i hele verden som et vitnesbyrd for alle folkeslag. Og da skal enden komme!
15 Når dere da ser at ødeleggelsens styggedom, som profeten Daniel har talt om, står på det hellige sted - den som leser det, han forstå det! -
16 da må den som er i Judea flykte opp i fjellene,
17 og den som er på taket, må ikke stige ned for å hente noe i huset sitt,
18 og den som er på åkeren må ikke vende tilbake for å hente klærne**(f) sine!
19 Men ve de som er gravide og dem som gir bryst i de dager!
20 Men be om at deres flukt ikke skal skje om vinteren eller på en sabbat,
21 for da skal det være så stor en trengsel som (det) ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nå, og som (det) heller ikke skal bli.
22 Og dersom disse dager ikke ble forkortet, da ble intet kjøtt frelst. Men for de utvalgtes skyld skal
disse dager forkortes.
23 Dersom noen da sier til dere: 'Se, her er Kristus!', eller 'der!', da skal dere ikke tro det.
24 For falske Kristus'er og falske profeter skal oppstå og gjøre store tegn og
under, for at de utvalgte skal forføres, om det var mulig.
25 Se, jeg har sagt dere det på forhånd.
26 Derfor, om de sier til dere: 'Se, han er i ørkenen!' - da gå ikke dit ut; 'Se, han er i lønnkammerne! - da tro det ikke!
27 For likesom lynet utgår fra øst og lyser til vest, slik skal også**(x)
Menneskesønnens ankomst være.
28 For**(x) der hvor åtselet er, der skal ørnene samles.
29 Men straks etter de dagers trengsel skal solen formørkes, og månen ikke gi sitt skinn, og stjernene skal falle fra himmelen, og himlenes krefter skal bli rystet.
30 Og da skal Menneske-sønnens tegn vise seg på himmelen, og da**(x) skal alle jordens stammer jamre, og de skal se Menneskesønnen komme i himmelens skyer med kraft og stor herlighet.
31 Og han skal sende ut sine engler med trompetens kraftige lyd, og de skal samle hans utvalgte fra de fire vindene, fra en ende av himmelen til den andre.
32 Lær nå en lignelse av fikentreet: Når sevje allerede er kommet i dets
grener og bladene springer ut, da vet dere at sommeren er nær.
33 Slik også dere, når dere ser alt dette, da vit at han er nær, (ja) for dørene.
34 Sannelig sier jeg dere: Denne generasjon skal ikke forgå før alt dette er skjedd!
35 Himmelen og jorden skal forgå, men mine ord skal ikke forgå.
36 Men om den dag og den time vet ingen, ikke engang himmelens engler, men bare min*(x) Far.
37 Men likesom Noahs dager var, så skal også Menneske-sønnens komme være.
38 For likesom de var i de dager før vannflommen - de åt og drakk, tok til ekte og gav til ekte, inntil den dag da Noa gikk inn i arken,
39 og de visste det ikke før vannflommen kom og tok dem alle bort - slik skal også Menneske-sønnens komme være.
40 Da skal to være på åkeren; den ene skal bli tatt med, den andre blir latt tilbake.
41 To kvinner skal male på kvernen; den ene skal bli tatt med, og den andre skal bli latt tilbake.
42 Våk derfor, for dere vet ikke i hvilken time**(f) deres Herre kommer!
43 Men dette skal dere vite, at dersom husbonden visste i hvilken nattevakt tyven ville komme, da ville han våke og ikke la noen bryte seg inn i huset sitt.
44 Vær derfor også dere rede. For Menneskesønnen kommer i den time som dere ikke tenker (det)!
45 Hvem er da den trofaste og kloke tjener som hans herre har satt over sitt hushold, for å gi dem maten i rett tid?
46 Salig er den tjener som hans herre finner i ferd med å gjøre dette når han
kommer!
47 Sannelig sier jeg dere: Han skal sette ham over alle sine eiendeler.
48 Men hvis den onde tjeneren vil si i sitt hjerte: 'Min herre drøyer med å
komme!'
49 og vil begynne å slå medtjenerne og spise og drikke med drankerne,
50 da skal den tjenerens herre komme på den dag han ikke forventer det, og i den time han ikke tenker,
51 og skal hogge ham i to og gi ham hans del med hyklerne. Der skal være gråt og tenners gnissel!
KAPITTEL 25
(Jesus fremsetter en lignelse om fem kloke og fem dumme jomfruer (1-13); om de tjenere som herren deler ut sitt gods til (14-30); lærer hvordan det skal gå til på dommedag (31-46).)
1 Da skal himlenes Rike sammenlignes med ti jomfruer som tok sine lamper og gikk brudgommen i møte.
2 Men fem av dem var kloke og fem var dumme.
3 Da de dumme hadde tatt sine lamper, tok de ikke olje med seg.
4 Men de kloke tok olje i sine kanner sammen med lampene sine.
5 Men da brudgommen drygde, ble de alle søvnige og sovnet.
6 Men ved midnatt ble det skreket: 'Se, brudgommen kommer, gå ham i møte!'
7 Da våknet alle disse jomfruene og gjorde lampene sine i stand.
8 Men de dumme sa til de kloke: 'Gi oss av deres olje, for lampene våre slokner!'
9 Men de kloke svarte og sa: 'Nei, det rekker ikke til for oss og dere. Men gå heller til dem som som selger og kjøp til dere selv!'
10 Men mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var rede gikk inn med ham til bryllupet. Og døren ble stengt.
11 Men siden kom også de andre jomfruene og sa: 'Herre, herre, lukk opp for oss!'
12 Men han svarte og sa: 'Sannelig sier jeg dere: Jeg kjenner dere ikke!'.
13 Våk derfor! For dere vet verken dagen eller timen i hvilken Menneskesønnen
kommer**(x).
14 For det er som med et menneske som ville dra utenlands. Han kalt til seg sine tjenere og overlot dem sin eiendom,
15 og gav en fem talenter, en annen to, en tredje en, hver etter hans evne. Og han drog straks utenlands.
16 Da gikk den bort, som hadde fått fem talenter, og handlet med dem og gjorde fem talenter**(x) til.
17 Likeså og den som hadde fått de to talentene, også han tjente to andre.
18 Men den som hadde fått den ene, gikk bort og gravde i jorden og skjulte sin herres penger.
19 Men en lang tid deretter kom disse tjeneres herre og holdt regnskap med dem.
20 Da gikk den fram som hadde fått fem talenter, og han hadde med seg fem talenter til og sa: 'Herre! Du gav meg fem talenter. Se, jeg har tjent fem andre talenter med dem!'
21 Men hans herre sa til ham: 'Vel gjort, du gode og tro tjener! Du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over mye. Gå inn til din herres glede!'
22 Da gikk også den fram som hadde fått to talenter, og sa: 'Herre! Du gav meg to talenter. Se, jeg har tjent to andre talenter med dem!'
23 Hans herre sa til ham: 'Vel gjort, du gode og tro tjener! Du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over mye. Gå inn til din herres glede!'
24 Men den som hadde fått en talent trådte fram og sa: 'Herre, jeg kjente deg, at du er en hard mann, som høster der du ikke har sådd, og samler der du ikke spredte.
25 Og da jeg fryktet, gikk jeg bort og gjemte ditt talent i jorden. Se, der har du ditt!'
26 Men hans herre svarte og sa til ham: 'Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke sådde, og sanker der jeg ikke
strødde.
27 Derfor burde du ha overlatt pengene mine til pengevekslerne, og når jeg kom så hadde jeg fått mitt igjen med rente.
28 Ta derfor den talenten fra ham og gi den til han som har ti talenter!
29 For hver den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
30 Og kast den unyttige tjeneren ut i det ytterste mørket. Der skal være gråt og tenners gnissel!'
31 Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet og alle hellige engler med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone.
32 Og alle folkeslagene skal forsamles for ham, og han skal skille dem fra hverandre, likesom en hyrde skiller sauene fra geitene.
33 Og han skal stille sauene på sin høyre side, men geitene på den venstre.
34 Da skal kongen si til dem på sin høyre side: 'Kom hit, dere som er velsignet av min Far! Arv det rike som er forberedt for dere fra verdens grunnvoll ble lagt!
35 For jeg var sulten, og dere gav meg å spise; jeg var tørst, og dere gav meg å drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg;
36 jeg var naken, og dere kledte meg; jeg var syk, og dere besøkte meg; jeg var i fengsel, og dere kom til meg!'
37 Da skal de rettferdige svare ham og si: 'Herre! Når så vi deg sulten og gav deg mat, eller tørst og gav deg å drikke?
38 Når har vi sett deg fremmed og tatt imot deg, eller naken og har kledt deg?
39 Når har vi sett deg syk eller i fengsel, og har kommet til deg?'
40 Og kongen skal svare og si til dem: 'Sannelig sier jeg dere: Så meget som dere har gjort for en av disse mine minste brødre, har dere gjort for meg!'
41 Da skal han også si til dem på den venstre siden: 'Gå bort fra meg, dere forbannede, inn i den evige ild som er forberedt for djevelen og hans engler!
42 For jeg var sulten, og dere gav meg ikke å spise; jeg var tørst, og dere gav meg ikke å drikke;
43 jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg ikke; jeg var syk og i fengsel, og dere besøkte meg ikke!'
44 Da skal også de svare ham og si: 'Herre! Når har vi sett deg sulten, eller tørst, eller fremmed, eller naken, eller syk, eller i fengsel, og har ikke tjent deg?'
45 Da skal han svare dem og si: 'Sannelig sier jeg dere: Så meget som dere ikke har gjort for en av disse minste, har dere og ikke gjort for meg!'
46 Og de skal gå bort, disse til den evige pine, men de rettferdige til det evige liv."
KAPITTEL 26
(Jesus taler om sin lidelse (1-2). Jødene holder råd om å drepe ham (3-5); han forsvarer kvinnen som salver ham (6-13). Judas vil forråde ham (14-16). Jesus spiser påskelammet og taler om sin forræder (17-25); innstifter den hellige nattverd (26-29); går til Oljeberget, taler om frafall og Peters fall (30-35); begynner sin lidelse i hagen (36-44); forrådes og blir grepet (45-50); irettesetter Peter (51-54), og dem som grep ham; disiplene flykter (55-56). Han føres til Kaifas hus, svarer ingenting, bekjenner at han er Guds Sønn, fordømmes, bespottes, blir slått (57-68); blir fornektet av Peter (69-75).)
1 Og det skjedde da Jesus hadde endt alle disse ord, at han sa til disiplene sine:
2 "Dere vet at om to dager blir det påske, og Menneskesønnen skal bli forrådt til å korsfestes!"
3 Da forsamlet yppersteprestene og de skrift-lærde**(x) og folkets eldste seg i palasset hos den ypperstepresten som het Kaifas.
4 Og de holdt råd for å kunne gripe Jesus med list og drepe ham.
5 Men de sa: "Ikke på høytiden, for at det ikke skal bli et opprør blant folket."
6 Men da Jesus var i Betania, i Simon den spedalskes hus,
7 da kom en kvinne til ham som hadde en alabasterkrukke med mye kostelig salve, og (hun) utøste den på hans hode, der han lå til bords.
8 Men da disiplene hans**(x) så det, ble de sinte og sa: "Hva tjener denne sløsingen til?
9 For denne salven kunne ha blitt solgt for mye og gitt til de fattige!"
10 Men da Jesus merket det, sa han til dem: "Hvorfor gjør dere det vanskelig for denne kvinnen? Hun har jo gjort en god gjerning imot meg!
11 For dere har alltid defattige hos dere, men meg har dere ikke alltid.
12 For at hun utøste denne salven på mitt legeme, det har hun gjort for å forberede meg til min begravelse.
13 Sannelig sier jeg dere: Hvor som helst dette evangeliet blir forkynt i hele verden, skal også det som hun har gjort omtales til minne om henne!"
14 Da gikk en av de tolv bort, han som hette Judas Iskariot, til ypperste-prestene
15 og sa: "Hva vil dere gi meg så jeg forråder ham til dere?" Men de gav ham tredve sølvpenger.
16 Og fra den tid søkte han en beleilig tid til å forråde ham.
17 Men på den første dagen i de usyrede brøds høytid gikk disiplene til Jesus og sa til ham**(x): "Hvor vil du at vi skal berede for deg å spise påskelammet?"
18 Men han sa: "Gå inn i byen til en viss mann og si til ham: 'Læreren sier: Min tid er nær; jeg vil holde påske hos deg med mine disipler'."
19 Og disiplene gjorde slik som Jesus befalte dem, og beredte påskelammet.
20 Men da det var blitt aften, la han seg ned til bords med de tolv.
21 Og mens de spiste sa han: "Sannelig sier jeg dere, at en av dere skal forråde meg!"
22 Og de ble svært bedrøvet, og hver av dem begynte å si til ham: "Herre! Er det meg?"
23 Men han svarte og sa: "Den som dyppet hånden sammen med meg i fatet, han skal forråde meg!
24 Menneskesønnen går nok bort, slik som det er
skrevet om ham. Men ve det menneske ved hvem Menneske-sønnen blir forrådt! Det var bedre for det mennesket at han ikke hadde vært født!"
25 Men Judas, som forrådte ham, svarte og sa: "Rabbi! Er det meg?" Han sier til ham: "Du har sagt det."
26 Men da de spiste, tok Jesus brødet og takket, brøt det og gav disiplene det og sa: "Ta og spis! Dette er mitt legeme."
27 Og da han hadde tatt begeret og takket, gav han dem det og sa: "Drikk alle av det!
28 For dette er mitt blod, det av det nye testamentet, det som er utgytt for mange til syndenes forlatelse.
29 Men jeg sier dere at jeg skal heretter ikke mer
drikke av denne vintreets frukt inntil den dag når jeg skal drikke den ny med dere i min Fars Rike."
30 Og da de hadde sunget lovsangen gikk de ut til Oljeberget.
31 Da sier Jesus til dem: "I denne natt skal dere alle vende dere fra meg. For det er skrevet: 'Jeg skal slå hyrden, og hjordens sauer skal bli spredt.'
32 Men etter at jeg er oppstått vil jeg gå forut for dere til Galilea."
33 Men Peter svarte og sa til ham: "Dersom de alle vender seg fra deg, så vil likevel jeg aldri falle fra!"
34 Jesus sa til ham: "Sannelig sier jeg deg, at i denne natt, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger!"
35 Peter sa til ham: "Om jeg så skulle dø med deg, (så) vil jeg ikke fornekte deg!" Det samme sa også alle disiplene.
36 Da kom Jesus med dem til et sted kalt Getsemane, og sa til disiplene: "Sett dere her mens jeg går bort dit og ber."
37 Og han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene og begynte å bli bedrøvet og kom i sterk angst.
38 Da sier han til dem: "Min sjel er svært bedrøvet inntil døden. Bli her og våk med meg!"
39 Og han gikk litt fram, falt på sitt ansikt og bad og sa: "Min Far! Er det
mulig, da la dette begeret gå fra meg! Likevel ikke som jeg vil, men som du vil!"
40 Og han kom til disiplene og fant dem sovende, og sa til Peter: "Så kunne dere da ikke våke én time med meg?
41 Våk og be at dere ikke skal komme i fristelse! Ånden er nok villig, men kjøttet er svakt."
42 Han gikk igjen bort for annen gang og bad og sa: "Min Far! Er det ikke mulig at dette beger kan gå fra meg, uten at jeg drikker det, da skje din vilje!"
43 Og han kom og fant dem sovende igjen, for deres øyne var tunge.
44 Og han lot dem bli, og gikk på ny bort og bad for tredje gang og sa de samme ordene.
45 Da kom han til disiplene sine og sa til dem: "Sover dere fremdeles og hviler dere? Se, timen er nær, og Menneskesønnen skal overgis i synderes hender.
46 Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg er nær!"
47 Og mens han ennå talte, se da kom Judas, en av de tolv, og en stor skare med ham, med sverd og stokker, fra yppersteprestene og folkets eldste.
48 Men han som forrådte ham hadde gitt dem et tegn og sagt: "Den som jeg kysser, han er det. Grip ham!"
49 Og han gikk straks fram til Jesus og sa: "Vær hilset, rabbi!" og kysset ham kraftig.
50 Men Jesus sa til ham: "Venn! Hvorfor har du kommet?" Da trådte de fram og la hånd på Jesus og grep ham.
51 Og se, en av dem som var med Jesus rakte ut hånden og drog sverdet sitt og slo yppersteprestens tjener og hogg øret hans av ham.
52 Da sa Jesus til ham: "Stikk sverdet ditt tilbake på plass. For alle de som griper til sverd, skal omkomme ved sverd.
53 Eller tror du at jeg ikke nå**(x) kan be til min Far, og han skal sende til meg mer enn tolv legioner engler?
54 Hvordan skulle da Skriftene fullbyrdes? For det må gå til slik."
55 På den samme tid sa Jesus til flokken: "Dere har rykket ut likesom til en røver, med sverd og stokker, for å fange meg. Jeg har daglig sittet hos dere**(x) og undervist i templet, og dere grep meg ikke.
56 Men det har alt sammen skjedd for at profetenes skrifter skulle oppfylles." Da forlot alle disiplene ham og flyktet.
57 Men de som hadde grepet Jesus førte ham bort til ypperstepresten Kaifas, der hvor de skriftlærde og de eldste var samlet.
58 Men Peter fulgte på lang avstand etter ham til yppersteprestens palass, og gikk innenfor og satt hos tjenerne for å se (hvordan det) endte.
59 Men yppersteprestene og de eldste**(x) og hele rådet søkte falskt vitnesbyrd mot Jesus, for at de skulle kunne drepe ham.
60 Men de fant ikke noe. Og selv om det gikk fram mange falske vitner, fant de likevel ingenting**(x). Men til sist kom to falske vitner fram og sa:
61 "Denne har sagt: 'Jeg kan bryte ned Guds tempel og bygge det på tre dager'."
62 Og ypperstepresten stod opp og sa til ham: "Svarer du ingenting? Hva vitner disse imot deg?"
63 Men Jesus tidde. Og ypperstepresten svarte**(x) og sa til ham: "Jeg tar deg i ed ved den levende Gud at du sier oss om du er Kristus, Guds Sønn!"
64 Jesus sier til ham: "Du har sagt det. Men jeg sier dere: Fra nå av skal dere se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme i himmelens skyer."
65 Da sønderrev ypperstepresten sine klær og sa: "Han har spottet Gud! Hva trenger vi nå vitner til? Se, nå har dere hørt hans**(x) guds-bespottelse!
66 Hva mener dere?" Men de svarte og sa: "Han er skyldig til døden!"
67 Da spyttet de på ansiktet hans og slo ham, men andre slo ham med stokker.
68 Og de sa: "Profeter for oss, Kristus! Hvem var det som slo deg?"
69 Men Peter satt utenfor i gården. Og en pike kom til ham og sa: "Du har også vært med galileeren Jesus!"
70 Men han nektet det for dem alle og sa: "Jeg vet ikke hva du snakker om!"
71 Men da han gikk ut i forgården så en annen ham. Og hun sa til dem som var der: "Denne var også med nasareeren Jesus!"
72 Og han nektet igjen med en ed: "Jeg kjenner ikke det mennesket!"
73 Men litt etter kom de som stod der bort og sa til Peter: "Sannelig, du er også en av dem, for også talemåten røper deg!"
74 Da begynte han å for-banne seg og sverge: "Jeg kjenner ikke det mennesket!" Og straks gol hanen.
75 Og Peter mintes ordet fra**(x) Jesus, da han sa til ham: "Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger!" Og han gikk utenfor og gråt bittert.
KAPITTEL 27
(Jesus overlates til Pilatus (1-2). Judas fortviler (3-5). En åker blir kjøpt for blodpengene (6-10). Jesus bekjenner at han er en konge, svarer ellers ingenting (11-14). Pilatus vil slippe ham løs, men slipper likevel Barrabas fri, overgir Jesus til pisking og korsfestelse (15-26). Jesus spottes, tornekrones, føres ut (27-31). Simon bærer hans kors, han skjenkes med galle, hans klær deles, to mordere blir korsfestet med ham (32-38); han spottes (39-44). Mange tegn skjer når Jesus dør (45-54). Kvinnene ser til, og Josef begraver hans legeme (55-61). Graven forsegles og blir passet på med vakt (62-66).)
1 Men da det var blitt morgen holdt alle yppersteprestene og folkets eldste råd imot Jesus, for at de skulle kunne drepe ham.
2 Og de bandt ham og førte ham bort og overgav ham til landshøvdingen Pontius**(x) Pilatus.
3 Da Judas, som forrådte ham, så at han ble dømt, angret han og leverte tilbake de tretti sølvpengene til yppersteprestene og de eldste og sa:
4 "Jeg har syndet da jeg forrådte uskyldig blod!" Men de sa: "Hva angår det oss? Se du til det!"
5 Og han kastet sølvpengene i templet og gikk avsted, og gikk bort og hengte seg.
6 Men yppersteprestene tok sølvpengene og sa: "Det er ikke tillatt å kaste dem i templets kiste, for det er blodpenger."
7 Men de holdt råd og kjøpte en pottemakers åker for dem, til gravsted for fremmede.
8 Derfor ble denne åkeren kalt 'Blodåkeren' like til denne dag.
9 Da ble det oppfylt som er sagt ved profeten Jeremias, der han sier: "Og de tok de tretti sølvpengene, prisen på den verdsatte, han som de av Israels sønner satte en pris på,
10 og de gav dem for en pottemakers åker, som Herren befalte meg."
11 Men Jesus stod for landshøvdingen, og landshøvdingen spurte ham og sa: "Er du jødenes konge?" Men Jesus sa til ham*(x): "Du sier det."
12 Og da han ble anklaget av yppersteprestene og de eldste, svarte han ingenting.
13 Da sa Pilatus til ham: "Hører du ikke hvor mye de anklager deg?"
14 Og han svarte ham ikke med et ord, slik at landshøvdingen undret seg meget.
15 Men på høytiden pleide landshøvdingen å gi folket en fange fri, den som de ville.
16 Men de hadde da en beryktet fange som ble kalt Barabbas.
17 Derfor sa Pilatus til dem da de var samlet: "Hvem vil dere at jeg skal gi dere fri, Barabbas eller Jesus, som blir kalt Kristus?"
18 For han visste at det var på grunn av misunnelse at de hadde overgitt ham.
19 Men mens han satt på dommersetet, sendte hans hustru bud til ham og lot si: "Befatt deg ikke med denne rettferdige; for jeg har lidt meget i dag i drømmer for hans skyld!"
20 Men yppersteprestene og de eldste overtalte mengdene til at de skulle begjære Barabbas, men drepe Jesus.
21 Men landshøvdingen svarte og sa til dem: "Hvem vil dere at jeg skal gi dere fri av disse to?" Men de svarte: "Barabbas!"
22 Pilatus sa til dem: "Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Kristus?" De sa alle til ham: "Korsfest ham!"
23 Men landshøvdingen sa: "Hva ondt har han da gjort?" Men de ropte enda mer og sa: "Korsfest ham!"
24 Men da Pilatus så at han ingenting utrettet, men at det ble større uro, tok han vann og vasket hendene framfor mengden og sa: "Jeg er uskyldig i denne rettferdiges blod! Se til det!"
25 Og hele folket svarte og sa: "La hans blod komme over oss og over våre barn!"
26 Da gav han dem Barabbas fri, men da han hadde pisket Jesus, overgav han ham til å bli korsfestet.
27 Da tok landshøvdingens soldater Jesus med seg til domshuset og samlet rundt ham hele vaktstyrken.
28 Og de kledde av ham og la en purpurkåpe om ham.
29 Og de flettet en krone av torner og satte den på hodet hans, og et rør i hans høyre hånd, og de falt på kne foran ham og spottet ham og sa: "Vær hilset, jødenes konge!"
30 Og da de hadde spyttet på ham, tok de røret og slo på hodet hans.
31 Og da de hadde spottet ham tok de av ham kåpen og kledde ham i hans egne klær, og førte ham bort for å korsfeste ham.
32 Men idet de gikk ut, fant de et menneske fra Kyréne ved navn Simon. Han tvang de til å bære korset hans.
33 Og da de kom til et sted kalt Golgata - det betyr Hodeskalle-stedet -
34 da gav de ham eddik å drikke, blandet med galle. Og da han hadde smakt det, ville han ikke drikke.
35 Og da de hadde korsfestet ham, delte de klærne hans mellom seg og kastet lodd, for at det skulle bli oppfylt som er sagt av profeten: "De delte klærne mine mellom seg, og om kappen min kastet de lodd**(x)."
36 Og de satt der og holdt vakt over ham.
37 Og over hodet hans satte de beskyldningen mot ham skrevet slik: "Dette er Jesus, jødenes konge."
38 Da ble to røvere korsfestet med ham, en på den høyre, og en på den venstre siden.
39 Men de som gikk forbi spottet ham og ristet på sine hoder og sa:
40 "Du som river ned templet og bygger det opp på tre dager, frels deg selv! Er du Guds Sønn, så stig ned fra korset!"
41 På samme måte spottet også yppersteprestene ham sammen med de skriftlærde og de eldste, og sa:
42 "Han har frelst andre, seg selv kan han ikke frelse! Er han Israels konge, la ham da nå stige ned fra korset, så vil vi tro ham!
43 Han stolte på Gud. La Han befri ham nå, om han har behag i ham! For han har sagt: 'Jeg er Guds Sønn'."
44 Også røverne som var korsfestet sammen med ham hånte ham på samme måten.
45 Men fra den sjette time ble det mørke over hele
landet, like til den niende time.
46 Men omkring den niende time ropte Jesus med høy røst og sa: "Eli! Eli! lama sabaktani?" Det betyr: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?"
47 Men da noen av dem som stod der hørte det, sa de: Han kaller på Elias.
48 Og straks løp en av dem og tok en svamp og fylte den med eddik, og stakk den på et rør og gav ham å drikke.
49 Men de andre sa: "La være, la oss se om Elias kommer og vil frelse ham!"
50 Men Jesus ropte igjen med høy røst og utgav ånden.
51 Og se, forhenget i templet revnet i to, ovenfra og ned, og jorden skalv, og klippene revnet,
52 og gravene ble åpnet, og mange av de hensovede helliges legemer stod opp.
53 Og de gikk ut av gravene etter hans oppstandelse og kom inn i den hellige byen og viste seg for mange.
54 Men da høvedsmannen og de som var med ham og holdt vakt over Jesus så jordskjelvet og det som skjedde, fryktet de meget og sa: "I sannhet, denne var Guds Sønn!"
55 Men der var mange kvinner som på lang avstand så på, som hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham.
56 Blant dem var Maria Magdalena og Maria, Jakobs og Joses'**(f) mor, og mor til Sebedeus-sønnene.
57 Men da det var blitt aften kom en rik mann fra Arimatea, ved navn Josef, som og selv hadde vært Jesu disippel.
58 Han gikk til Pilatus og begjærte å få Jesu legeme. Da bød Pilatus at man skulle overlate legemet til ham.
59 Og Josef tok legemet og svøpte det i et rent, fint linklede,
60 og la det i sin nye grav som han hadde fått hogd ut i en klippe, og veltet en stor stein foran døren på graven og gikk bort.
61 Men Maria Magdalena var der, og den andre Maria. De hadde satt seg midt imot graven.
62 På den morgendagen som er etter forberedelsesdagen, samlet yppersteprestene og fariseerne seg hos Pilatus
63 og sa: "Herre, vi mintes at denne forføreren sa mens han ennå levde: 'Etter tre dager står jeg opp!'
64 Befal derfor at man med flid bevokter graven inntil den tredje dag, for at hans disipler ikke skal komme om natten**(x) og stjele ham og si til folket: 'Han er stått opp fra de døde!' og den siste forførelsen vil bli verre enn den første!"
65 Men Pilatus sa til dem: "Der har dere vakten. Gå bort og bevokt graven med flid, så godt dere kan!"
66 Så gikk de bort og bevoktet graven sammen med vakten etter at de hadde forseglet steinen.
KAPITTEL 28
(Kvinnene ville salve Jesus, hører av engler at han er oppstanden, ser Jesus (1-10). Vokterne forteller hva som har skjedd, blir bestukket for å tie (11-15). Jesus viser seg for disiplene i Galilea, gir befaling om å undervise og døpe (16-20).)
1 Etter sabbaten, idet det begynte å lysne til den første dag i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven.
2 Og se, der var et stort jordskjelv, for Herrens engel for ned fra himmelen og kom og veltet steinen vekk fra døren**(x) og satte seg på den.
3 Hans utseende var som lynet, og hans klær var hvite som snø.
4 Men vokterne skalv av frykt for ham, og de ble som døde.
5 Men engelen svarte og sa til kvinnene: "Frykt ikke! For jeg vet at dere leter etter Jesus, den korsfestede.
6 Han er ikke her, for han er oppstått, slik som han har sagt! Kom hit og se stedet hvor Herren**(f) lå!
7 Og skynd dere å gå av sted og si til hans disipler at han er oppstått fra de døde! Og se, han går forut for dere til Galilea. Der skal dere se ham! Se, jeg har sagt dere det!"
8 Og de gikk fort bort fra graven med frykt og stor glede, og løp for å fortelle det til disiplene hans.
9 Men da de gikk for å fortelle det til hans disipler**(x), se, da møtte Jesus dem og sa: "Vær hilset!" De gikk da fram og omfavnet hans føtter og tilbad ham.
10 Da sa Jesus til dem: "Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal gå til Galilea, og der skal de se meg."
11 Mens de gikk, se da kom noen av vaktstyrken inn i byen og meldte fra til
yppersteprestene alt det som var hendt.
12 Og de samlet seg med de eldste og holdt et råd, og gav soldatene mange sølvpenger
13 og sa: "Si: 'Hans disipler kom om natten og stjal ham mens vi sov.'
14 Og dersom landshøvdingen får høre det, vil vi over-tale ham og gjøre dere fri for ansvar!"
15 Da tok de sølvpengene og gjorde som de var undervist. Og ryktet om denne sak ble spredt ut blant jødene like til denne dag.
16 Men de elleve disiplene gikk til Galilea, til det fjell de hadde avtalt med Jesus.
17 Og da de fikk se ham, tilbad de ham. Men noen tvilte.
18 Og da Jesus var kommet, talte han til dem og sa: "Meg er gitt all autoritet i himmelen og på jorden!
19 Gå derfor ut og undervis+ alle folkeslag og døp dem i navnet til Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd,
20 og lær dem å holde alt som jeg befalte dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!" Amen**(x).
