Det johannittiske komma: 1. Johannes 5:7-8

Hva sier Bibelen om treenigheten? 

- av John Kjetil Lode, 1992

Verset som teologer i Norge ikke ville ha i Bibelen: 
1. Joh. 5:7-8

           HVOR BLE DET AV "TREENIGHETSVERSET?

  5:7 "Thi de ere Tre, som vidne i Himmelen:Faderen, Ordet og den Hellig-Aand, og disse Tre ere Eet;

  8 "og de ere Tre, som vidne paa Jorden:Aanden og Vandet og Blodet, og disse Tre vorde Eet."

(Bibelen eller Den Hellige Skrift, Christiania, 1883. Det Britiske og Udenlandske Bibelselskab. Ellers i ALLE norske bibelutgaver utgitt FØR 1904, samt i den nye Bibelen Guds Ord.)

 Man får til stadighet høre at det ikke finnes noe direkte skriftsted i Bibelen som underbygger uttrykket "Treenighet".

Dette kommer likevel forholdsvis klart fram - selv i våre moderne bibelutgaver, bl.a. i Johannesevangeliet. Men vi behøver alt Guds ord - også på dette punktet. 
I den engelske King James Version fra 1611, finner vi dette verset. Denne Bibelen er fortsatt svært populær i de engelsktalende land, og finnes derfor lett tilgjeng­elig. De gamle norsk/danske biblene fra før 1904 inneholder dette verset i likhet med alle gamle protestanti­ske bibler som har blitt trykket gjennom flere hundre år. De bygger på samme grunntekst - Textus Receptus (i N.T.).
Også i gamle latinske bibelutgaver finnes verset i sin helhet, slik det forekommer i Textus Receptus.
 Vi skal her ta for oss et utdrag av en artikkel skrevet av amerikaneren Dr. Peter S. Ruckman. Selv om en del uttrykk vil være ukjente og vanskelige for mange å forstå, vil jeg likevel anbefale alle kristne å lese gjennom artikkelen. Du vil forstå at verset virkelig har sin fulle rett til også å stå i DIN Bibel. Skriv gjerne slike verser inn i Bibelen din, f.eks. nede på siden. Og fremfor alt - la Guds ord åpenbare sannheten for deg.

Jeg vil la professor Ruckman få komme til orde i en oversettelse av hans artikkel
"Why do we retain 1 John 5:7 in the Authorized Version?"        

Her kommer min norske oversettelse av den artikkelen:
  

                 HVORFOR VI BEHOLDER 1.JOH.5:7

               I DEN AUTORISERTE VERSJONEN

                       Av DR. PETER S. RUCKMAN

     Av alle tekstene som er forkastet av moderne "fundamentalister og konservative", er 1.Joh.5:7 det verset som stort sett over hele linjen er havnet i "søpla". I nesten hundre år nå har verset vært gjenstand for latterliggjøring ved kristne høyskoler, fakulte­ter og universiteter hvor "høyintelligente" teologer vier sine liv til å ø­delegge troen til unge menn og kvinner når det gjelder absolutt autori­tet, og erstatter den med humanistiske og relative meninger fra den kristne "intelligensiaen". Lærere ved konservative lærean­stalter er på dette punkt helt i overensstemm­else med alle ufrelste humanister ved profane universiteter, samt ufrelste liberale og kommunister i det nasjonale kirkeråd.                

 De inntar alle en "historisk posisjon" som har blitt overfø­rt fra den ene vranglæreren til den andre, som hevder at verset ikke har noe å gjøre i din Bibel siden det "ikke har noen autoritet blant de greske håndskrifter" så det skulle finnes i den hellige teksten. Dette eventyret, som har blitt overført fra den ene hedenske leiren til den andre, går ut på at Erasmus av Rotterdam ikke skulle inkludere 1.Joh.5:7 i sitt Greske Nye Testamente (1520), men til slutt gjorde det etter at han hadde lovt at han ville gjøre det dersom ETT gresk håndskrift med denne lesemåten kunne finnes. Det dukket umiddelb­art opp (Ms.61 - "Montfort"), så han satte det inn. Innholdet i dette lite omtalte manuskriptet (som hevdes å antagelig ha blitt laget "på bestill­ing" på den tiden - 1500, for å få den falske lesemåten inn i teksten) blir aldri diskutert I NOEN MODERNE, FUNDAMENTALISTISK "BASTION FOR ORTODOK­SITET."

  Du skal bare tro ut ifra de "fakta" som er gitt ovenfor (uten å sjekke dem eller undersøke nærmere) at 1.Joh.5:7 skulle fjernes fra Det Nye Testamentet. Kjetterne som reviderte og publiserte ASV, RV, NASV, RSV, NRSV, NIV og NEB (engelske moderne bibelvers­joner, ov.anm.) gjorde nettopp det; det mangler i deres tekster (Det mangler også i samtlige norske moderne utgaver, o.a.).

NKJV (The New King James Version) indikerer at det BURDE mangle.

  Spørsmål: Skulle en bibeltroende godta disse autoritet­ene som avgjørende, eller teksten til A.V. (Authorized Version, King James Bible) som endelig avgjørende? (I Norge alle Bibler utgitt før 1904, o.a.). Poenget er alltid "absolutt autoritet."

  Alle høyskoler, universiteter, fakulteter og Bibelinst­itutter (de største) svelger hele snøret; krok, sen og søkke. Rent tilfeldig kan det hende at du går på en skole som vil "slippe en katt ut av sekken" ved å fortelle deg at det fins mer enn ett gresk hånd­skrift som har lesemåten. Det fins to til (Mss.88 og 629), selv om bare en av disse har verset i sin tekst (Codex Wianburgensis fra det åttende århundre); det andre har verset i en marg.

  Standardmåten for en frafallen "fundamentalist"  å behandle dette bevismaterialet på, er for det første å si at det ikke er NOE gresk håndskrift som beviser lesemåten. Så, når han blir tatt "på fersken", innrømmer han at det fins TO håndskrifter, men ikke flere, og de to er "yngre".

  Så blir det stille igjen til du påpeker det faktum at i år 415 siterte Kirkemøtet i Kartago verset som en GRUNNLEGGENDE bibel­tekst som beviste en grunnleggende læresetning som en ortodoks kristen skulle tro på: Den latinske teksten leser "Pater, Verbum, et Spiritus Sanctus" - Fader, Ord, og Hellig Ånd. Når kjetteren blir gjort oppmerksom på dette, lyver han FOR TREDJE GANG og sier: "Vel, det er alt." Men det er IKKE alt.

  Hører 1.Joh.5,7 hjemme i din Bibel, eller gjør det ikke? "Ja, skulle Gud ha sagt?" (1.Mos.3:1, 1883 utg.).

  Det er IKKE i "Majoritetsteksten" av Zane Hodges, eller i de "Bysantinske" greske håndskriftene benyttet i Donald Waite's "Textus Receptus". Du må være en "King James Only" - kjetter (eller 1800-talls og eldre, Bibel-elsker i Norge, o.a.) for å få lesemåten der den skal være - i Den Hellige Skrift/Bibelen.

  "Gudfryktige" teologer støtter hverandre når det gjelder å hevde at verset ikke skal være med i Bibelen. Til slutt blir det slik at en tror at en synder mot Gud dersom en våger å tro Boken i stedet for disse "gudfryktige" kritikerne, som tror de er smarte nok til å sette seg til dommere over Den Hellige Bibelen. Hvem våger å sette seg opp mot dem? Vel jeg vet om en: SKRIFTEN.

 Skriften (Hebr.4:12-13) er det vi har med å gjøre i teksten, og Skriften sies å TALE TIL FARAO (Rom.9:17). Skriften er i stand til å korrigere alle mennesker, samme hvor "gudfrykti­ge" de hevder seg å være.

  Kirkemøtet i Kartago henviste til dette verset i sitt sammen­støt med "arianerne" (de som fulgte Arius, som fornektet treenig­heten, og hevdet at Jesus var et skapt vesen av en lavere natur enn Faderen - o.a.). Det betyr at lesemåten var intakt i år 415 e.Kr.(en smule tidligere enn 1500, skulle man kunne si!)

The Trinitarian Bible Society, London, legger skylden for "klippingen" av denne teksten på vår gamle kompis Adamantius Origenes (185-254, en aleksandrinsk "kirkefader" - o.a.) som blir forsvart av teologer som også understøtter Jehovas Vitners arianske lesemåte i Joh.1:18 - TO GUDER (denne lesemåten finnes også i -78 overs. ...den enbårne, som er Gud, og... ; korrekt lesemåte skal være: ... den enbårne Sønn... o.a.) The Trinitarian Bible Society påpeker at Origenes hadde en enorm innflytelse over "overføringen av den greske teksten" i den perioden da de fleste gamle håndskriftene ble skrevet. Han var en slags andre århund­rets liberalteolog. Forskjellen mellom den riktige greske teksten og de som sirkul­erte i Palestina og Egypt på Origenes' tid kunne spores tilbake til en markionittisk eller valentinisk kilde (GNOSTISISME). Origenes reviderte de greske tekstene i Egypt og Palestina (Cæsarea).

  De gamle latinske håndskriftene slapp ofte unna Origenes, for selv om de sirkulerte i Afrika, var Origenes mer interessert i å ødelegge "DEN ORIGINALE GRESKE TEKSTEN" enn å ød­elegge oversette­lser av den.

Legg merke til hvordan verset står i de romersk-katolske aleksan­drinske tekstene (Nestle,Hort,Aland,Metzger):

 7) "For det er tre som vitner: 8) Ånden og vannet og blodet, og disse tre samstemmer." (1978/85 + 1904,1930,1988).

  Og som det står i Textus Receptus:

 7) "For de er tre som vitner i himmelen: Faderen, Ordet og Den Hellige Ånd, og disse tre er ett. 8) Og de er tre som vitner på jorden: Ånden, vannet og blodet, og disse tre samstemmer til ett."

  Dersom verset var "falskt", hvorfor brukte ikke forfatteren hodet sitt? Hva ville han vinne på å finne opp en annen formel enn den som er gitt i Matteus 28, som alle kristne i den fø­rste tid kunne utenat:" Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd." Skal vi anta at den slue, skumle "tilføyeren til Guds Ord" i 1.Joh.5,7 var så dum som, eller dummere, enn de "gudfryktige" kritikerne i vår moderne tid som angriper verset? Hvilken raring ville ha oppfunnet "Faderen, Ordet og Den Hellige Ånd" når han kunne ha klart seg kjempefint med "Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd"? Det ville med letthet ha passert hos alle ortodokse kristne. Hvorfor ta sjansen på å ødelegge opplegget? Dersom verset skulle være læremessig mistenkelig (en Westcott- og Hort- klisje fra 1880) så hvorfor ikke ordlegge seg slik at det ville unngå enhver mistanke?

  Den siste lesemåten ville utpeke og opphøye Kristi guddommelig­het like så godt som den førstnevnte, OM IKKE ENDA MER. Alt tatt i betraktning, så kunne "Ordet" være en henvisning til Kristus FØR Han ble "Sønnen" (se Servetus, som Calvin fikk brent på bålet). 

Hvorfor ta sjansen på å få verset ditt kastet ut når det ikke en gang ville være så bra til å opphøye Kristi guddommelig­het som det Den Hellige Ånd allerede gav i Matteus 28?

De snakker ikke om disse tingene i noen skoler som er opptatt med å etablere kristen utdannelse som den endelige autoritet i den troendes liv som en erstatning for den hellige Bibelen. Alt du får der er VARM LUFT.

Se på versene igjen. Legg merke til at de følgende ord har blitt fjernet av de katolske Aleksandrinerne (moderne oversettel­ser,o.a.). (Jeg skriver her den greske teksten med latinske bokstaver o.a.): "en to urano, ho pater, ho logos, kai to hagion pnevma. kai hutoi hoi treis hen eisin. kai treis eisin hoi martyruntes en te ge."

  Med disse ordene fjernet, vil jeg at du undersøker det Aleksan­drinerne har funnet på:

  5:7 "hoti treis eisin hoi martyruntes (maskulin),8) to pnevma (nøytral) kai to hydor (nøytral) kai to haima (nøytral), kai hoi treis (maskulin) eis to hen (nø­ytral) eisin."

  De har gitt deg "VITNER" SOM ER MASKULINE (hoi martyruntes) med TRE NØYTRALE BENEVNELSER (to pnevma kai to hydor kai to haima), og disse TRE MASKULINE VITNER (hoi treis) samstemmer som ETT NØYTRALT VITNE (to hen eisin).

  Få det inn, og få det inn riktig. Disse er de samme menn som har påstått at de var intelligente nok til å korrigere din Authorized Version (King James utgaven, eller gamle norske bibeloversettelser) på mer enn fire tusen steder i Det nye testamentet, og hver gang du leser at "den greske teksten sier egentlig..." gjør de deg forlegen på grunn av dine manglende greskkunnskaper. Og så viser det seg at DE IKKE KAN HÅNDTERE ELEMENTÆR GRESK. DE GRAMMATISKE KJØNNENE PASSER IKKE MED 
HVERAND­RE!

Men dersom du lot A.V. teksten være uforandret (ved å benytte Erasmus' lærde tekst), ville du ha TO MASKULINE OBJEKTER (Faderen og Ordet: ho pater, ho logos) for å få de maskuline vitnene (hoi martyruntes) til å passe. Videre vet vi at Den Hellige Ånd er en MANNLIG person ifølge Joh.14,15 og 16, så selv om grunnteksten benyttet et nøytralt kjønn for Ham (to hagion pnevma), ville Han ikke bli utelukket fra de tre vitnene, for Han er et medlem av Treenighet­en.

Ifølge vanlig regel for gresk syntaks (som oversetterne av NIV og NASV ikke kunne takle), "kontrollerer de maskuline i gruppen kjønnet over et nøytralt som er forbundet med dem." Dette kalles "kraften av tiltrekning" i gresk syntaks.

Hva så med Håndskrift 61 i Dublin? Vel, ifølge profes­sor Michaelis, har Ms.61 fire kapitler i Markus som inneholder tre sammentreff med "Gamle syriske", hvorav to også stemmer overens med "Gamle Itala": ALLE LESEMÅTER VARIERER FRA ALLE EKSISTERENDE GRESKE HÅNDSKRIFTER SOM EKSISTERER I HVILKEN SOM HELST FAMILIE.

Den gamle Itala ble skrevet lenge før 200 e.Kr., og den Gamle syriske oversettelsen dateres til før 170 e.Kr. (Tatians Diatess­eron).

Fotnote: Den autoriserte versjonen fra den engelske reformasjo­nen og den "Heilige Schrift" fra den tyske reformasjonen inne­holdt begge 1.Joh.5,7. "På deres frukter skal dere kjenne dem."


Manuskript 61 ble antatt å ha blitt skrevet mellom 1519 og 1522. Spørsmålet som kommer til oss er - FRA HVA? Ikke fra Ximenes' Polyglot - hans var ikke utgitt da. Ikke fra Erasmus, for på mange steder passer den ikke med "gresken" hans. De direkte likhetene til Ms.61 finner vi i den SYRISKE (Apg.11:26), og den versjonen VAR IKKE KJENT I EUROPA før 1552 (Moses Mardin). Den Gamle Syriske har King James sine lesemåter for Matteus 6:33, Lukas 2:33, Lukas 23:42 og Johannes 9:35 MOT NIV, ASV,NASV og andre katolske forfalskninger (RSV,NRSV etc.) som kom fra de aleksandr­inske greske tekstene. Tatian har King James sine lesemåter i "Diates­seron" (en harmonisering av de fire evangeliene, o.a.) i år 180 e.Kr. - mer enn 120 år før Vaticanus og Sinaiticus ble skrevet, og mer enn ti år før Origenes var gammel nok til å revidere NOEN håndskrifter.

Tenk over dette: På grunnlag av humanistiske teorier og favoriseringer fra menn som ikke har noen høyere autoritet enn sine egne meninger, skal du ta et helt vers ut fra Bibelen din som opphøyer JESU KRISTI GUDDOMMELIGHET. De samme menn har angrepet Hans guddommelighet i Luk.2:33 og Apg.2,27. Med den merittlisten, tror du at du kan stole på dem?

  Hva med å holde med Herren til en forandring? Her kommer en del fakta som går imot disse teologene:

 1. John Gill sier at Fulgentius siterer avsnittet i 510 e.Kr. Hvor fikk han det fra? Fra en "munk på Oxford som hastig oppfant en tekst"?    

  2. Hieronymus siterte verset i sitt brev til Eustokium (450 e.Kr.) og vil vite hvorfor det var tatt bort fra noen tekster.

  3. Men Athanasius siterer ?King James Version? i år 350 e.Kr. Fikk han det fra "Hieronymus? Latinske Vulgata"? HIERONYMUS HADDE ENNÅ IKKE BLITT FØDT.

  4. Hvorfor stoppe der? Gill sier at Cyprian siterte det i år 250 e.Kr., nesten ett hundre år før elsklingene fra Aleksandria (Sinaiticus og Vaticanus) ble ført i pennen.

  5. Men Tertullian slår Cyprian med femti år. Tertullian siterer det rundt år 200 e.Kr. (Gill, An Exposition of the New Testament, bind 2, sidene 907-908).

  6. Når A.V. oversetterne satte seg ned, behøvde de ikke sverge til Erasmus, eller til Stephanus (eller Beza for den saks skyld), for de hadde på sine bord FIRE VALDENSISKE BIBLER som var fra 400-600 e.Kr., og disse biblene inneholdt "Det Johannittiske komma" (1.Joh.5,7).

  Her har vi et vers angående Kristi guddommelighet som dukker opp i FIRE anti-katolske bibler, og så er det fjernet fra FIRE PRO-KATOLSKE BIBLER (RV,ASV,NASV og NIV), og vitnene i dets favør er 170 (Gamle Syriske), 180 (Tatian), 200 (Gamle latinske og Tertullian), 250 (Cyprian), 350 (Priscillian og Athanasius), 415 (Kirkemøtet i Kartago), 450 (Hieronymus), 510 (Fulgentius), 750 (Wianburgensis), 1150 (Minuskel Manuskript 88), 1200, 1300, 1400 (Valdensiske Bibler), og 1500 (Manuskript 61), og du skal liksom kaste det ut på bakken! Du er dum om du gjør det.

  Behold verset. Tro på verset. Gå tilbake til Boken. La disse "gudfryktige" menn forklare sin utroskap foran Kristi domstol eller for den hvite trones dom.

                 

                                             -RUCKMAN-  

Hva er det med Bibelen?

BOKEN

Verdens mest kjente, leste og solgte bok, som vi kaller Bibelen (= boken), har vekket begeistring og harme, glede og frykt gjennom århundrene. 

Den har vært fryktet av mange despoter, konger og tyranner, og var ergo bannlyst i mange land gjennom historien. Til og med de etablerte kirkesamfunn, med den romersk katolske kirke i spissen, så helst at kun presteskapet fikk tilgang til denne boken, fordi den så grundig forkynner at Gud og Jesus er de som styrer og bestemmer, og at konger, fyrster og politiske ledere kun skal adlydes dersom deres lover og bestemmelser ikke går imot Herrens eget ORD.

Utallige mennesker, sannsynligvis mange titalls millioner, har dødd som martyrer fordi de våget å ta denne boka på alvor.

Mange kaller i dag denne boken for en eventyrbok, uten å ane kraften i disse hellige skrifter.

Bibelen består av 66 bøker/brev, skrevet av dusinvis ulike forfattere, gjennom en periode på minst et par tusen år. 

Skriften har en rød tråd fra begynnelse til slutt, som handler om hvordan Gud, Jahve, Skaperen, har kommunisert og agert i forhold til menneskene, som Han skapte i sitt eget bilde.

Det er 2 hoved-deler i Bibelen: Det gamle testamente (GT) og Det nye testamente (NT).

Israels folk, hebreerne, ofte omtalt som jødene, har bragt oss først det gamle testamentet, omtalt i det nye testamentet som Moses, Loven, Salmene og Profetene - eller rett og slett Skriftene. Mesteparten av denne boksamlingen ble opprinnelig skrevet på hebraisk (et avsnitt i Daniels bok er skrevet på arameisk). 

Israels, og etterhvert jødenes skriftlærde (da de fleste stammene av Israel ble fordrevet fra det hellige land pga deres synd) har gjennom flere tusen år sørget for å kopiere denne hellige skriften gjennom et fanatisk strengt syn på bokstavenes hellighet.

Denne tradisjonen har brakt oss GT's tekst på hebraisk. Denne teksten ble lagt til grunn for den første trykte GT-utgaven i middelalderen. Martin Luthers bibeloversettelse bygger i GT på disse skriftene, det samme gjør King James utgaven av 1611 og alle protestantiske bibeloversettelser før ut på 1800-tallet.

I tillegg har man en gammel gresk oversettelse av GT som kalles Septuaginta. Denne har vært mye i bruk blant kristne kirker, og er en god veileder for å forstå og tolke de hebraiske tekstene.

 Da jøden Jesuah, på gresk språk uttalt iesus,  ble født og framstod som en lærer og messias i Israel for ca. to tusen år siden, ble skriftene som er samlet i Det nye testamentet - NT -resultatet. 
NT er skrevet hovedsaklig av Jesu nærmeste disipler samt den skriftlærde Paulus og legen Lukas. NT er skrevet på oldtids-gresk, såkalt koine-gresk.

Gresk var det rådende litterære språket i Romerriket, selv om romerne selv brukte latin til daglig.

NT ble skrevet for å vitne for hele verden hva Jesuah hadde sagt og gjort, derfor ble det skrevet på gresk, som da var et litterært verdensspråk.

Alle skrifter i det vi kaller Det nye testamentet, var sluttført rundt ca. 100 e.Kr, selv om en del vantro forskere har forsøkt å forvrenge dette for å ta autoriteten bort fra disse skriftene.

Mens jødedommen og dens hellige skrifter stort sett hadde fått være i fred, ettersom jødene ikke drev noen aktiv form for misjonering opp gjennom historien, ble det noe annet mht NT.

Jesuahs lære spredde seg som ild i tørt gress rundt om i regionen, og skriftene fra apostlene og troverdige øyenvitner som fulgte Jesuahs lære, ble nøkkelen til å sementere hva som var ekte kristen tro.

Mange såkalte vranglærere stod på for å dreie troen i andre retninger. Noen forsøkte å få Moseloven med dens bud og forskrifter til å gjøre come-back og prege kristendommen som bredte seg til hedningene, med blant annet omskjæring og påbud om å følge de rigide reglene for mat, helligdager osv. som jødene var kjent for.

Andre forsøkte å blande kristendommen med gresk filosofi. 

Gnostikerne mfl. elsket å blande sammen kristendom med Platons filosofi.

Det var duket for en kamp med falske predikanter og falske skrifter i omløp.

Apostelen Johannes var den eneste av Jesu opprinnelige apostler som døde en naturlig død. Han levde til år 95 e.Kr.

Det er mye som tyder på at han, gjennom de kristne i Antiokia, var med på å etablere hva som var den rette kristne lære, rettesnor, eller kanon, som det kalles i teologien.

Så når en del personer i dag påstår at det var Kontantin den store (forfalskeren) som i kraft av å være romersk keiser bestemte hva som skulle være kanoniske skrifter i Bibelen på 300-tallet, så er det en ekstrem forenkling av problematikken.

Konstantin, som faktisk ikke var en sann kristen, ønsket å bruke kristendommen som en basis for å forme Romerriket på en ny religiøs såkalt kristen katolsk plattform. Han var en dreven og kynisk politiker som forstod hvor majoriteten av de kristne teologene stod, og hva de mente. Men om det finnes en Gud, og om Han er den som omtales i Bibelen, så er det ganske grei skuring å tro at den Bibelen vi har i dag, ble til pga Guds styring, ikke pga Konstantin. Dersom Bibelen slik vi kjenner den ble skapt av den katolske kirke, hvorfor hatet de den så lenge, drepte så mange som leste den og trodde den? Bibelen ble ikke tillatt å lese og å eie for legfolk (personer uten teologisk utdannelse) innenfor den katolske kirke før 1958. Og de er IKKE tillatt å lese protestantiske utgaver, såsom King James utgaven. Neida, de har kun lov å lese katolske bibelutgaver som har diverse fotnoter og forklaringer som vil "hjelpe" katolske bibel-lesere til å forbli gode katolikker og ikke reformere seg når de leser Ordet.

Heldigvis er det slik at den store majoritet av gamle greske håndskrifter ble skrevet av sanne kristne. Disse håndskriftene ble skrevet med små greske bokstaver, og var grunnlaget for det vi kaller textus receptus - den overleverte teksten, som ble brukt både av humanisten Erasmus av Rotterdam som trykket det første greske NT, og av protestantiske kristne såsom John Wycliff, Martin Luther, William Tyndale, Jean Calvin og de aller fleste andre teologer som respekterte og trodde at Bibelen var Guds inspirerte ord.

Likevel, det fantes også i begynnelsen av den kristne æra noen som hadde interesse av å gripe inn i denne produksjonen av håndskrifter og levere redigerte skrifter. Derfor finnes det noen varianter i tekstmaterialet. 
Hovedkilden til disse såkalte korrumperte manuskriptene finner vi i Alexandria, Egypt. En viktig person i denne sammenheng er den såkalte kirkefaderen Origines.
Ifølge the Trinitarian Bible Society i England, er han skyldig i mange endringer, og da ikke minst ved at han fjernet en del ord i 1. Johannes brev kap. 5:7-8 for å skjule det man kaller treenighets verset (eller: det johanittiske komma, se egen artikkel om det på min side). 
Origenes var leder for et skriptorium i Alexandria, der man masseproduserte bøker, ikke minst bibelske bøker. Han var meget produktiv i sine teologiske studier, og laget flere fantastiske bibelske verker, et av dem kalt Hexapla.

Men den gode Martin Luther sa at de fleste såkalte Kirkefedre heller burde bli kalt Kirkebabyer.

Det later til at moderne teologer har lagt sin elsk på de dårligste tekst-utgavene, de som ikke samstemmer med den overveldende mengden av bibel-manuskripter som faktisk samstemmer. To av dem kan nevnes her: Codex Sinaticus og Codex Vaticanus.
Begge disse gamle, flotte håndskriftene som er skrevet på geiteskinn med store bokstaver, har sin opprinnelse fra Alexandria. 

Da Eusebius Hieronymus Sophronius (Jerome kalles han på engelsk) fikk i oppdrag av den romerske keiser å skaffe til veie 50 flotte komplette bibler, valgte han å hente dem fra Alexandria. Dermed var grunnlaget lagt for at katolikkenes latinske bibel-utgave, kalt Vulgata, hadde et dårlig tekst-grunnlag.

Det jeg deler her er ikke noe jeg har funnet på internett i det siste. Dette er hardt tilegnet kunnskap som jeg skaffet meg på slutten av 80-tallet og utover på -90 tallet. 
Men jeg sitter nå på øya Mindanao i Filippinene, og har ikke tilgang til de bøker og oppslagsverk som ligger hjemme i Norge, så alt her må taes for hva det er: gamle minner. Du kan selv bruke internett og søke i materien, men husk at på internett finner man alt fra sannhet til løgn, så bruk nettvett.

Bibelforlag og utgivere har i mer enn hundre år stort sett valgt å følge disse avvikene som man stort sett finner i de 2 omtalte kodexene der de forekommer, som for å problematisere Bibel-tekstenes autoritet.

Når man ser hva mange av disse teologene har stått for, er det skremmende at de i det hele tatt har gått inn i et slikt arbeide. Westcott og Horst er et par av dem.

De eldste protestantiske biblene ble oversatt av gudfryktige teologer og professorer, mens moderne bibelutgaver synes å være preget av vantro og tvil. Dette smitter over både på selve oversettelsene, men ikke minst på valget av grunntekst. Man har nemlig konstruert et vell av ulike trykte greske NT siden rundt 1870. 

Istedet for å følge den kristne lære om at Guds Ord er åpenbart i Bibelen, og at dette Ordet er beskyttet og renset, overlevert på en troverdig måte fra generasjon til generasjon, slik at vi som kristne kan stole på at det vi leser i Bibelen er i samsvar med det opprinnelige budskapet, så har nå horder av liberale teologer trumfet gjennom sine holdninger og sine agendaer.

Bibelen forteller oss at Gud ofte har grepet inn i historien, på overnaturlig vis:

Skapelsen, Storflommen, Israels folks forløsning fra Egypt, Jesu vandring på vannet og oppvekking av døde etc 

Alt dette blir i dag forkastet som myter og sagn av de offentlig utnevnte bibelforskere og teologer i vår del av verden.

PERSONLIGE REAKSJONER

Jeg gjorde opprør mot dette da jeg ble opplyst om problematikken på slutten av 80-tallet, og satte i gang med min egen private oversettelse av Bibelen. 

At King James Bibelen var den beste på engelsk, var jeg klar over. Men jeg fant ut at også i Norge har vi hatt gode, troverdige bibler gjennom århundrene. 

Generelt kan man si at alle bibler som kom ut før 1904, stort sett følger den masoretiske teksten og den greske overleverte tekst som reformatorene brukte - populært kalt TEXTUS RECEPTUS.

Jeg har lest og studert både den Bibelen som det norske Bibelselskapet gav ut på slutten av 1800-tallet, og den langt mer utbredte bibelen som har ordene: "Trykket på det Britiske og Udenlanske Bibelselskaps bekostning" både på utsiden og på første side innvendig. Jeg har flere av dem i min bokhylle: 1865, 1867 og 1883 utgavene. Identiske.

I tillegg fikk jeg tak i et NT fra 1744, som også har vært til nytte. Dette var utgitt av det Jarlsbergske kirkesamfunn i 1890 om jeg ikke husker helt feil. Jeg har boka liggende i Norge.

Jeg kom ganske snart fram til at den britisk sponsede utgaven var mest troverdig og anvendbar ut fra mitt teologiske ståsted. Jeg kjøpte et par slike utgaver, og tok alltid en av dem med meg på møter for å sjekke ut hva som stod i denne sanne bibelen, istedet for de forfalskede og utvannede biblene som da var i bruk. 
Til stor irritasjon for min daværende pastor, Arnfinn Clementsen, i Karisma Senter. Han opplevde det hele som forstyrrende. Jeg forstår han selvsagt, men som en bibel-fanatiker hadde jeg intet annet valg, kjære Clementsen.

Jeg er ikke interessert i å bruke bibler som er klusset med, som mangler mange ord og vers! Det er mitt testamente fra Herren, og jeg vil lese ALT som står skrevet.

MIN EGEN OVERSETTELSE

I ren frustasjon begynte jeg å lager min egen oversettelse av Bibelen - og da med utgangspunkt i den gamle dansk-norske 1800 talls utgaven med gotiske bokstaver. Jeg jobbet med Salmenes bok, og med NT.

Folk lo av meg og hånet meg på den tiden, men jeg fikk i hvertfall gjort grundige bibelstudier. Jeg benyttet meg av 1978 utgaven, som tross alt var den jeg var mest vant med, men som også har flest mangler. Så brukte jeg 1988 utgaven, Den hellige Skrift, som referanse for hvordan man hadde valgt å oversette. I tillegg benyttet jeg selvsagt Studiebibelen, King James utgaven på engelsk, den svenske 1917 utgaven, og Amplified bible. Jeg kjøpte også den hebraiske teksten i en studiebibel-utgave med engelsk tekst, samt at jeg kjøpte Stephens Textus Receptus med engelsk oversettelse.
Strongs Concordance ble også flittig brukt, og denne svære slegga av en bok ligger fortsatt i min bokhylle i Norge sammen med alle de andre bøkene jeg her har nevnt.

I det hele tatt følte jeg at jeg utrustet med dette kunne klare å lage en oversettelse som ville være bedre enn det som da var tilgjengelig. 

Men da dette tok enormt lang tid, og det ofte kom spørsmål om hvordan jeg, som ikke er professor i hebraisk eller gresk, og knapt kan lese og skrive gresk (selv om jeg i etterkant har studert gresk på Misjons-høgskolen i Stavanger på et meget grunnleggende nivå), kunne våge å lage en slik oversettelse, bestemte jeg meg for i mye større grad å fokusere på den gamle danske utgaven. Jeg har da en autoritet i de teologer som produserte den oversettelsen i sin tid. Utfordringen min ble da mye enklere, nemlig å få omgjort denne gamle teksten til forståelig norsk.

Det som forundret meg, var hvor lite interessert pastorer og predikanter, ja til og med lekfolk, var i dette med ulikheter i bibelutgavene.
Av og til lurer jeg på om de virkelig elsker Guds Ord og er interessert i å finne sannheten, eller om de bare seiler fram i sin religiøse karriere.

Ingen profet blir tatt imot på sitt hjemsted, sa Jeshuah, og det viste seg å stemme for mitt vedkommende også.

Sørlendinger og østlendinger samt noen bergensere var langt mer åpne for det jeg hadde funnet ut, enn mine egne trosfeller i Stavanger. Da snakker jeg om de på ledernivå.

Bibelen er ikke en roman, ei heller en vanlig historiebok. Den er norm for liv og lære, den eneste autoritet i så måte for kristne mennesker. Derfor er det ikke om å gjøre å lage den så lettlest som mulig.

Jeg fant ut at den gamle danske utgaven hadde et mer komplisert språkbilde, men dette gir også et lang rikere utbytte av å studere tekstene.

Mens Det norske bibelselskapet har valgt å produsere lettleste oversettelser, (noe jeg roser dem for), ønsker jeg å ha en bibel som er litt tyngre, men som da også kan belyse Ordet og budskapet på en sterkere måte. Du må med andre ord bruke HJERNEN din på en helt annen måte for å analyser, forstå og verdsette dybdene i teksten.

Da jeg fikk mitt første barn i 1994, ble dette prosjektet lagt på hyllen. Sist jeg jobbet med det, var i 1995, nå skriver vi 2018.

Jeg har valgt å legge ut noe av arbeidet mitt, slik at folk som er glad i Bibelen, forhåpentligvis kan finne inspirasjon og lære mer ved å lese Lodes versjon.

Så håper jeg å kunne fortsette arbeidet med BOKEN i årene som kommer.

Den gudlærde Johannes' hellige åpenbaring - Lodes versjon

Disse skrifter fra Bibelen har jeg hentet fra den gamle bibelen som ble trykket i Norge på 1800 tallet, på Det britiske og utenlanske bibelselskabs bekostning.
Jeg har modernisert teksten, men samtidig forsøkt å bevare kontakten med den opprinnelige danske teksten. Det kan derfor forekomme en del uvanlige ord, uttrykk og setninger. Mitt hovedpoeng er å formidle disse gamle biblenes budskap til vår tids lesere, slik at de kan få del i de fasetter og varianter som den hellige skrift presenterer i de eldre oversettelsene. Textus Receptus er den greske teksten som benyttes. Jeg har benyttet * for å markere der det er viktige forskjeller fra den tekst som er brukt i Det norske bibelselskapets greske tekst.Arbeidet er ikke ferdig, så dette er kun et utkast. All kopiering er forbudt, alle rettigheter tilhører John Kjetil Lode.

DEN GUDLÆRDE JOHANNES' HELLIGE 

ÅPENBARING

KAPITTEL 1

 1 Jesu Kristi åpenbaring, som Gud har gitt ham, for å vise sine tjenere de ting som snart skal skje; og han utsendte sin engel og antydet (dem) ved ham for sin tjener Johannes,
 2 som har vitnet om det Guds Ord og Jesu Kristi vitnesbyrd, hvilke som helst ting han har sett.
 3 Salig er den som leser, og de som hører profetiens Ord og bevarer det som er skrevet i den; for tiden er nær.
 4 (Fra) Johannes til de syv forsamlinger i Asia: Nåde være med dere og fred fra Han som er, og som var, og som kommer, og fra de syv ånder som er for Hans trone,
 5 og fra Jesus Kristus, det troverdige vitne, den førstefødte av de døde og jordens kongers fyrste, som elsket**(f) oss og renset oss fra våre synder med sitt blod,
 6 og gjorde oss til konger**(f) og prester for Gud og sin Far! Ham være ære og kraft i evighetenes evigheter! Amen.
 7 Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som gjennomstakk ham, og alle jordens stammer skal sørge på grunn av ham. Ja, Amen!
 8 Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden**(x), sier Herren Gud, den som er, og som var, og som kommer, Den Allmektige.
 9 Jeg, Johannes, som og er deres bror og med-delaktig i trengselen og i Riket og i Jesu Kristi**(x) tålmodighet, var på den øy som kalles Patmos, for Guds Ords og for Jesu Kristi**(x) vitnesbyrds skyld.
 10 Jeg var i ånden på Herrens dag, og jeg hørte bak meg en høy røst, som en basun, som sa:
 11 Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste**(x); og det du ser, skriv det i en bok og send det til de syv forsamlinger i Asia**(x), til Efesus og til Smyrna og til Pergamus og til Thyatira og til Sardes og til Filadelfia og til Laodikea.
 12 Og jeg vendte meg for å se røsten som talte med meg; og da jeg vendte meg så jeg syv gull-lysestaker,
 13 og mellom de syv lysestaker en lik et menneskes sønn, iført en sid kjortel og oppbundet under brystet med et gyllent belte.
 14 Men hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø, og hans øyne som ildsluer,
 15 og hans føtter lik det skinnende kobber, som om de var glødet i den ovn, og hans røst som mange vanns lyd.
 16 Og han hadde syv stjerner i sin høyre hånd, og et tveegget skarpt sverd gikk ut av hans munn, og hans ansikt var som solen, når den skinner i sin kraft.
 17 Og da jeg så ham, falt jeg ned for hans føtter som en død; og han la sin høyre hånd på meg og sa til meg: 
 18 Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende; og jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet! Amen**(x). Og jeg har helvetets og dødens nøkler.
 19 Skriv hva du så, både det som er og det som skal skje heretter,
 20 de syv stjerners hemmelighet, hvilke du har sett i min høyre hånd, og de syv gull-lysestaker. De syv stjerner er de syv forsamlingers engler, og de syv lysestaker som du så, er de syv forsamlinger.


       KAPITTEL 2

 1 Skriv til forsamlingens engel i Efesus: Dette sier den som holder de syv stjerner i sin høyre hånd, den som vandrer mellom de syv gull-lysestaker:
 2 Jeg vet om gjerningene dine og ditt arbeide og din tålmodighet, og at du ikke kan utstå (de) onde; og du prøvde dem som sier seg å være apostler og ikke er det, og har funnet dem å være løgnere;
 3 og du har tålt (mye) og har tålmodighet, og du har arbeidet**(x) for mitt navns skyld og er ikke blitt trøtt.
 4 Men jeg har dette imot deg, at du har forlatt din første kjærlighet.
 5 Husk derfor hvorfra du er falt ut, og vend om og gjør de første gjerningene; men hvis ikke, da kommer jeg brått over deg og vil flytte din lysestake fra dens sted, hvis du ikke omvender deg.  
 6 Men dette har du, at du hater nikolaittenes gjerninger, hvilke og jeg hater.
 7 Den som har ører, (han) høre hva Ånden sier til forsamlingene: Den som seirer, ham vil jeg gi å ete av Livets tre, som er midt i Guds Paradis.
 8 Og skriv til forsamlingens engel i Smyrna: Dette sier den første og den siste, han som var død og er blitt levende:
 9 Jeg vet om dine gjerninger og**(x) din trengsel og din fattigdom - selv om du er rik - og spotten fra dem som sier seg selv å være jøder og ikke er det, men er Satans synagoge.
 10 Frykt ikke for det du skal lide! Se, djevelen skal kaste noen av dere i fengsel for at dere skal prøves, og dere skal ha trengsel i ti dager. Vær tro inntil døden, så vil jeg gi deg livets krone.
 11 Den som har ører, (han) høre hva Ånden sier til forsamlingene: Den som seirer skal slett ikke skades av den annen død.
 12 Og skriv til forsamlingens engel i Pergamus: Dette sier den som har det tveeggede skarpe sverd:
 13 Jeg vet om dine gjerninger, og**(x) hvor du bor, der hvor Satans trone er; og du fastholder mitt navn og fornekter ikke min tro, selv i de dager da Antipas (levde), mitt trofaste vitne som ble drept hos dere, der hvor Satan bor.
 14 Men jeg har noen få ting imot deg, at du har der noen som holder fast på Bileams lære, som lærte Balak å kaste anstøt for Israels barn, (nemlig) å spise avgudsoffere og bedrive hor.
 15 Således har du og noen som holder fast på nikolaittenes lære, hvilket jeg hater**(f).    
 16 Vend om! Men hvis ikke, kommer jeg brått over deg og vil stride imot dem med min munns sverd.
 17 Den som har ører, (han) høre hva Ånden sier til forsamlingene: Den som seirer, ham vil jeg gi å spise av den skjulte manna, og jeg vil gi ham en hvit stein og et nytt navn, skrevet på steinen, hvilket ingen kjenner, uten den som mottar det.
 18 Og skriv til forsamlingens engel i Thyatira: Dette sier Guds Sønn, som har øyne som ildsluer, og hvis føtter er som skinnende kobber:
 19 Jeg vet om gjerningene dine, og din kjærlighet og tjeneste og tro og tålmodighet, og dine gjerninger, ja de siste flere enn de første.
 20 Men jeg har noen få ting**(x) imot deg, at du tillater kvinnen Jesabel, som sier seg selv å være en profetinne, å lære og forføre mine tjenere til å bedrive hor og å spise avgudsoffere.
 21 Og jeg har gitt henne tid, for at hun skulle omvende seg fra sitt horeri, og hun har ikke omvendt seg.
 22 Se, jeg kaster henne på (syke-)leiet, og dem som bedriver hor med henne, i stor trengsel, dersom de ikke omvender seg fra sine**(f) gjerninger.         
 23 Og ved død vil jeg bortrykke hennes barn, og alle forsamlinger skal kjenne at jeg er den som ransaker nyrer og hjerter; og jeg vil gi dere, enhver etter deres gjerninger.
 24 Men jeg sier dere og de øvrige som er i Thyatira, så mange som ikke har denne lære, og som ikke kjenner Satans dybder - som de kaller det - : Jeg vil ikke kaste en annen byrde på dere;
 25 kun det dere har, hold fast på det inntil jeg kommer.
 26 Og den som seirer og som tar vare på mine gjerninger inntil enden, ham vil jeg gi makt over hedningene;
 27 og han skal regjere dem med en jernstav; likesom leirkar skal de sønderknuses, som og jeg mottok (det) av min Far;
 28 og jeg vil gi ham morgenstjernen.
 29 Den som har ører, (han) høre hva Ånden sier til forsamlingene!



       KAPITTEL 3

 1 Og skriv til forsamlingens engel i Sardes: Dette sier den som har de syv Guds ånder og de syv stjerner: Jeg vet om gjerningene dine, at du har navn av at du lever, selv om du er død.
 2 Våkn opp og styrk det øvrige, som vil dø! For jeg har ikke funnet dine gjerninger fullkomne for Gud.
 3 Husk derfor hvordan du har mottatt og hørt, og bevar det og vend om. Dersom du da ikke vil våke, skal jeg komme over deg som en tyv, og du skal ikke vite i hvilken stund jeg kommer over deg.
 4 Men du har noen få personer i Sardes som ikke har besmittet sine klær; og de skal vandre med meg i hvite (klær), for de er verdige til det.
 5 Den som seirer, han skal (t)** bli kledd i hvite klær; og jeg vil ikke utslette hans navn av Livets Bok, men jeg vil bekjenne hans navn foran min Far og foran Hans engler.
 6 Den som har ører, (han) høre hva Ånden sier til forsamlingene!
 7 Og skriv til forsamlingens engel i Filadelfia: Dette sier Den Hellige, den sannferdige, han som har Davids nøkler, han som lukker opp, og ingen lukker til, og lukker til, og ingen lukker opp:
 8 Jeg vet om gjerningene dine; se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, og ingen kan lukke den; for du har en liten kraft, men du har bevart mitt Ord og ikke fornektet mitt navn.
 9 Se, jeg lar det komme noen fra Satans synagoge som sier seg selv å være jøder og ikke er det, men lyver. Se, jeg vil gjøre det slik at de vil komme og tilbe for dine føtter, og kjenne at jeg har elsket deg.
 10 Fordi du har bevart mitt Ord om tålmodighet vil jeg og bevare deg fra prøvelsens stund som skal komme over hele jorden for å prøve dem som bor på jorden.
 11 Se, jeg kommer snart! Hold fast på det du har, for at ingen skal ta din krone.
 12 Den som seirer, ham vil jeg gjøre til en pilar i min Guds tempel, og han skal ikke mer gå ut derfra; og jeg vil skrive min Guds navn på ham, og min Guds by, det nye Jerusalems navn, som kommer ned fra himmelen fra min Gud, og mitt, det nye navn.                 
 13 Den som har ører, (han) høre hva Ånden sier til forsamlingene!
 14 Og skriv til forsamlingens engel i Laodikea: Dette sier den (som er) Amen, det trofaste og sannferdige vitne, Guds skapnings begynnelse:
 15 Jeg vet om gjerningene dine, at du er verken kald eller varm; gid du var kald eller varm!
 16 Således, fordi du er lunken og verken kald eller varm, vil jeg utspy deg av min munn;
 17 fordi du sier: Jeg er rik og har overflod og mangler ingenting; og du vet ikke at du er elendig og ynkelig og fattig og blind og naken.
 18 Jeg råder deg, at du kjøper av meg gull, lutret i ilden, for at du kan bli rik, og hvite klær, for at du kan ikle deg (dem), og for at din nakenhets skam ikke skal bli åpenbart; og salv dine øyne med øyensalve, slik at du kan se.
 19 Dem som jeg elsker, dem refser og tukter jeg; vær derfor nidkjær og omvend deg.
 20 Se, jeg står for døren og banker; dersom noen hører min røst og åpner døren, til ham vil jeg gå inn og holde nattverd med ham, og han med meg.
 21 Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte med meg på min trone, likesom og jeg har seiret og sitter hos min Far på Hans trone.
 22 Den som har ører, (han) høre hva Ånden sier til forsamlingene!


       KAPITTEL 4

 1 Deretter så jeg, og se, der var en dør åpnet i himmelen, og den første røst, som jeg hadde hørt som en basun, som talte med meg, sa: "Stig hit opp, og jeg vil vise deg hva som heretter skal skje.
 2 Og**(x) straks ble jeg henrykt i Ånden, og se, en trone var satt i himmelen, og en satt på tronen.
 3 Og den som satt var å se til lik jaspisstein og sarder; og der var en regnbue rundt omkring tronen, (som var) å se til som smaragden.
 4 Og rundt omkring tronen var fire og tyve troner; og på de troner så jeg fire og tyve eldste sitte, ikledd hvite klær, og de hadde gullkroner på sine hoder.
 5 Og fra tronen gikk det ut lyn og tordener og røster, og syv ildfakler brant foran tronen, hvilke er de syv Guds ånder.
 6 Og foran tronen var det (t)** et glasshav, likt krystall, og i tronens midte og omkring tronen var fire dyr, fulle av øyne foran og bak.
 7 Og det første dyr var likt en løve, og det andre dyr var likt en okse, og det tredje dyr hadde ansikt som et menneske, og det fjerde dyr var likt en flyvende ørn.
 8 Og de fire dyr hadde, hvert enkelt, seks vinger; de var rundt om og innvendig fulle av øyne, og de hadde ingen hvile dag eller natt, og de sa: Hellig, hellig, hellig er Herren, Gud, Den Allmektige, Han som var, og som er, og som kommer.
 9 Og når dyrene gir ære og pris og takk til Ham som sitter på tronen, Han som lever i all evighet,
 10 da faller de fire og tyve eldste ned for Ham som sitter på tronen og tilber Ham som lever i all evighet, og kaster sine kroner ned foran tronen og sier:
 11 Verdig er du, Herre! til å motta æren og prisen og makten; for du har skapt alle ting, og ved din vilje er de, og ble de skapt.


       KAPITTEL 5

 1 Og jeg så i Hans høyre hånd, som satt på tronen, en bok, beskrevet inni og utenpå, og beseglet med syv segl.
 2 Og jeg så en veldig engel som utropte med høy røst: Hvem er verdig til å åpne boken og bryte dens segl?
 3 Og ingen i himmelen, heller ikke på jorden, heller ikke under jorden, kunne åpne boken eller se i den.
 4 Og jeg gråt meget fordi ingen fantes verdig til å åpne og lese**(x) boken, heller ikke å se i den.
 5 Og en av de eldste sa til meg: Gråt ikke! Se, Løven, som er av Judas stamme, Davids rot, har vunnet seier til å åpne boken og bryte dens syv segl.
 6 Og jeg så, og se, midt imellom tronen og de fire dyr, og midt imellom de eldste, stod et lam, likesom slaktet, som hadde syv horn og syv øyne, hvilke er de syv Guds ånder som er utsendt til hele jorden.
 7 Og det kom og tok boken av Hans høyre hånd, som satt på tronen.
 8 Og da det hadde tatt boken, falt de fire dyr og de fire og tyve eldste ned for lammet. (De) hadde hver sin harpe og gullskåler fylt med røkelse, som er de helliges bønner.
 9 Og de sang en ny sang og sa: Du er verdig til å ta boken og åpne dens segl, fordi du ble slaktet og kjøpte med ditt blod oss*(f) til Gud av alle stammer og tungemål og folk og slekter.
 10 Og du har gjort oss**(f) til konger**(f) og prester for vår Gud, og vi**(f) skal regjere over jorden.
 11 Og jeg så og hørte mange englers røst omkring tronen og dyrene og de eldste; og deres tall var ti tusen ganger ti tusen, og tusen ganger tusen,
 12 som sa med høy røst: Lammet som ble slaktet er verdig til å motta makt og rikdom og visdom og styrke og pris og ære og velsignelse!
 13 Og hver skapning som er i himmelen og på jorden og under jorden og i havet, de ting som er, og alt som er i dem, hørte jeg si: Ham som sitter på tronen, og Lammet, være velsignelsen og prisen og æren og kraften i evighetenes evigheter!
 14 Og de fire dyr sa: Amen! Og de fire og tyve eldste falt ned og tilbad Ham som lever i evighetenes evigheter**(x).


       KAPITTEL 6

 1 Og jeg så at Lammet åpnet et av de syv segl, og jeg hørte et av de fire dyr si, som en tordens røst: Kom og se!
 2 Og jeg så, og se, en hvit hest, og den som satt på den hadde en bue; og han ble gitt en krone, og han drog ut seirende og for å seire.
 3 Og da det åpnet det andre seglet, hørte jeg et annet dyr si: Kom og se!
 4 Og der gikk ut en annen hest, som var rød; og han som satt på den ble gitt å ta fred fra jorden, og at de skulle slakte hverandre; og han ble gitt et stort sverd.
 5 Og da det åpnet det tredje seglet, hørte jeg det tredje dyr si: Kom og se! Og jeg så, og se, en sort hest, og den som satt på den hadde en vekt i sin hånd.
 6 Og jeg hørte (t)** en røst midt iblant de fire dyrene, som sa: Et mål hvete for en denar, og tre mål bygg for en denar; og du skal ikke gjøre oljen og vinen skade.
 7 Og da det åpnet det fjerde segl, hørte jeg det fjerde dyrets røst si: Kom og se!
 8 Og jeg så, og se, en blek-gul hest, og den som satt på den, hans navn var Døden, og helvete fulgte med ham; og han ble gitt makt over en fjerdedel av jorden til å drepe med sverd og med hunger og med pest og ved jordens ville dyr.
 9 Og da det åpnet det femte segl, så jeg under alteret sjelene til dem som var myrdet for Guds Ords skyld og på grunn av det vitnesbyrd som de hadde.
 10 Og de ropte med høy røst og sa: Herre, du den hellige og sannferdige! Hvor lenge drøyer du med å dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?
 11 Og det ble gitt dem, hver enkelt, lange hvite kjortler, og det ble sagt til dem at de skulle roe seg ennå en liten tid, inntil antallet av deres medtjenere og deres brødre ble fullt, som skulle drepes, likesom de (var blitt).
 12 Og jeg så at det åpnet det sjette seglet, og se, der kom et stort jordskjelv, og solen ble sort som en hårsekk, og månen ble som blod.
 13 Og himmelens stjerner falt ned på jorden som et fikentre kaster ned sine umodne fikener når det beveges av en sterk vind.
 14 Og himmelen vek bort som et håndskrift som sammenrulles, og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sine steder.
 15 Og kongene på jorden og de store og høvedsmennene over tusen og de rike og de veldige, og hver trell og hver fri skjulte seg i huler og i fjellenes kløfter,
 16 og sa til fjellene og klippene: Styrt over oss og skjul oss for Hans åsyn, som sitter på tronen, og for Lammets vrede!
 17 For Hans**(f) vredes den store dag er kommet; og hvem kan bestå?


       KAPITTEL 7     
        
 1 Og deretter så jeg fire engler stå på jordens fire hjørner, som holdt (tilbake) jordens fire vinder, for at ingen vind skulle blåse over jorden, heller ikke over havet, heller ikke over noe tre.
 2 Og jeg så en annen engel stige opp fra solens oppgang. (Han) hadde den levende Guds segl, og han ropte med høy røst til de fire engler som det var gitt å skade jorden og havet, (og han) sa:
 3 Skad ikke jorden, heller ikke havet, heller ikke trærne, inntil vi får beseglet vår Guds tjenere i deres panner.
 4 Og jeg hørte tallet på dem som ble beseglet: 
144 000 beseglede, alle av Israels barns stammer:
 5 Av Juda stamme 12 000 beseglede**(x), av Rubens stamme 12 000 beseglede**(x), av Gads stamme 12 000 beseglede**(x),
 6 av Asers stamme 12 000 beseglede**(x), av Naftalis stamme 12 000 beseglede**(x), av Manasses stamme 12 000 beseglede**(x),
 7 av Simeons stamme 12 000 beseglede**(x), av Levi stamme 12 000 beseglede**(x), av Issakars stamme 12 000 beseglede**(x),
 8 av Sebulons stamme 12 000 beseglede**(x), av Josefs stamme 12 000 beseglede**(x), av Benjamins stamme 12 000 beseglede.
 9 Deretter så jeg, og se, en stor skare som ingen kunne telle, av alle hedninger og stammer og folk og tungemål, som stod for tronen og for Lammet, kledde i hvite kjortler og (med) palmegreiner i sine hender,
 10 og som ropte med høy røst og sa: Frelsen tilhører vår Gud, Han som sitter på tronen, og Lammet!
 11 Og alle englene stod omkring tronen og om de eldste og om de fire dyr, og falt ned for tronen på sine ansikt og tilbad og sa:
 12 Amen! Velsignelsen og æren og visdommen og takksigelsen og prisen og makten og styrken (tilhører) vår Gud i evighetenes evigheter! Amen.  
 13 Og en av de eldste talte og sa til meg: Disse som er kledd i hvite kjortler, hvem er de? Og hvor er de kommet fra?
 14 Og jeg sa til ham: Herre! Du vet det. Og han sa til meg: Disse er de som er kommet ut av den store trengsel og har vasket sine kjortler og har gjort dem hvite i Lammets blod.
 15 Derfor er de for Guds trone og tjener Ham dag og natt i Hans tempel; og Han som sitter på tronen skal reise sitt tabernakel over dem.
 16 De skal ikke sulte mer, heller ikke tørste mer, solen skal heller ikke falle på dem, heller ikke noen hete.
 17 For Lammet, som er i tronens midte, skal vokte dem og lede dem til levende vannkilder, og Gud skal avtørke hver tåre fra deres øyne.                


       KAPITTEL 8

 1 Og da det åpnet det syvende segl, ble det stillhet i himmelen omkring en halv time.
 2 Og jeg så de syv engler som står for Gud; og det ble gitt dem syv basuner.
 3 Og en annen engel kom og stod ved alteret, og han hadde et gull-røkelseskar; og han ble gitt mye røkelse for at han under alle de helliges bønner skulle ofre den på det gullalteret som er foran tronen.
 4 Og røken av røkelsen steg opp sammen med de helliges bønner av engelens hånd for Gud.
 5 Og engelen tok røkelses-karet og fylte det med ilden fra alteret og kastet det på jorden; og der kom røster og torden og lyn og jordskjelv.
 6 Og de syv englene som hadde de syv trompetene gjorde seg rede til å blåse.   7 Og den første engelen blåste, og det kom hagl og ild, blandet med blod, og ble kastet på jorden; (t)** og tredjedelen av trærne ble oppbrent, og alt grønt gress brant.          
 8 Og den andre engelen blåste, og liksom et stort fjell, brennende i ild, ble kastet i havet, og tredjedelen av havet ble til blod.
 9 Og tredjedelen av skapningene i havet som hadde liv døde, og tredjedelen av skipene ble ødelagt.
 10 Og den tredje engelen blåste, og fra himmelen falt en stor stjerne, brennende som en fakkel, og den falt på tredjedelen av elvene og på vannkildene.    
 11 Og stjernens navn kalles "Malurt"; og tredjedelen av vannene ble til malurt, og mange mennesker døde av vannene fordi de var blitt forbitret.
 12 Og den fjerde engelen blåste, og tredjedelen av solen ble rammet, og tredjedelen av månen, og tredjedelen av stjernene, slik at tredjedelen av dem ble formørket, og dagen ikke skulle lyse i tredjedelen av den, og natten på samme måten.
 13 Og jeg så, og jeg hørte en engel**(f) fly i midt-himmelen, som sa med høy røst: Ve, ve, ve (over) dem som bor på jorden, for de øvrige trompetstøtene til de tre englene som (ennå) skal blåse!


       KAPITTEL 9

 1 Og den femte engelen blåste, og jeg så en stjerne, nedfallen fra himmelen på jorden, og til den ble nøkkelen gitt til avgrunnens brønn.
 2 Og den åpnet avgrunnens brønn; og en røk steg opp av brønnen, lik røken av en stor ovn, og solen og luften ble formørket av brønnens røk.
 3 Og av røken kom det ut gresshopper på jorden, og de ble gitt makt, slik jordens skorpioner har makt.
 4 Og det ble sagt til dem at de ikke måtte skade gresset på jorden, heller ikke noe grønt, heller ikke noe tre, men bare de mennesker som ikke har Guds segl på sine panner.
 5 Og det ble gitt dem å ikke drepe dem, men å pine dem i fem måneder; og pinen de voldte var som pinen av en skorpion når den stikker et menneske.
 6 Og i disse dagene skal menneskene søke døden og ikke finne den, og begjære å dø, og døden skal fly fra dem.
 7 Og gresshoppenes skikkelser lignet hester, utrustet til krig, og på deres hoder var det som kroner av gull, og deres ansikter var som menneskers ansikter.
 8 Og de hadde hår som kvinners hår, og deres tenner var som løvers.
 9 Og de hadde brynjer som brynjer av jern, og deres vingers lyd var som lyd av vogner, når mange hester løper i krig.
 10 Og de har haler som skorpioner, og det var brodder i halene deres, og deres makt var til å skade menneskene i fem måneder.
 11 Og de hadde en konge over seg, avgrunnens engel; hans navn er på hebraisk Abaddon, og på gresk har han navnet Apollyon.
 12 Det første veet gikk over; se, det kommer ennå to ve etter dette.
 13 Og den sjette engelen blåste, og jeg hørte en røst fra de fire horn på gullalteret som (stod) for Gud; 
 14 den sa til den sjette engelen, som hadde trompeten: Løs de fire englene som er bundet ved den store elven Eufrat!
 15 Og de fire englene ble løst, som til time og dag og måned og år var beredt til å drepe tredjedelen av menneskene.
 16 Og tallet på rytternes hær var to ganger ti tusen ganger ti tusen*; og jeg hørte deres tall. (*200 millioner).
 17 Og slik så jeg hestene i synet, og dem som satt på dem, som hadde ildrøde og mørkeblå og svovelgule brynjer; og hestenes hoder var som løvers hoder, og fra deres munner kom det ut ild og røk og svovel.
 18 Av disse tre, av ilden og røken og svovelet som kom ut fra deres munner, ble tredjedelen av menneskene drept.
 19 For deres makt er i deres munn; for deres haler er lik slanger og har hoder, og med dem gjør de skade.
 20 Og de øvrige mennesker som ikke var drept i disse plager, verken omvendte seg fra sine henders gjerninger, så de ikke tilbad demonene og avgudsbildene, dem av gull og dem av sølv og dem av tre, som verken kunne se eller høre eller gå;
 21 heller ikke omvendte de seg fra sine myrderier, eller fra sine trolldomskunster, eller fra sitt horeri eller fra sine tyverier. 


       KAPITTEL 10

1 Og jeg så en annen veldig engel komme ned fra himmelen, svøpt i en sky, og en regnbue var på hans hode, og hans ansikt var som solen, og hans føtter som ildstøtter.
 2 Og han hadde i sin hånd en liten bok som var åpnet, og han satte sin høyre fot på havet, men den venstre på jorden.
 3 Og han ropte med høy røst, som en løve brøler; og da han hadde ropt talte de syv tordener (med) sine røster.
 4 Og da de syv tordener hadde talt (med) sine røster**(x), ville jeg (til å) skrive; og jeg hørte en røst fra himmelen som sa til meg: Forsegl det de syv tordener talte, men skriv det ikke ned.
 5 Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden oppløftet sin hånd til himmelen,
 6 og han sverget ved Ham som lever i evighetenes evigheter, (han) som skapte himmelen og det som er i den, og jorden og det som er på den, og havet og det som er i det, at tid ikke skal være mer.
 7 Men i de dager, da den syvende engels røst høres, når han skal blåse, da skal Guds hemmelighet være fullendt, slik som Han har bebudet sine tjenere, profetene.
 8 Og den røst som jeg hadde hørt fra himmelen talte igjen med meg og sa: Gå (og) ta den lille boken som er åpnet i engelens hånd - (han) som står på havet og på jorden.
 9 Og jeg gikk bort til engelen og sa til ham: Gi meg den lille boken. Og han sa til meg: Ta og spis den! Og den skal smerte i din mage, men i din munn skal den være søt som honning.
 10 Og jeg tok den lille boken fra engelens hånd og åt den, og den var i min munn søt som honning; men da jeg hadde spist den følte jeg smerte i magen min.
 11 Og han**(f) sier til meg: Du må igjen profetere imot folk og hedninger og tungemål og mange konger.


      KAPITTEL 11

 1 Og det ble gitt meg et rør, likesom en målestokk; og engelen stod der og sa**(x): Stå opp og mål Guds tempel og alteret og dem som tilber i det.
 2 Men forgården utenfor templet, gå forbi den, og du skal ikke måle den, for den er gitt hedningene; og de skal nedtråkke den hellige by i førti to måneder.
 3 Og jeg vil gi mine to vitner at de skal profetere i ett tusen to hunder og seksti dager, kledt i sekker.
 4 Disse er de to oljetrærne og de to lysestakene som står for jordens Gud**(f).
 5 Og dersom noen vil gjøre dem skade, kommer det ild ut av deres munn og fortærer deres fiender; og dersom noen vil gjøre dem skade, så må han drepes således.
 6 Disse har makt til å stenge himmelen så ikke regn skal falle i deres profetiers dager, og de har makt over vannene, til å forvandle dem til blod, og til å slå jorden med alle slags plager, så ofte de vil.
 7 Og når de får fullendt vitnesbyrdet sitt, skal dyret, det som stiger opp fra avgrunnen, føre krig mot dem og overvinne dem og drepe dem.
 8 Og deres legemer (skal ligge) på den store bys gater, den som i åndelig mening kalles Sodoma og Egypt, der hvor vår Herre ble korsfestet.
 9 Og noen**(f) av folkene og stammene og tungemålene og hedningene skal se deres legemer tre dager og en halv, og ikke tillate at deres legemer legges i graven.
 10 Og de som bor på jorden skal glede seg over dem og fryde seg, og de skal sende hverandre gaver, fordi disse to profetene var til plage for dem som bor på jorden.
 11 Og etter de tre dager og en halv kom gikk livs ånd fra Gud inn i dem; og de sto på sine føtter, og en stor frykt falt på dem som så dem.
 12 Og de hørte en sterk røst fra himmelen som sa til dem: Stig hit opp! Og de steg opp til himmelen i en sky, og deres fiender så dem.
 13 Og i samme stund kom det et stort jordskjelv, og tiendedelen av byen falt, og det ble drept syv tusen personer i jordskjelvet; og de andre ble forferdet og gav himmelens Gud ære.
 14 Det andre veet var over; se, det tredje veet kommer snart.
 15 Og den syvende engel blåste, og det hørtes sterke røster i himmelen, som sa: Verdens riker er blitt vår Herres og hans Kristus, og han skal være konge i evighetenes evigheter.
 16 Og de fire og tyve eldste, som satt for Gud på sine troner, falt ned på sine ansikter og tilbad Gud og sa:
 17 Vi takker deg, Herre, Gud Den Allmektige, (du) som er og som var og som kommer**(x), fordi du har tatt din store makt og regjerer.
 18 Og hedningene er blitt vrede, og din vrede er kommet, og de dødes tid, at de skal dømmes, og at (du skal) gi dine tjenere, profetene, lønn, og de hellige og dem som frykter ditt navn, de små og de store, og ødelegge dem som ødelegger jorden.
 19 Og Guds tempel ble åpnet i himmelen, og Hans pakts ark ble sett i Hans tempel; og det kom lyn og røster og ordener og jordskjelv og store hagl.


       KAPITTEL 12 

 1 Og et stort tegn ble sett i himmelen: En kvinne, kledt med solen, og månen (var) under hennes føtter, og på hodet hennes (var det) en krone av tolv stjerner;
 2 og hun var gravid og ropte i barnsnød, og hadde harde fødselssmerter.
 3 Og et annet tegn ble sett i himmelen, og se, en stor ildrød drake som har syv hoder og ti horn, og på sine hoder syv kroner.
 4 Og halen dens drar (med seg) tredjedelen av himmelens stjerner og kastet dem på jorden. Og draken sto framfor kvinnen som skulle føde, for at den, når hun hadde født sitt barn, kunne spise det.
 5 Og hun fødte et guttebarn som skal regjere alle folkeslag med et jernstav; og barnet hennes ble bortrykket til Gud og Hans trone.
 6 Og kvinnen flyktet ut i ørkenen hvor hun har et sted forberedt av Gud, for at de der skal ernære henne i to tusen to hundre og seksti dager.
 7 Og det ble krig i himmelen: Mikael og hans engler stred mot draken, og draken stred, og dens engler.
 8 Men de fikk ikke overhånd, og det fantes heller ikke lenger sted for dem i himmelen.
 9 Og den store drake ble styrtet ned; den gamle slange, som kalles djevelen og Satan, som forfører hele jorden, ble styrtet ned på jorden, og hans engler ble styrtet ned sammen med ham.
 10 Og jeg hørte en høy røst i himmelen som sa: Nå er frelsen og kraften og Riket blitt vår Guds, og autoriteten tilhører Hans Kristus. For nedstyrtet er våre brødres anklager, han som anklaget dem for vår Gud dag og natt.
 11 Og de har overvunnet ham ved Lammets blod og ved Ordet som de vitnet; og de hadde ikke sitt liv kjært til døden.
 12 Derfor fryd dere, dere himler og dere som bor i dem! Ve over dem som bor på**(x) jorden og havet; for djevelen er steget ned til dere. Hans vrede er stor fordi han vet at han (kun) har en kort tid.
 13 Og da draken så at den var styrtet til jorden, forfulgte den kvinnen som hadde født guttebarnet.
 14 Og den store ørns to vinger ble gitt til kvinnen for at hun skulle fly ut i ørkenen til sitt sted, der hvor hun får sin føde en tid og tider og en halv tid, borte fra slangens ansikt.
 15 Og slangen kastet fra sin munn vann etter kvinnen - som en elv - for å skylle henne bort med strømmen.
 16 Og jorden kom kvinnen til hjelp, og jorden åpnet sin munn og oppslukte elven som draken hadde kastet fra sin munn.
 17 Og draken ble harm på kvinnen og gikk bort for å føre krig mot de øvrige av hennes ætt, dem som bevarer Guds befalinger og har Jesu Kristi**(x) vitnesbyrd.

(v.18: se begynnelsen av 13:1, jfr. King James Version)


       KAPITTEL 13

  1 Og jeg stod på sanden ved havet. Og jeg så et dyr stige opp av havet, som hadde syv hoder og ti horn, og på sine horn ti kroner og på sine hoder navnet**(f) til bespottelse.
 2 Og dyret som jeg så var lik en leopard, og dets føtter som en bjørns, og dets munn som en løves munn; og draken gav det sin kraft og sin trone og stor autoritet.
 3 Og jeg så et av dets hoder likesom såret til døden, og dets dødelige sår ble leget, og all jorden forundret seg (og fulgte) etter dyret.
 4 Og de tilbad draken som hadde gitt dyret autoritet, og de tilbad dyret og sa: Hvem er lik dyret? Hvem kan stride imot det?
 5 Og en munn ble det gitt til å tale store ting og bespottelse, og det ble gitt det autoritet til å fortsette i førti to måneder.
 6 Og det åpnet sin munn til bespottelse mot Gud, til å bespotte Hans navn og hans bolig og dem som bor i himmelen.
 7 Og det ble gitt det å føre krig mot de hellige og å overvinne dem; og det ble gitt det autoritet over hver stamme og hvert tungemål og hver nasjon.
 8 Og de skal tilbe det, alle som bor på jorden, (de) hvis navner**(f) ikke, fra verdens grunnleggelse, er skrevet i Livets Bok hos Lammet, det slaktede. 
 9 Dersom noen har ører, han høre! 
 10 Dersom noen fører*(x) inn i fangenskap, skal han gå inn i fangenskap; dersom noen dreper*(f) med sverd, skal han drepes med sverd. Her er de helliges tålmodighet og tro.
 11 Og jeg så et annet dyr stige opp av jorden, og det hadde to horn, lik et lam, og talte som draken.
 12 Og det utøver hele det første dyrets autoritet for dets åsyn, og gjør at jorden og de som bor på den skal tilbe det første dyret, hvis dødelige sår ble leget.
 13 Og det gjør store tegn, slik at det til og med får ild til å falle ned fra himmelen på jorden for menneskenes åsyn.
 14 Og det forfører dem som bor på jorden på grunn av de tegn som er gitt det å gjøre for dyrets åsyn, og sier til dem som bor på jorden at de skal gjøre et bilde for det dyret som fikk sår av sverdet og likevel levde.
 15 Og det ble gitt det å gi dyrets bilde ånd, så at dyrets bilde til og med kunne tale og gjøre at hvem som helst som ikke ville tilbe dyrets bilde skulle drepes.
 16 Og det utvirker at det skulle bli gitt alle, både de små og de store, de rike og de fattige, de frie og trellene, et merke i deres høyre hånd eller i deres panne,
 17 og at ingen kan kjøpe eller selge, uten den som har merket eller dyrets navn eller dets navns tall.
 18 Her er visdom! Den som har forstand, la ham beregne dyrets tall; for det er et menneskes tall, og dets tall er seks hundre og seksti seks.


       KAPITTEL 14

 1 Og jeg så, og se, Lammet sto på fjellet Zion, og med det hundre og førti fire tusen som hadde dets Fars navn skrevet i sine panner.
 2 Og jeg hørte en røst fra himmelen, som lyden av mange vann, og som en sterk tordens lyd, og jeg hørte lyden av harpespillere som spilte på sine harper.
 3 Og de sang en ny sang for tronen og for de fire dyr og de eldste; og ingen kunne lære den sangen - bortsett fra de hundre og førti fire tusen - de som er kjøpt fra jorden.
 4 Disse er de som ikke har besmittet seg med kvinner, for de er jomfruer; disse er de som følger Lammet hvor det enn måtte gå. Disse er kjøpt fra menneskene, en førstegrøde for Gud og Lammet;
 5 og i deres munn fantes ikke svik**(f); for de er ustraffelige framfor Guds trone**(x).
 6 Og jeg så en annen engel fly under midt-himmelen, som hadde et evig evangelium å forkynne dem som bor på jorden, og (for) enhver nasjon og stamme og tunge og folk,
 7 som sa med høy røst: Frykt Gud og gi Ham ære, for Hans doms time er kommet, og tilbe Ham som har gjort himmelen og jorden og havet og vannenes kilder!
 8 Og den andre engelen fulgte, som sa: Den er falt, den er falt, Babylon, den store by, fordi den har gitt alle hedninger å drikke av sitt horeris giftige vin.
 9 Og den tredje engelen fulgte dem og sa med høy røst: Dersom noen tilber dyret og dets bilde, og mottar merket i sin panne eller i sin hånd,
 10 han skal også drikke Guds vredes vin, som er skjenket i ublandet i Hans vredes beger, og han skal pines med ild og svovel framfor de hellige engler og framfor Lammet.
 11 Og deres pines røk stiger opp i all evighet; og de har ikke hvile dag eller natt, de som tilber dyret og dets bilde, og den som mottar dets navns merke.
 12 Her er de helliges tålmodighet, her er de som bevarer Guds befalinger og Jesu tro.
 13 Og jeg hørte en røst fra himmelen som sa til meg: Skriv: Salige er de døde som dør i Herren heretter. Ja, Ånden sier at de skal hvile fra sine (harde) arbeider, men deres gjerninger skal følge med dem.
 14 Og jeg så, og se, en hvit sky, og en satt på skyen, lik en menneskesønn, som hadde en gullkrone på sitt hode og en skarp sigd i sin hånd.
 15 Og en annen engel gikk ut av templet. Han ropte med høy røst til den som satt på skyen: Rekk ut din sigd og høst inn! For timen er kommet for deg**(x) til å høste, for jordens høst er moden.
 16 Og han som satt på skyen lot sin sigd gå over jorden; og jorden ble høstet.
 17 Og en annen engel gikk ut av templet i himmelen; også han hadde en skarp sigd.
 18 Og fra alteret gikk det ut en annen engel, som hadde makt over ilden, og han ropte med sterkt skrik til han som hadde den skarpe sigden, og sa: Rekk ut din skarpe sigd og høst druene av jordens vintre; for dets druer er modne.
 19 Og engelen lot sin sigd gå over jorden og høstet frukten av jordens vintre, og kastet den i Guds vredes store pressekar.
 20 Og pressekaret ble tråkket utenfor byen, og det gikk blod ut av pressekaret, inntil hestenes bisler, (så) langt (som) ett tusen seks hundre stadier*. (*1600 stadier=296km)


       KAPITTEL 15

 1 Og jeg så et annet tegn i himmelen, stort og forunderlig: Syv engler som hadde de syv siste plager; for med dem fullendes Guds vrede.
 2 Og jeg så som et hav av glass, blandet med ild, og dem som hadde vunnet seier over dyret og over dets bilde og over dets merke**(x) og over dets navns tall, stående ved glasshavet mens de holdt Guds harper.
 3 Og de sang Moses', Guds tjeners, sang og Lammets sang, og sa: Store og forunderlige er dine gjerninger, Herre Gud, du Allmektige! Rettferdige og sanne er dine veier, du, de helliges**(f) Konge!
 4 Hvem skulle ikke frykte deg, Herre, og ære ditt navn? For du er alene hellig; for alle folkeslag skal komme og tilbe for ditt åsyn, fordi dine rettferds-dommer ble åpenbart.
 5 Og deretter så jeg, og se, vitnesbyrdets tabernakels tempel i himmelen ble åpnet;
 6 og de syv englene, som hadde de syv plagene gikk ut av templet, ikledd et rent og skinnende linklede, og oppbundet under brystet med gullbelter.
 7 Og et av de fire dyrene gav de syv englene syv skåler av gull, fylte med Guds vrede, Hans, som lever i evighetenes evigheter.
 8 Og templet fyltes med røk av Guds herlighet og av Hans kraft; og ingen kunne gå inn i templet før de syv englenes syv plager var fullendt.


       KAPITTEL 16

 1 Og jeg hørte en sterk røst fra templet som sa til de syv englene: Gå hen og tøm ut Guds vredes skåler på jorden.
 2 Og den første gikk hen og tømte ut sin skål på jorden; og det ble en ond og forferdelig byll på de mennesker som hadde dyrets merke, og på dem som tilbad dets bilde.
 3 Og den andre engelen tømte ut sin skål i havet; og det ble til blod som av en myrdet, og hver levende sjel i havet døde.
 4 Og den tredje engelen tømte ut sin skål i elvene og vannkildene; og de ble til blod.
 5 Og jeg hørte vannenes engel si: Rettferdig er du Herre**(x), du som er og som var, du Hellige, at du har felt denne dom!
 6 Fordi de har utøst helliges og profeters blod, har du og gitt dem blod å drikke; for de er det verdt.
 7 Og jeg hørte en annen, alterets (engel), si: Ja, Herre Gud, du Allmektige! Dine dommer er sanne og rettferdige.
 8 Og den fjerde engelen tømte ut sin skål i solen; og den fikk makt til å brenne menneskene med ild.
 9 Og menneskene brant i stor hete og spottet Guds navn, den som har autoritet over disse plagene; og de omvendte seg ikke (for) å gi Ham ære.
 10 Og den femte engelen tømte ut sin skål på dyrets trone; og dets rike ble formørket, og de tygde sine tunger av pine,
 11 og de spottet himmelens Gud for sine piner og for sine byller, og de omvendte seg ikke fra sine gjerninger.
 12 Og den sjette engelen tømte ut sin skål i den store elven Eufrates; og dens vann tørket bort, for at veien skulle beredes for kongene fra Østen.
 13 Og jeg så av drakens munn og av den falske profets munn (utkomme) tre urene ånder som lignet frosker.
 14 For de er demoners ånder som gjør tegn; og de går ut til jordens, ja hele jorderikets konger, for å samle dem til krigen på Guds, Den Allmektiges, store dag.
 15 Se, jeg kommer som en tyv! Salig er den som våker og vokter klærne sine, så han ikke må gå naken, og de skal se hans skam.
 16 Og han samlet dem til det sted som på hebraisk er kalt Harmageddon.
 17 Og den syvende engelen tømte ut sin skål i luften; og en sterk røst gikk ut fra templet i himmelen*(x), fra tronen, som sa: Det er skjedd!
 18 Og det kom røster og tordener og lyn, og det kom et stort jordskjelv, et slikt som ikke har vært fra den tid da menneskene ble til på jorden, et slikt skjelv, så stort.
 19 Og den store by ble delt i tre deler, og hedningenes byer falt; og det store Babylon ble erindret framfor Gud, for å skjenke henne med vinen fra Hans strenge vredes beger.
 20 Og hver øy flydde, og fjellene ble ikke funnet.
 21 Og hagl så store som talenter falt ned fra himmelen på menneskene; og menneskene spottet Gud for haglets plage; for dets plage er meget stor.


       KAPITTEL 17

  1 Og en av de syv englene som hadde de syv skålene, kom og talte med meg og sa til meg: Kom! Jeg vil vise deg dommen over den store horen som sitter på de mange vann,
 2 (hun) som kongene på jorden drev hor med, og de som bor på jorden drakk seg fulle av hennes horeriers vin.
 3 Og han førte meg i ånden til en ørken; og jeg så en kvinne som satt på et skarlagenrødt dyr, fylt med bespottelsens navner, og som hadde syv hoder og ti horn.
 4 Og kvinnen var kledt i purpur og skarlagen og dekket med gull og med edelsteiner og perler; hun hadde et gullbeger i sin hånd, fullt av vederstyggeligheter og hennes horeriers urenhet.
 5 Og på pannen hennes var det skrevet et navn: MYSTERIUM, BABYLON DEN STORE, MOREN TIL HORENE OG VEDERSTYGGELIGHETENE PÅ JORDEN.
 6 Og jeg så (at) kvinnen var drukken av de helliges blod og av Jesu martyrers blod; og jeg undret meg da jeg så henne, med en stor forundring.
 7 Og engelen sa til meg: Hvorfor undret du deg? Jeg vil fortelle deg kvinnens mysterium, og dyrets, som bærer henne, som har de syv hodene og de ti hornene.
 8 Det dyr som du så, har vært og er ikke, og skal stige opp av avgrunnen og fare bort til fordervelse; og de som bor på jorden skal undre seg, de som ikke har sine navn skrevet i Livets Bok, fra verdens grunnleggelse, når de ser dyret som var og er ikke, og likevel er det**(f).
 9 Her (er) den forstand som har visdom. De syv hoder er syv fjell, som kvinnen sitter på.
 10 Og de er syv konger; de fem er falt, og den ene er; den andre er ennå ikke kommet, og når han kommer, skal han forbli en liten tid.
 11 Og dyret som var og er ikke, han er selv den åttende, og er av de syv, og farer bort til fortapelse.
 12 Og de ti horn som du så, er ti konger som ennå ikke har mottatt riket, men mottar en autoritet som konger en time med dyret.
 13 Disse har én mening, og deres kraft og autoritet skal de overgi til dyret.
 14 Disse skal stride mot Lammet, og Lammet skal overvinne dem, fordi han er herrers Herre og kongers Konge - (seire sammen med dem som er) med det, de kalte og utvalgte og trofaste.
 15 Og han sa til meg: De vann som du så, der hvor horen sitter, er folk og skarer og nasjoner og tungemål.
 16 Og de ti hornene som du så på**(f) dyret, disse skal hate skjøgen og gjøre henne øde og naken, og spise hennes kjøtt og brenne henne med ild.
 17 For Gud har gitt dem i hjertet å gjøre etter Hans tanke, og å ha én mening, og å gi dyret deres rike, inntil Guds-ordene er fullbyrdet.
 18 Og kvinnen som du så, er den store by som har herredømme over jordens konger.


       KAPITTEL 18

 1 Og deretter så jeg en (t)** engel fare ned fra himmelen. Han hadde stor autoritet, og jorden ble opplyst av hans herlighet.
 2 Og han ropte med styrke, med høy røst, og sa: Falt, falt er Babylon den store, og er blitt et bosted for demoner og et fengsel for alle urene ånder, og et fengsel for alle urene og avskydde fugler.
 3 For av hennes horelivs vredes-vin har alle folkeslag drukket, og jordens konger har drevet hor med henne, og jordens kjøpmenn er blitt rike av kraften i hennes vellevnet.
 4 Og jeg hørte en annen røst fra himmelen som sa: Gå ut fra henne, mitt folk, så dere ikke skal bli delaktige i hennes synder, og så dere ikke skal rammes av hennes plager.
 5 For hennes synder har nådd like til himmelen, og Gud har husket hennes urettferdigheter. 
 6 Betal henne, som også hun gav dere, og gjengjeld henne dobbelt etter hennes gjerninger; skjenk henne dobbelt i det beger som hun har skjenket med.
 7 Så meget som hun har opphøyd seg selv og levd i luksus, så meget gi henne av pine og sorg. Fordi hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning og er ikke enke, og sorg skal jeg ingenlunde se,
 8 derfor skal hennes plager komme på én dag: Død og sorg og hunger, og hun skal brennes med ild; for sterk er Herren Gud som dømmer**(f) henne.
 9 Og jordens konger skal gråte over henne og jamre over henne, de som har horet og levd overdådig med henne, når de ser røyken av hennes brann.
 10 De skal stå langt borte av frykt for hennes pine, og si: Ve, ve, du store by! Babylon, du sterke by! For i én time er din dom kommet.
 11 Og jordens kjøpmenn skal gråte og sørge over henne fordi ingen lenger kjøper deres varer,
 12 varer av gull og sølv og dyrebare steiner og perler og kostelig lin og purpur og silke og skarlagen, og et hvert velluktende tre, og alle slags arbeider av elfenbein, og alle slags arbeider av kostelig tre og av kobber og jern og marmor,
 13 og kanel og røkelse og salve og virak og vin og olje og fint mel og hvete og storfe og sauer og hester og vogner og slaver og menneskesjeler.
 14 Og frukten som din sjel hadde lyst til, er blitt borte for deg, og alt det fete og glimrende er veket fra deg, og du skal slett ikke finne dem mere.
 15 De som handlet med disse ting, som er blitt rike ved henne, skal stå langt borte av frykt for hennes pine, og gråte og sørge og si:
 16 Ve, ve, den store by, som var kledt i kostelig lin og purpur og skarlagen, og dekket med gull og edelsteiner og perler! 
 17 For i én time er så stor rikdom gått til grunne! Og alle styrmenn og enhver av mannskapene på skipene og sjøfolkene og så mange som arbeider på havet, stod langt borte
 18 og ropte, da de så røyken av hennes brann, og sa: Hvem var lik den store by?
 19 Og de kastet støv på sine hoder og ropte, mens de gråt og sørget, og sa: Ve, ve den store by, i hvilken alle som hadde skip på havet ble rike av hennes kostbarheter, for på én time er den lagt øde!
 20 Fryd deg over den, du himmel, og dere hellige (t)** apostler og profeter! For Gud har dømt dommen deres over henne!
 21 Og en veldig engel løftet opp en stein, som en møllestein, og kastet den i havet og sa: Slik skal Babylon, den store by, nedkastes med hast og ikke finnes mere.
 22 Og lyd av harpespillere og sangere og fløytespillere og trompetblåsere skal aldri høres i deg mere,
 23 og lys av lampe skal ikke skinne i deg mere, og brudgoms og bruds røst ikke høres i deg mere, fordi dine kjøpmenn var fyrster på jorden, fordi alle nasjoner ble ført vill på grunn av trolldommen din.
 24 Og i henne ble funnet blod av profeter og hellige og av alle dem som er blitt myrdet på jorden.


       KAPITTEL 19

 1 Og deretter hørte jeg (t)** en høy røst av mye folk i himmelen, som sa: Halleluja! Frelsen og æren og prisen**(x) og kraften tilhører Herren**(x) vår Gud!
 2 For sanne og rettferdige er Hans dommer, at Han har dømt den store horen, som ødela jorden med sitt horeri, og at Han har krevd sine tjeneres blod av hennes hånd.
 3 Og de sa for annen gang: Halleluja! Og hennes røyk stiger opp i all evighet.
 4 Og de fire og tyve eldste og de fire dyrene falt ned og tilbad Gud, som sitter på tronen, og sa: Amen! Halleluja!
 5 Og en røst gikk ut fra tronen og sa: Pris vår Gud, alle Hans tjenere og dere som frykter Ham, både de små og de store!
 6 Og jeg hørte som om det var røsten av en stor skare og som røsten av mange vann og som røsten av sterke tordener, som sa: Halleluja! For Herren Gud Den Allmektige har tatt kongemakt.
 7 La oss glede oss og juble og gi Ham æren; for Lammets bryllup er kommet, og hans brud har forberedt seg! 
 8 Og det ble gitt henne at hun skulle kles i rent og skinnende kostelig lin; for det kostelige lin er de helliges rettferdighets- gjerninger.
 9 Og han sier til meg: Skriv: Salige er de som er kalt til Lammets bryllups- måltid! Og han sier til meg: Disse er de sanne Guds Ord.
 10 Og jeg falt ned for hans føtter for å tilbe ham; og han sier til meg: Gjør det ikke! Jeg er din og dine brødres medtjener, de som har Jesu vitnesbyrd. Gud skal du tilbe. For Jesu vitnesbyrd er ånden i profetien.
 11 Og jeg så himmelen åpnet, og se, en hvit hest. Og han som sitter på den kalles trofast og sanndru, og han dømmer og strider med rettferdighet.
 12 Men hans øyne er som ildsluer, og på hans hode er det mange kroner. Han har et navn skrevet som ingen kjenner, uten han selv.
 13 Og han er kledd i en kappe dyppet i blod, og hans navn kalles: Guds Ord.
 14 Og hærene i himmelen fulgte ham på hvite hester, kledde i hvitt og rent kostelig lin.
 15 Og av munnen hans går det ut et skarpt sverd, for at han med det skal slå nasjonene; og han skal regjere dem med en jernstav, og han tråkker pressekaret med Guds, Den Allmektiges harme og vredes vin.
 16 Og han har et navn skrevet på kappen sin og på hoften sin: Kongers Konge og herrers Herre.
 17 Og jeg så en engel som stod i solen; og han ropte med høy røst og sa til alle fuglene som flyr midt under himmelen: Kom og samle dere til den store Guds**(f) måltid,
 18 for å spise kongers kjøtt og krigshøvdingers kjøtt og sterkes kjøtt, og kjøttet av hester og av dem som sitter på dem, og kjøttet av alle, frie og treller, små og store.
 19 Og jeg så dyret og kongene på jorden og deres hærer forsamlet, for å føre krig imot han som satt på hesten, og imot hans hær.
 20 Og dyret ble grepet, og sammen med det den falske profeten som hadde gjort tegnene for dets åsyn, med hvilke han hadde forført dem som tok dyrets merke, og dem som tilbad dets bilde. Disse to ble levende kastet i ildsjøen, som brenner med svovel.
 21 Og de andre ble drept med sverdet til han som satt på hesten, som gikk ut av hans munn; og alle fugler ble mettet av deres kjøtt.


       KAPITTEL 20

 1 Og jeg så en engel fare ned fra himmelen, som hadde avgrunnens nøkler og en stor lenke i sin hånd.
 2 Og han grep draken, den gamle slangen, som er djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år,
 3 og kastet ham i avgrunnen, og låste igjen for ham**(x) og forseglet over ham, for at han ikke mere skulle forføre folkene, inntil de tusen år fullendtes; og etter dem skal han løslates en liten tid.
 4 Og jeg så troner, og de satte seg på dem, og det ble gitt dem (å holde) dom; og (jeg så) sjelen til dem som var blitt halshugget på grunn av Jesu vitnesbyrd og på grunn av Guds Ord, og dem som ikke hadde tilbedt dyret eller dets bilde, og ikke hadde tatt merket på pannen sin**(x) og på hånden sin.
Og de ble levende og hadde kongemakt med Kristus de tusen årene.
 5 Men de andre døde ble ikke levende igjen inntil de tusen år var fullendt. Dette er den første oppstandelsen.
 6 Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelsen. Over disse har den andre døden ikke autoritet, men de skal være Guds og Kristi prester, og skal være konger med ham (de) tusen årene.
 7 Og når de tusen årene er fullendt, skal Satan løses fra sitt fengsel.
 8 Og han skal gå ut for å forføre nasjonene fra jordens fire hjørner, Gog og Magog, for å samle dem til krig; deres tall er som havets sand.
 9 Og de gikk opp på jordens slette og omringet de helliges leir og den elskede byen. Og ild kom ned fra Gud**(x) ut av himmelen og fortærte dem.
 10 Og djevelen, som forførte dem, ble kastet i sjøen av ild og svovel, hvor dyret og den falske profet var; og de skal pines dag og natt i evighetenes evigheter.
 11 Og jeg så en stor hvit trone, og Han som satt på den. Fra Hans ansikt flydde jorden og himmelen, og det ble ikke funnet sted for dem.
 12 Og jeg så de døde, små og store, stå foran Gud*(f), og bøker ble åpnet; og en annen bok ble åpnet, som er Livets (Bok); og de døde ble dømt etter det som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger.
 13 Og havet gav de døde som var i det, og døden og helvete gav de døde som var i dem; og de ble dømt, hver etter gjerningene sine.
 14 Og døden og helvete ble kastet i ildsjøen. Denne er den andre død.
 15 Og dersom noen ikke fantes skrevet i Livets Bok, ble han kastet i ildsjøen.


       KAPITTEL 21

 1 Og jeg så en ny himmel og en ny jord; for den første himmel og den første jord forgikk, og havet var ikke mere.
 2 Og jeg, Johannes**(x), så den hellige by, et nytt Jerusalem, som kom ned fra Gud ut av himmelen, beredt som en brud som er smykket for sin brudgom.
 3 Og jeg hørte en høy røst fra himmelen**(f) som sa: Se, Guds telt er hos menneskene, og Han skal bo hos dem, og de skal være Hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud*(x).    
 4 Og Gud**(x) skal tørke hver tåre fra øynene deres, og døden skal ikke være mere, heller ikke sorg, heller ikke skrik, heller ikke pine skal være mere; for de første ting er veket bort.
 5 Og den som satt på tronen sa: Se, jeg gjør alle ting nye. Og Han sier til meg: Skriv; for disse Ord er trofaste og sanne.
 6 Og Han sa til meg: Det er skjedd. Jeg er Alfa og Omega, opphavet og enden. Til den som tørster vil jeg gi av livets vanns kilde gratis.
 7 Den som seirer skal arve alle*(f) ting, og jeg skal være hans Gud, og han skal være en sønn for meg.
 8 Men de redde og vantro og vederstyggelige og morderne og horkarene og trollmennene og avgudsdyrkerne og alle løgnere - deres del skal være i sjøen som brenner med ild og svovel. Det er den annen død. 
 9 Og en av de syv englene som hadde de syv skåler, fulle av de siste plager, kom til meg og talte med meg og sa: Kom, jeg vil vise deg bruden, Lammets hustru.
 10 Og han førte meg i ånden bort på et stort fjell, og viste meg den store**(x) byen, det hellige Jerusalem, som kom ned fra himmelen, fra Gud.
 11 Den hadde Guds herlighet, og dens lysglans var som den mest dyrebare stein, som krystallklar jaspis.
 12 Den hadde også en stor og høy mur med tolv porter, og ved portene tolv engler, og påskrevne navn, som er Israels sønners*(x) tolv stammers (navn);
 13 i øst tre porter, i nord tre porter, i syd tre porter, i vest tre porter.
 14 Og byens mur hadde tolv grunnvoller, og på dem Lammets tolv apostlers navn.
 15 Og den som talte med meg, hadde et gullrør, for at han skulle måle byen og dens porter og dens mur.
 16 Og byen ligger i en firkant, og dens lengde er så stor som bredden. Og han målte byen med røret: Tolv tusen stadier; dens lengde og bredde og høyde er like. 
 17 Og han målte dens mur, hundre og førti alen, etter et menneskes mål, som engelen brukte.
 18 Og dens murs byggemateriale var jaspis, og byen var av rent gull, lik klart glass.
 19 Og**(x) byens murs grunnvoller var smykket med alle slags dyrebare steiner: Den første grunnvollen var jaspis, den andre safir, den tredje kalsedon, den fjerde smaragd,
 20 den femte sardonyks, den sjette sarder, den syvende krysolitt, den åttende beryll, den niende topas, den tiende krysopras, den ellevte hyasint, den tolvte ametyst.
 21 Og de tolv portene var tolv perler. Enhver av portene (var) av én perle, og byens gate var av rent gull, som gjennomsiktig glass.
 22 Og jeg så intet tempel i den; for dens tempel er Herren Gud, Den Allmektige, og Lammet.
 23 Og byen behøver ikke solen eller månen til å skinne i den; for Guds herlighet opplyser den, og Lammet er dens lys.
 24 Og nasjonene av de frelste**(x) skal vandre i dens lys, og jordens konger skal føre sin herlighet og ære**(x) inn i den.
 25 Og dens porter skal aldri stenges om dagen; for natt skal ikke være der.
 26 Og de skal føre folkenes herlighet og ære til den.
 27 Og aldri skal noe urent komme inn i den, heller ikke noe som utøver vederstyggelighet og løgn; kun de som er skrevne i Lammets Livets Bok.


       KAPITTEL 22

 1 Og han viste meg en ren**(x) elv av livets vann, skinnende som krystall, som veller fram fra Guds og Lammets trone.
 2 Midt i byens gate og på begge sider av elven (var) Livets tre, som bar tolv slags frukt, og gav hver måned sin frukt; og bladene fra treet tjente til folkenes legedom.
 3 Og der skal ingen forbannelse være mere, og Guds og Lammets trone skal være i den, og Hans tjenere skal tjene Ham.
 4 Og de skal se Hans ansikt, og Hans navn skal være på pannene deres.
 5 Og natt skal ikke være der**(f), og de behøver ikke lampe eller lys av sol, fordi Gud Herren lyser for dem; og de skal være konger til evighetenes evigheter.
 6 Og han sa til meg: Disse Ord er trofaste og sanne, og Herren, de hellige**(f)  profeters Gud, har utsendt sin engel for å vise sine tjenere hva som snart skal skje.
 7 Se, jeg kommer snart. Salig er den som bevarer ordene i denne profetiens bok!
 8 Og*(x) jeg, Johannes, er den som så og hørte disse ting; og da jeg hadde hørt og sett, falt jeg ned for å tilbe ved føttene til den engelen som hadde vist meg dette.
 9 Og han sier til meg: Gjør det ikke! For**(x) jeg er din og dine brødres medtjener, og deres, som bevarer denne boks Ord; tilbe Gud!
 10 Og han sier til meg: Du skal ikke forsegle denne boks profetiers Ord; for tiden er nær.
 11 La den som gjør urett fremdeles gjøre urett, og den som er uren fremdeles smusse seg til, og la den rettferdige fortsatt (gjøre) rettferdighet, og la den hellige fremdeles helliges.
 12 Og**(x) se, jeg kommer snart, og min lønn er med meg, til å betale enhver etter som hans gjerning er.
 13 Jeg er Alfa og Omega, opphavet og enden, den første og den siste.
 14 Salige er de som gjør Hans befalinger**(f), for at de skal få retten til livets tre og gå gjennom portene inn i byen.
 15 Men utenfor er hundene og trollmennene og horkarene og drapsmennene og avgudsdyrkerne og hver den som elsker og gjør løgn.
 16 Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne disse ting for dere i forsamlingene; jeg er Davids rot og ætt, den klare og**(x) morgentidlige stjerne.
 17 Og Ånden og bruden sier: Kom! Og la den som hører,si: Kom! Og la den som tørster komme! Og la den som ønsker, ta livets vann gratis.
 18 For jeg vitner for enhver som hører denne boks profetiers Ord: Dersom noen legger til (noe) til dette, da skal Gud legge på ham de plager som er beskrevet i denne bok.
 19 Og dersom noen tar noe bort fra denne profetiens boks Ord, da skal Gud ta bort hans del av Livets Bok**(f) og av den hellige by og fra de ting som er beskrevet i denne bok. 
 20 Han som vitner disse ting, sier: Ja, jeg kommer snart! Amen! Ja*(x) kom, Herre Jesus!

 21 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere*(x) alle! Amen**(x).