Disse skrifter fra Bibelen har jeg hentet fra den gamle bibelen som ble trykket i Norge på 1800 tallet, på Det britiske og utenlanske bibelselskabs bekostning.
Jeg har modernisert teksten, men samtidig forsøkt å bevare kontakten med den opprinnelige danske teksten. Det kan derfor forekomme en del uvanlige ord, uttrykk og setninger. Mitt hovedpoeng er å formidle disse gamle biblenes budskap til vår tids lesere, slik at de kan få del i de fasetter og varianter som den hellige skrift presenterer i de eldre oversettelsene. Textus Receptus er den greske teksten som benyttes. Jeg har benyttet * for å markere der det er viktige forskjeller fra den tekst som er brukt i Det norske bibelselskapets greske tekst.Arbeidet er ikke ferdig, så dette er kun et utkast. All kopiering er forbudt, alle rettigheter tilhører John Kjetil Lode.
JUDAS ALMENNE BREV
1 (Fra) Judas, Jesu Kristi tjener, men Jakobs bror, til de kalte som er helliggjorte i Gud Fader og bevarte i Jesus Kristus:
2 Barmhjertighet og fred og kjærlighet bli dere til del i rikt mål!
3 Dere elskede! Idet jeg anvender all flid på å skrive til dere om den felles frelse, fant jeg det nødvendig å skrive til dere med formaning om å kjempe for den tro som én gang for alle er overgitt til de hellige.
4 For noen mennesker har sneket seg inn, om hvilke denne dom fra gammelt av forut er skrevet: "(De er) ugudelige, som ombytter vår Guds nåde med ryggesløshet og fornekter den alene mektige Gud og vår Herre Jesus Kristus.
5 Men jeg vil påminne dere, skjønt dere vet det fullt ut, at Herren, da han hadde frelst folket ut av Egyptens land, likevel siden ødela dem som ikke trodde.
6 Og englene, som ikke bevarte sin opprinnelige verdighet, men forlot sin egen bolig, holder Han forvart i evige lenker under mørket til den store dags dom.
7 Likesom Sodoma og Gomorra og de omkringliggende byer, da de på samme måte som disse var henfalne til utukt og var gått etter unaturlig vellyst, er satt til et eksempel, idet de lider en evig ilds straff:
8 Således også disse, betatt av drømmer besmitter de kjøttet, men forakter herredømme og bespotter verdigheter.
9 Men Mikael, overengelen, da han diskuterte med djevelen og samtalte om Moses' legeme, turde (han) ikke fremføre en bespottelsesdom, men sa: "Må Herren straffe deg!"
10 Men disse spotter det de ikke forstår; men det som de av naturen drift kjenner, som de ufornuftige dyr, med det forderver de seg.
11 Ve dem! For de har gått på Kains vei og har styrtet seg i Bileams villfarelse for vinnings skyld, og (de) er ødelagte ved Korahs gjenstridighet.
12 Disse er skampletter ved deres kjærlighets-måltider, når de fryktløse mesker seg blant dere, idet de forer seg selv; de er vannløse skyer som drives rundt av vindene, bladløse trær, ufruktbare, to ganger døde, opprykket med rot,
13 havets ville bølger, som utskummer sin egen skam, villfarende stjerner, for hvem mørkets dunkelhet er bevart til evig tid.
14 Men om disse har og Enok, den syvende fra Adam, profetert, da han sa: "Se, Herren kommer med sine mange tusen hellige,
15 for å holde dom over alle og straffe alle ugudelige blant dem for alle deres ugudelighets gjerninger som de har bedrevet, og for alle de forkastelige ord som de har talt imot Ham, de ugudelige syndere."
16 Disse er de som knurrer, som klager over skjebnen, som vandrer etter sine lyster, og deres munn taler stolte ord, mens de anser med beundring personer for fordels skyld.
17 Men dere, elskede, husk de ord som forut er talt av vår Herre Jesu Kristi apostler;
18 for de sa til dere at i den siste tid skulle det være spottere som vandrer etter sine ugudelige lyster.
19 Disse er de som utskiller (seg), de sjelelige, som ikke har Ånden.
20 Men dere, dere elskede, oppbygg dere selv på deres helligste tro; be i Den Hellige Ånd;
21 hold dere selv i Guds kjærlighet mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi barmhjertighet til det evige liv.
22 Og ha medfølelse**(f-88) for visse, idet dere gjør en forskjell,
23 men frels andre med frykt idet dere river dem ut av ilden; hatende til og med den av kjøttet besmittede kappen.
24 Men Ham, som er mektig til å vokte dere så dere ikke snubler og fremstille dere for sin herlighet, ustraffelige, i fryd,
25 den alene vise**(x) Gud, vår Frelser, være ære og majestet, kraft og makt, både nå og i all evighet! Amen.
Disse skrifter fra Bibelen har jeg hentet fra den gamle bibelen som ble trykket i Norge på 1800 tallet, på Det britiske og utenlanske bibelselskabs bekostning.
Jeg har modernisert teksten, men samtidig forsøkt å bevare kontakten med den opprinnelige danske teksten. Det kan derfor forekomme en del uvanlige ord, uttrykk og setninger. Mitt hovedpoeng er å formidle disse gamle biblenes budskap til vår tids lesere, slik at de kan få del i de fasetter og varianter som den hellige skrift presenterer i de eldre oversettelsene. Textus Receptus er den greske teksten som benyttes. Jeg har benyttet * for å markere der det er viktige forskjeller fra den tekst som er brukt i Det norske bibelselskapets greske tekst.Arbeidet er ikke ferdig, så dette er kun et utkast. All kopiering er forbudt, alle rettigheter tilhører John Kjetil Lode.
JOHANNES' ANDRE BREV
1 (Fra) den eldste, til den utvalgte frue og hennes barn, som jeg elsker i sannhet, og ikke bare jeg, men og alle som har erkjent sannheten,
2 for den sannhets skyld som blir i oss og skal være med oss til evig tid:
3 Nåde, barmhjertighet, fred fra Gud Fader og fra Herren**(x) Jesus Kristus, Faderens Sønn, være med dere**(f) i sannhet og kjærlighet!
4 Jeg er blitt meget glad over at jeg har funnet barn av deg som vandrer i sannhet, slik som vi mottok befaling av Faderen.
5 Og nå ber jeg deg, frue: Ikke som om jeg skrev et nytt bud til deg, men det som vi hadde fra begynnelsen, at vi skal elske hverandre.
6 Og dette er kjærligheten, at vi skal vandre etter Hans bud. Dette er det bud som dere hørte fra begynnelsen, for at dere skal vandre etter det.
7 For mange forførere er kommet inn i verden, som ikke bekjenner Jesus Kristus, kommet i kjøttet. En slik er forføreren og Antikristen.
8 Gi akt på dere selv så vi**(f) ikke skal tape det som vi**(f) med vårt**(f) arbeid har vunnet, men kan få full lønn.
9 Hver den som overtrer**(f) og ikke blir i Kristi lære, har ikke Gud; den som blir i Kristi**(x) lære, han har både Faderen og Sønnen.
10 Dersom noen kommer til dere og ikke fører denne lære, da motta ham ikke i hus, og ønsk ham ikke velkommen.
11 For den som ønsker ham velkommen får samfunn med hans onde gjerninger.
12 Selv om jeg har meget å skrive om til dere, har jeg ikke villet gjøre det med papir og blekk; men jeg håper å komme til dere og tale muntlig med dere, for at vår glede må bli fullkommen.
13 Din søsters, den utvalgtes barn, hilser deg. Amen**(x).
JOHANNES' TREDJE BREV
1 (Fra) den eldste til Gaius, den elskede, som jeg elsker i sannhet.
2 Elskede! Framfor alle ting ber jeg om at du må ha framgang og helse, likesom din sjel har framgang.
3 For jeg ble meget glad da brødrene kom og vitnet om din sannhet, hvordan du vandrer i sannhet.
4 Jeg har ingen større glede enn denne, at jeg hører mine barn vandrer i sannhet.
5 Du elskede! Du gjør trofast det som du gjør for brødrene og for de fremmede,
6 som har vitnet for forsamlingen om din kjærlighet; og du gjør vel når du hjelper dem på reisen, slik som det er sømmelig for Gud.
7 For Hans navns skyld er de dratt ut, og de har ikke tatt imot noe av hedningene.
8 Derfor er vi skyldige å motta slike, for at vi kan bli medarbeidere for sannheten.
9 Jeg har skrevet til forsamlingen; men Diotrefes, som elsker å være den fremste blant dem, tar ikke imot oss.
10 Derfor vil jeg, når jeg kommer, minne om de gjerninger han gjør, idet han med onde ord baktaler oss, og ikke tilfreds nok med det: Han mottar selv ikke brødrene, og dem som vil det hindrer han og kaster dem ut av forsamlingen.
11 Du elskede! Etterlign ikke det onde, men det gode. Den som gjør godt, er av Gud; men**(x) den som gjør ondt, har ikke sett Gud.
12 Demetrius har et godt vitnesbyrd av alle og av sannheten selv; også vi vitner, og dere**(f) vet at vårt vitnesbyrd er sant.
13 Jeg hadde mye å skrive**(t), men jeg vil ikke skrive til deg med blekk og penn.
14 Men jeg håper snart å se deg, og da skal vi tale muntlig sammen.
15 Fred være med deg. Vennene (våre) hilser deg. Hils vennene - ved navn!
Disse skrifter fra Bibelen har jeg hentet fra den gamle bibelen som ble trykket i Norge på 1800 tallet, på Det britiske og utenlanske bibelselskabs bekostning.
Jeg har modernisert teksten, men samtidig forsøkt å bevare kontakten med den opprinnelige danske teksten. Det kan derfor forekomme en del uvanlige ord, uttrykk og setninger. Mitt hovedpoeng er å formidle disse gamle biblenes budskap til vår tids lesere, slik at de kan få del i de fasetter og varianter som den hellige skrift presenterer i de eldre oversettelsene. Textus Receptus er den greske teksten som benyttes. Jeg har benyttet * for å markere der det er viktige forskjeller fra den tekst som er brukt i Det norske bibelselskapets greske tekst.Arbeidet er ikke ferdig, så dette er kun et utkast. All kopiering er forbudt, alle rettigheter tilhører John Kjetil Lode.
JOHANNES' FØRSTE ALMENNE BREV
KAPITTEL 1
1 Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det vi har beskuet og som våre hender har følt på, nemlig om Livets Ord,
2 - og livet ble åpenbart, og vi har sett og vitner og forkynner dere livet, det evige, som var hos Faderen og ble åpenbart for oss -
3 det som vi har sett og hørt forkynner vi for dere, for at også dere skal ha samfunn med oss; men vårt samfunn er med Faderen og med Hans Sønn Jesus Kristus.
4 Og dette skriver vi til dere*(x) om, for at deres*(f) glede kan være fullkommen.
5 Og dette er det budskap som vi har hørt av ham og forkynner dere, at Gud er lys, og der er aldeles ikke noe mørke i Ham.
6 Dersom vi sier at vi har samfunn med Ham, og vandrer i mørket, da lyver vi og gjør ikke sannheten.
7 Men dersom vi vandrer i lyset, likesom Han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu Kristi**(x), Hans Sønns, blod renser oss fra all synd.
8 Dersom vi sier at vi ikke har synd bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.
9 Dersom vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig, slik at Han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.
10 Dersom vi sier at vi ikke har syndet, gjør vi Ham til en løgner, og Hans Ord er ikke i oss.
KAPITTEL 2
1 Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde; og dersom noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige;
2 og han er en soning for våre synder, men ikke bare for våre, men også for hele verdens.
3 Og ved dette vet vi at vi kjenner ham: Når vi holder hans bud.
4 Den som sier: "Jeg kjenner ham", og ikke holder hans bud, han er en løgner, og i ham er sannheten ikke.
5 Men den som holder hans Ord, i ham er sannelig Guds kjærlighet fullendt. Av dette kjenner vi at vi er i ham.
6 Den som sier at han blir i ham, han er og skyldig til å vandre slik som han vandret.
7 Brødre! Jeg skriver ikke et nytt bud til dere, men et gammelt bud, som dere har hatt fra begynnelsen. Det gamle bud er det Ord som dere har hørt fra begynnelsen.
8 Atter skriver jeg et nytt bud til dere, som er sant i ham og i dere; for mørket drar bort, og det sanne lys skinner allerede.
9 Den som sier at han er i lyset, og hater sin bror, han er ennå i mørket.
10 Den som elsker sin bror blir i lyset, og der er intet anstøt i ham.
11 Men den som hater sin bror er i mørket og vander i mørket, og vet ikke hvor han går, fordi mørket har forblindet hans øyne.
12 Jeg skriver til dere, (mine) barn! For deres synder er dere forlatt gjennom hans navn.
13 Jeg skriver til dere, dere fedre! For dere har kjent ham som er fra begynnelsen av. Jeg skriver til dere, dere unge! For dere har overvunnet den Onde. Jeg skriver til dere, dere barn! For dere har kjent Faderen.
14 Jeg skrev til dere, dere fedre! For dere har kjent ham som er fra begynnelsen av. Jeg skrev til dere, dere unge! For dere er sterke, og Guds Ord blir i dere, og dere har overvunnet den Onde.
15 Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Dersom noen elsker verden, er Faderens kjærlighet ikke i ham.
16 For alt det som er i verden, kjøttets lyst og øynenes lyst og rikdommens hovmod er ikke av Faderen, men av verden.
17 Og verden forgår, og den lyst; men den som gjør Guds vilje blir til evig tid.
18 (Mine) barn! Det er den siste time, og som dere har hørt, at Antikristen kommer, så er nå mange antikrister fremkommet. Derav kjenner vi at det er den siste time.
19 De er utgått fra oss, men de var ikke av oss; for dersom de hadde vært av oss, da hadde de nok forblitt hos oss. Men det skulle bli åpenbart at de ikke alle er av oss.
20 Og dere har salvelse av den Hellige og vet alt.
21 Jeg skriver ikke til dere fordi dere ikke vet sannheten, men fordi dere vet den, og fordi ingen løgn er av sannheten.
22 Hvem er løgneren, om ikke den som nekter at Jesus er Kristus? Denne er Antikristen, han som fornekter Faderen og Sønnen.
23 Den som fornekter Sønnen har ei heller Faderen. Den som bekjenner Sønnen har også Faderen.
24 Hva dere da har hørt fra begynnelsen, la det bli i dere! Dersom det som dere hørte fra begynnelsen blir i dere, skal også dere bli i Sønnen og i Faderen.
25 Og dette er det løfte som han gav oss: Det evige liv.
26 Dette har jeg skrevet til dere angående dem som forfører dere.
27 Og den salvelse som dere mottok av ham blir i dere, og dere har ikke behov av at noen skal lære dere; men likesom denne salvelse lærer dere alt og er sann og ingen løgn, så bli i ham, likesom den har lært dere.
28 Og nå, (mine) barn! Bli i ham, for at, når han åpenbares, vi da kan ha frimodighet og ikke beskjemmes bort fra ham ved hans komme.
29 Dersom dere erkjenner at han er rettferdig, da vet dere at hver den som gjør rettferdighet, er født av ham.
KAPITTEL 3
1 Se hvor stor en kjærlighet Faderen har vist oss: At vi skal kalles Guds barn!**(t) Derfor kjenner verden oss ikke, fordi den ikke kjenner Ham.
2 Dere elskede! Nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli; men vi vet at når han åpenbares, da skal vi bli lik ham; for vi skal se ham som han er.
3 Og hver den som har dette håp til ham, renser seg selv, likesom Han er ren.
4 Den som gjør synd begår og overtredelse av loven, og synden er lovbrudd.
5 Og dere vet at han ble åpenbart for at han skulle ta bort våre synder; og der er ikke synd i ham.
6 Hver den som blir i ham synder ikke; hver den som synder har ikke sett ham, ei heller kjent ham.
7 (Mine) barn, la ingen forføre dere! Den som gjør rettferdighet er rettferdig, likesom Han er rettferdig.
8 Den som gjør synd er av djevelen; for djevelen synder fra begynnelsen. Til dette ble Guds Sønn åpenbaret: Forat han skulle gjør ende på djevelens gjerninger.
9 Hver den som er født av Gud gjør ikke synd fordi Hans sæd blir i ham; og han kan ikke synde, fordi han er født av Gud.
10 På dette er Guds barn og djevelens barn åpenbare; hver den som ikke gjør rettferdighet, er ikke av Gud, ei heller den som ikke elsker sin bror.
11 For dette er det budskap som dere har hørt fra begynnelsen, at vi skal elske hverandre;
12 ikke som Kain som var av den Onde og myrdet sin bror. Og hvorfor myrdet han ham? Fordi hans gjerninger var onde, men hans brors (gjerninger) rettferdige.
13 Forundre dere ikke, mine brødre, dersom verden hater dere!
14 Vi vet at vi har gått over fra døden til livet, for vi elsker brødrene. Den som ikke elsker sin bror, blir i døden.
15 Hver den som hater sin bror er en manndraper, og dere vet at ingen manndraper har det evige liv blivende i seg.
16 På dette har vi kjent kjærligheten, at han har satt sitt liv til for oss; også vi er skyldige å sette livet til for brødrene.
17 men den som har verdens gods og ser sin bror lide mangel og lukker sitt hjerte for ham, hvordan blir Guds kjærlighet i ham?
18 Mine barn! La oss ikke elske med ord, ei heller med tunge, men i gjerning og sannhet.
19 Og på dette kjenner vi at vi er av sannheten, og da kan vi stille våre hjerter tilfreds for Hans åsyn;
20 for om enn hjertet fordømmer oss, så er Gud større enn vårt hjerte og kjenner alle ting.
21 Dere elskede! Dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, har vi frimodighet for Gud,
22 og hva vi ber om, det skal vi motta av Ham; for vi holder Hans bud og gjør det som er behagelig for Ham.
23 Og dette er Hans bud: At vi skal tro på Hans Sønn Jesu Kristi navn og elske hverandre, slik som han befalte oss.
24 Og den som holder Hans bud, han blir i Gud og Gud i ham; og på dette kjenner vi at han blir i oss: Av Ånden som Han gav oss.
KAPITTEL 4
1 Dere elskede! Tro ikke enhver ånd, men test åndene, om de er av Gud; for mange falske profeter er gått ut i verden.
2 På dette kjenner dere Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøttet, er av Gud.
3 Og hver ånd som ikke bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøttet**(x), er ikke av Gud; og dette er Antikristens (ånd), om hvilken dere hørte at han kommer, og han er allerede nå i verden.
4 (Mine) barn! Dere er av Gud og har overvunnet dem; for han som er i dere er større enn han som er i verden.
5 De er av verden, derfor taler de av verden, og verden hører dem.
6 Vi er av Gud; den som kjenner Gud hører oss; den som ikke er av Gud hører oss ikke; på dette kjenner vi sannhetens ånd og villfarelsens ånd.
7 Dere elskede! La oss elske hverandre; for kjærligheten er av Gud, og hver den som elsker er født av Gud og kjenner Gud.
8 Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud; for Gud er kjærlighet.
9 Ved dette er Guds kjærlighet åpenbart iblant oss, at Gud har sendt sin Sønn, den enbårne, til verden, for at vi skulle leve ved ham.
10 I dette består kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og har utsendt sinn Sønn til en soning for våre synder.
11 Dere elskede! Har Gud således elsket oss, da er vi også skyldige å elske hverandre.
12 Ingen har noensinne sett Gud; dersom vi elsker hverandre blir Gud i oss, og Hans kjærlighet er fullendt i oss.
13 På dette kjenner vi at vi blir i Ham, og Han i oss, fordi Han gav oss av sin Ånd.
14 Og vi har sett og vitner at Faderen utsendte Sønnen til å være verdens Frelser.
15 Den som bekjenner at Jesus er Sønnen til Gud, i ham blir Gud, og han i Gud.
16 Og vi har erkjent og trodd den kjærlighet som Gud har til oss. Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærlighet blir i Gud, og Gud i ham.
17 I dette er kjærligheten blitt fullkommen hos oss: At vi har frimodighet på dommens dag, fordi, likesom han er, så er også vi i denne verden.
18 Frykt er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærlighet driver frykten ut; for frykt bringer pine; men den som frykter er ikke fullendt i kjærligheten.
19 Vi elsker ham fordi Han elsket oss først.
20 Dersom noen sier: "Jeg elsker Gud", og han hater sin bror, da er han en løgner; for den som ikke elsker sin bror som han har sett, hvordan kan han elske Gud, som han ikke har sett?
21 Og dette bud har vi av ham, at den som elsker Gud skal også elske sin bror.
KAPITTEL 5
1 Hver den som tror at Jesus er Kristus, er født av Gud, og hver den som elsker Faderen, elsker også den som er født av Ham.
2 På dette kjenner vi at vi elsker Guds barn, når vi elsker Gud og holder Hans bud.
3 For dette er kjærligheten til Gud, at vi holder budene Hans, og Hans bud er ikke tunge.
4 For alt det som er født av Gud overvinner verden; og vår tro er den seier som har overvunnet verden.
5 Hvem er den som overvinner verden, om ikke den som tror at Jesus er Guds Sønn?
6 Han er den som kom med vann og blod, Jesus Kristus; ikke med vann alene, men med vann og blod; og det er Ånden som vitner, fordi Ånden er sannheten.
7 For de er tre som vitner i himmelen: Faderen, Ordet og Den Hellige Ånd, og disse tre er ett;
8 og de er tre som vitner på jorden:**(x) Ånden og vannet og blodet, og disse tre samstemmer i én.
9 Dersom vi tar imot menneskers vitnesbyrd, da er Guds vitnesbyrd større; for dette er Guds vitnesbyrd, som Han har vitnet om sin Sønn.
10 Den som tror på Guds Sønn har dette vitnesbyrd i seg selv; den som ikke tror Gud, har gjor Ham til en løgner, fordi han ikke har trodd på det vitnesbyrd som Gud har vitnet om sin Sønn.
11 Og dette er vitnesbyrdet, at Gud har gitt oss det evige liv; og dette liv er i Hans Sønn.
12 Den som har Sønnen har livet; den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet.
13 Dette har jeg skrevet til dere, dere som tror på Guds Sønns navn**(x), for at dere skal vite at dere har det evige liv, og for at dere skal tro**(f) på Guds Sønns navn.
14 Og dette er den frimodige tillit vi har til Ham, at dersom vi ber om noe etter Hans vilje, da hører Han oss.
15 Og dersom vi vet at Han hører oss, hva enn vi ber om, da vet vi at vi har de ønskemålene som vi bad om fra Ham.
16 Dersom noen ser sin bror begå en synd som ikke er til døden, da skal han be, og Han skal gi ham liv, dem som ikke synder til døden. Der er en synd til døden; om den sier jeg ikke at han skal be.
17 All urettferdighet er synd; og der er synd som ikke er til døden.
18 Vi vet at hver den som er født av Gud ikke synder, men den som er født av Gud vokter seg selv, og den Onde rører ham ikke.
19 Vi vet at vi er av Gud, og hele verden ligger i det onde.
20 Men vi vet at Guds Sønn er kommet og har gitt oss forstand, slik at vi kjenner Den Sanne; og vi er i Den Sanne, i Hans Sønn Jesus Kristus; han er Den Sanne Gud og det evige liv.
21 (Mine) brødre! Vokt dere for avgudene! Amen**(x).
Disse skrifter fra Bibelen har jeg hentet fra den gamle bibelen som ble trykket i Norge på 1800 tallet, på Det britiske og utenlanske bibelselskabs bekostning.Jeg har modernisert teksten, men samtidig forsøkt å bevare kontakten med den opprinnelige danske teksten. Det kan derfor forekomme en del uvanlige ord, uttrykk og setninger. Mitt hovedpoeng er å formidle disse gamle biblenes budskap til vår tids lesere, slik at de kan få del i de fasetter og varianter som den hellige skrift presenterer i de eldre oversettelsene. Textus Receptus er den greske teksten som benyttes. Jeg har benyttet * for å markere der det er viktige forskjeller fra den tekst som er brukt i Det norske bibelselskapets greske tekst.Arbeidet er ikke ferdig, så dette er kun et utkast. All kopiering er forbudt, alle rettigheter tilhører John Kjetil Lode.
SANKT PETERS FØRSTE ALLMENNE
BREV
KAPITTEL 1
1 (Fra) Peter, Jesu Kristi apostel, til de utlendinger som er spredt i Pontus, Galatia, Kappadokia, Asia og Bithynia, utvalgte
2 etter Gud Faders forutvitende i Åndens helliggjørelse til lydighet og renselse ved Jesu Kristi blod: Nåde og fred være med dere i rikelig mål!
3 Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Far, som etter sin store barmhjertighet har gjenfødt oss til et levende håp gjennom Jesu Kristi oppstandelse fra de døde,
4 til en uforgjengelig og ubesmittelig og uvisnelig arv, som er bevart i himlene til dere,
5 som ved Guds kraft bevares gjennom troen til den frelse som er rede til å åpenbares i den siste tid,
6 hvorover dere skulle juble, om dere og nå en liten stund, hvis så skal være, bedrøves i adskillige prøvelser,
7 for at deres prøvede tro - som er mye mer dyrebar enn det forgjengelige gull, som likevel prøves ved ilden - må befinnes til lov og pris og ære i Jesu Kristi åpenbaring;
8 (han) som dere ikke har kjent og likevel elsker, (han) som dere nå ikke ser men likevel tror på og fryder dere med uutsigelig og forherliget glede,
9 oppnående målet for deres tro: Sjelenes frelse.
10 (Det var) om denne frelse profetene har gransket og ransaket, de som har profetert om den nåde som (skulle vederfares) dere,
11 idet de ransaket til hvilken eller hvordan en tid Kristi Ånd, som var i dem, henviste, da den forut vitnet om Kristi lidelser og den derpå følgende herlighet;
12 for det var åpenbart for dem at de ikke tjente seg selv, men oss**(f), i dette som nå er blitt dere kunngjort av dem som har forkynt dere evangeliet gjennom Den Hellige Ånd, som ble sendt fra himmelen; hvilke ting englene begjærer å se til bunns i.
13 Derfor: Omspenn deres tankers hofter, være edrue og sett deres håp fullkomment til den nåde som blir dere til del i Jesu Kristi åpenbaring.
14 Som lydige barn, skikk dere ikke etter de tidligere lystene i deres uvitenhet,
15 men vær etter den hellige, som dere er kalt (av), også dere hellige i all (deres) ferd!
16 Derfor er der skrevet: "Vær hellige, for jeg er hellig."
17 Og dersom dere påkaller ham som Far, som dømmer uten persons anseelse etter enhvers gjerning, da ferdes med frykt i deres utlendighets tid,
18 idet dere vet at dere ikke med forgjengelige ting, sølv eller gull, er frikjøpt fra den tomme ferd som fedrene har gitt dere,
19 men med Kristi dyrebare blod, som et feilfritt og flekkløst lams (blod),
20 som vel forut var bestemt, før verdens grunvoll ble lagt, men ble åpenbaret i disse siste tider**(f) for dere,
21 som gjennom ham tror på Gud, som oppreiste ham fra de døde og gav ham herlighet, slik at deres tro og håp må være til Gud.
22 Etter at dere har renset deres sjeler i lydigheten mot sannheten ved Ånd**(x) til uhyklerisk broderkjærlighet, må dere elske hverandre inderlig av et rent**(x) hjerte,
23 dere som er gjenfødte, ikke av forgjengelig, men uforgjengelig sæd, ved Guds Ord, som lever og blir til evig tid**(x).
24 For alt kjøtt er som gress, og all menneskets**(f) herlighet som gressets blomster; gresset visnet og dets*(x) blomst falt av;
25 men Herrens Ord blir til evig tid; men dette er det Ord som ved evangeliet er forkynt for dere.
KAPITTEL 2
1 Når (dere) derfor har lagt av all ondskap, alt svik, hykleri, misunnelse og baktalelse,
2 så må dere som nyfødte barn begjære Ordets uforfalskede melk for at dere kan vokse ved den (t)**;
3 dersom dere ellers har smakt at Herren er god.
4 Kom til ham, den levende stein, som vel ble forkastet av menneskene, men er utvalgt og dyrebar for Gud,
5 og bli selv oppbygde som levende steiner, et åndelig hus, et hellig presteskap, (for) å ofre opp åndelige slaktoffere, velbehagelige for Gud gjennom Jesus Kristus.
6 Derfor heter det og i Skriften: "Se, jeg legger i Zion en hovedhjørnestein som er utvalgt og dyrebar, og den som tror på ham skal ikke bli til skamme". (Jes.28:16, Rom.9:33)
7 Dere altså, som tror, tilhører denne ære, men for de ulydige**(f) er denne stein som bygningsmennene forkastet blitt til hjørnets hode,
8 og en snublestein og en forargelsens klippe (for dem) som støter mot Ordet, idet de er ulydige - noe de også var bestemt til.
9 Men dere er en utvalgt rase, et kongelig presteskap, en hellig nasjon, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne Hans dyder, (Han) som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys;
10 dere som før ikke var et folk, men nå er et Guds folk, som ikke hadde fått barmhjertighet, men som nå har funnet barmhjertighet.
11 Dere elskede! Jeg formaner dere som fremmede og utlendinger, at dere avstår fra kjødelige lyster, som strider mot sjelen,
12 og la deres ferd blant hedningene være god, slik at de, idet de baktaler dere som ugjerningsmenn, kan se deres gode gjerninger og ved dem prise Gud på besøkelsens dag. 13 Vær derfor all menneskelig ordning underdanig for Herrens skyld, være seg en konge, som den ypperste,
14 eller under befalingsmenn, som de som sendes av ham til straff over ugjerningsmenn, men til ros for dem som gjør godt.
15 For slik er det Guds vilje at dere ved å gjøre det gode skal bringe de dåraktige menneskers uvitenhet til taushet,
16 som de som er frie, men ikke som de som har friheten til skjul for ondskap, men som Guds treller.
17 Ær alle, elsk broderskapet, frykt Gud, ær kongen!
18 Dere tjenere: vær (deres) herrer underdanige i all ærefrykt, ikke bare de gode og velvillige, men også de vrange.
19 For dette (finner) nåde: Dersom noen av samvittighet for Gud finner seg i sorger, når han lider urettferdig.
20 For hva er det for en ros dersom dere, når dere synder og blir slått, lider tålmodig? Men dersom dere, når dere gjør godt og lider for det, er tålmodige, (da finner) dette nåde for Gud.
21 For til dette ble dere nemlig kalt, for også Kristus led for oss**(f), og etterlot oss et eksempel, for at dere skal etterfølge hans fotspor;
22 han som ikke har gjort synd. Det ble heller ikke funnet svik i hans munn.
23 Han som ikke skjelte igjen da han ble utskjelt, ikke truet da han led, men overgav det til Ham som dømmer rettferdig;
24 han, som selv bar våre synder på sitt legeme på treet, for at vi, avdøde fra synden, skal leve til rettferdighet; av hvem, ved hans (eget) sår, dere ble helbredet.
25 For dere var som villfarne sauer, men er nå omvendt til deres sjelers Hyrde og Tilsynsmann.
KAPITTEL 3
1 På samme måte skal dere hustruer være deres egne menn underdanige, også for at, dersom noen ikke tror Ordet, de kan vinnes uten ord ved hustruenes livsførsel,
2 når de ser deres rene livsførsel i (Herrens) frykt.
3 Deres pryd skal ikke være den ytre: hårfletning og påhengte gullsmykker eller klesdrakter av fine klær,
4 men hjertets skjulte menneske, i det som er uforgjengelig, (smykket) av en saktmodig og stille ånd, som er meget kostelig for Gud.
5 For slik smykket nemlig også tidligere de hellige
kvinner seg, som håpet på Gud og var sine egne menn underdanige;
6 som Sara var Abraham lydig og kalte ham herre; og hennes barn er dere blitt, dersom dere gjør godt og ikke frykter for noen fare.
7 På samme måte skal dere menn bo sammen med deres hustruer - som med et svakere kar - med forstand, og vise dem ære, da de også er medarvinger til livets nådegave, for at deres bønner ikke skal forhindres.
8 Men til slutt: Vær alle likesinnet, medlidende, kjærlige mot brødrene, barmhjertige og vennlige**(f);
9 gjengjeld ikke ondt med ondt eller skjellsord med skjellsord, men tvertimot velsign, idet dere vet**(x) at dere er kalt til dette, for at dere skulle arve velsignelse.
10 For den som vil elske livet* (*zoe) og se gode dager, skal holde sin tunge fra ondt, og sine lepper, så de ikke taler svik;
11 la han vende seg fra ondt og gjøre godt, la han søke fred og etterjage den.
12 For Herrens øyne er over de rettferdige, og hans ører (er vendt) til deres bønn; men Herrens ansikt er over dem som gjør ondt.
13 Og hvem er den som kan skade dere dersom dere er det godes etterfølgere**(f)?
14 Men om dere og lider for rettferdighets skyld, er dere salige; men frykt ikke som de frykter, og forferdes ikke.
15 Men hellige Herren Gud**(f) i deres hjerter. Men**(x) vær alltid rede til å forsvare dere med saktmodighet og ærefrykt for enhver som krever regnskap av dere om det håp som er i dere,
16 og ha en god samvittighet, slik at de som håner deres gode livsførsel i Kristus må bli til skamme idet de baktaler dere som ugjerningsmenn*(x). 17 For det er bedre - om så er Guds vilje - å lide når man gjør godt, enn når man gjør ondt.
18 For også Kristus led (t)* én gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for at han kunne føre oss fram til Gud, men han som riktignok var død i kjøtt, ble levendegjort ved Ånd,
19 i hvilken han og gikk bort og proklamerte for åndene som var gått i fengsel,
20 som tidligere var gjenstridige da Guds langmodighet ventet i Noas dager, da Arken ble bygget, i hvilken få, nemlig åtte sjeler, ble frelst gjennom vann, 21 hvis motbilde, dåpen, nå redder oss. (Den er) ikke kjøttets avleggelse av smuss, men en god samvittighets pakt med Gud gjennom Jesu Kristi oppstandelse,
22 (han) som, etter at han er faret til himmelen, er ved Guds høyre hånd, og englene og myndighetene og kreftene er ham underlagt.
KAPITTEL 4
1 Ettersom da Kristus har lidd for oss**(x) i kjøttet, så væpne dere og med den samme tanke - for den som har lidt i kjøttet er ferdig med synd -
2 slik at dere den øvrige tid i kjøttet ikke fremdeles skal leve etter menneskelige lyster, men etter Guds vilje.
3 For det er nok at vi**(f) i den forbigangne livstid har bedrevet hedningenes vilje, da vi vandret i skamløshet, lyster, overdrevet vindrikking, fråtseri, drukkenskap og forkastelig avgudsdyrking;
4 de forundrer seg over at dere ikke løper med til den samme strøm av utskeielser, og spotter (dere);
5 men de skal gjøre regnskap for Ham som er rede til å dømme levende og døde.
6 For derfor er også evangeliet blitt forkynt for (noen som nå er) døde, for at de vel skal dømmes som mennesker i kjøtt, men leve som Gud i ånd.
7 Men alle tings ende nærmer seg. Vær derfor edrue og årvåkne til bønn.
8 Men**(x) ha framfor alt den inderlige kjærligheten til hverandre. For kjærligheten skal skjule**(f) en mengde synder.
9 Vær gjestmilde mot hverandre uten å knurre.
10 Ettersom enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den, som gode husholdere over Guds mange slags nåde.
11 Dersom noen taler i forsamlingen, la ham (tale) som Guds Ord; dersom noen tjener i den, (la ham tjene) etter den evne Gud gir, for at Gud må æres i alle ting ved Jesus Kristus, hvem æren og makten tilhører i evighetenes evigheter! Amen.
12 Dere elskede! Forundre dere ikke over den ildprøve som kommer over dere til en prøvelse, som om det hendte noe underlig med dere.
13 Men som dere er delaktige i Kristi lidelser, så gled dere, for at dere også ved hans herlighets åpenbaring skal glede og fryde dere.
14 Dersom dere spottes for Kristi navns skyld er dere salige, for herlighetens og Guds Ånd hviler på dere; hos dem spottes han nok, men hos dere herliggjøres han**(x).
15 For ingen av dere må lide som morder eller tyv eller ugjerningsmann eller som den som blander seg i andres saker;
16 men lider han som en kristen, da må han ikke skamme seg, men ære Gud for denne sak**(f).
17 For det er tiden da dommen skal begynne fra Guds hus; men (begynner den) først fra oss, hvilken ende vil de få som er ulydige mot Guds evangelium?
18 Og dersom den rettferdige knapt frelses, hvor vil den ugudelige og synderen komme hen?
19 Derfor skal og de som etter Guds vilje lider, overlate sine egne sjeler som til en trofast Skaper ved å gjøre godt.
KAPITTEL 5
1 De eldste blant dere formaner jeg, som en med-eldste og et vitne til Kristi lidelser, som den som og har del i herligheten, som skal åpenbares:
2 Vokt den Guds hjord som er blant dere, og ha tilsyn (med den), ikke tvungne, men frivillig, ikke for skammelig vinnings skyld, men av iver,
3 ikke som de som vil herske over (Herrens) arv, men som de som blir mønstre for hjorden;
4 og når da Overhyrden åpenbares, skal dere få ærens uvisnelige krone.
5 Likeledes, dere yngre: Vær de eldste underdanige; men vær alle hverandre underdanige**(x) og ikle dere med ydmykhet; for Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir Han nåde.
6 Derfor: Ydmyk dere under Guds sterke hånd, for at Han i (sin) tid kan opphøye dere.
7 Kast all deres bekymring på Ham, for hos Ham er omsorg for dere.
8 Vær edrue, våk; for deres motstander djevelen går omkring som en brølende løve, mens han søker hvem han kan oppsluke.
9 Stå ham imot, faste i troen, ettersom dere vet at de samme lidelser fullbyrdes på deres brødre i verden.
10 Men all nådes Gud, som kalte oss som en kort tid lider, til sin evige herlighet i Kristus Jesus, må Han selv fullkommengjøre, styrke, stadfeste og grunnfeste dere!
11 Ham være æren**(x) og makten i evighetenes evigheter! Amen.
12 Med Silvanus, den trofaste bror - det holder jeg ham for - har jeg i korthet skrevet til dere, og formaner og vitner at denne er Guds sanne nåde, i den dere står.
13 Den medutvalgte forsamling i Babylon hilser dere, så og Markus, min sønn.
14 Hils hverandre med kjærlighets kyss. Fred være med dere alle, som er i Kristus Jesus**! Amen**.
SANKT PETERS ANDRE UNIVERSALE
BREV
KAPITTEL 1
1 (Fra) Simon Peter, Jesu Kristi tjener og apostel, til dem som har fått samme dyrebare tro som vi, ved vår Gud og Frelser Jesu Kristi rettferdighet:
2 Nåde og fred bli dere til del i rikt mål i kunnskapen om Gud og Jesus, vår Herre!
3 Så som Hans guddommelige makt har gitt oss alle de ting som hører til liv og gudsfrykt, gjennom kunnskapen om Ham som kalte oss ved sin herlighet og kraft,
4 ved hvilke de største og mest dyrebare løfter er gitt oss, for at dere ved disse skal bli delaktige i den guddommelige natur, når dere flyr den fordervelse (som) ved begjæret (er) i verden,
5 så anvend all iver nettopp på dette og bevis i deres tro dyd, men i dyden kunnskap,
6 men i kunnskapen avholdenhet, men i avholdenheten tålmodighet, men i tålmodigheten gudsfrykt,
7 men i gudsfrykten broderkjærlighet, men i broderkjærligheten kjærlighet (til alle).
8 For når disse (dyder) finnes hos dere, og det i overflod, gjør de dere ikke unyttige eller ufruktbare i kunnskapen om vår Herre Jesus Kristus.
9 For den som ikke har disse (dyder) er blind og nærsynt, og har glemt renselsen fra sine tidligere synder.
10 Derfor, brødre: Vær desto mer ivrige etter å befeste deres kall og utvelgelse; for når dere gjør dette skal dere ikke noensinne snuble.
11 For slik skal det rikelig gis dere inngang i vår Herre og Frelser Jesu Kristi evige Rike.
12 Derfor vil jeg ikke forsømme å alltid påminne dere om dette, selv om dere vet (det) og er styrket i den sannhet som er tilstede (hos oss).
13 Men jeg akter det for å være rett å vekke dere ved påminnelse så lenge jeg er i denne hytten,
14 da jeg vet at min hyttes avleggelse snart er for hånden, likesom også vår Herre Jesus Kristus har åpenbart for meg.
15 Jeg vil også gjøre meg flid for at dere etter min bortgang alltid kan ha det som kan minne dere om disse ting.
16 For vi har ikke fulgt kløktige fabler da vi kunngjorde dere vår Herre Jesu Kristi kraft og komme, men vi har selv vært øyenvitner til hans majestet.
17 For han fikk heder og ære av Gud Fader idet en slik røst lød for ham fra den majestetiske herlighet: "Denne er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag."
18 Og vi hørte denne røst komme fra himmelen da vi var med ham på det hellige fjell.
19 Og vi har det profetiske ord desto fastere, og dere gjør vel når dere gir akt på det, som på et lys som skinner på et mørkt sted inntil dagen stråler fram, og morgenstjernen opprinner i deres hjerter;
20 vitende dette først, at ingen profetier i Skriften er til privat tolkning.
21 For aldri noensinne er noen profetier fremført av menneskelig vilje, men de hellige Guds menn talte, drevne av Den Hellige Ånd.
KAPITTEL 2
1 Men der var også falske profeter iblant folket, likesom der og iblant dere skal komme falske lærere som skal innføre vranglære som fører til fortapelse og fornekte den Herre som kjøpte dem; disse skal føre over seg selv en brå undergang.
2 Og mange skal etterfølge deres fordervelser, for hvis skyld sannhetens vei skal spottes.
3 Og av griskhet vil de med oppdiktede ord tjene (penger) på dere. Dommen over dem, som alt lenge er avsagt, skal ikke drøye, og deres ødeleggelse slumrer ikke.
4 For dersom Gud ikke sparte de engler som syndet, men kastet (dem) ned til helvete (tartarosas) og overgav dem i mørkets lenker**(f) for å bli forvart til dommen,
5 og ikke sparte den gamle verden, men bevarte Noah, rettferdighetens forkynner - selv den åttende - da han førte oversvømmelsen over de ugudeliges verden,
6 og gjorde Sodomas og Gomorras byer til aske og fordømte dem til ødeleggelse, og satte dem til et eksempel for dem som i fremtiden ville leve ugudelig,
7 og befridde den rettferdige Loth, som ble plaget ved de lovløses umoralske livsførsel,
8 - for denne rettferdige, mens han bodde blant dem, pintes dag etter dag i sin rettferdige sjel på grunn av de lovløse gjerninger som han så og hørte -
9 da vet Herren også å befri de gudfryktige fra prøvelse, men å bevare de urettferdige til dommens dag for å straffes,
10 men mest dem som vandrer etter kjøttet i urenhetens lyster, og forakter herredømme. (De er) frekkaser og selvsikre, og de skjelver ikke ved å spotte verdigheter.
11 Selv englene, som er større i styrke og makt, fremfører ikke bespottelig dom imot dem for Herren.
12 Men disse - som ufornuftige dyr, sanselige, fødte til å fanges og omkomme - spotter det de ikke kjenner, og de skal fullstendig ødelegges i sin undergang,
13 og få urettferdighets lønn. Vellyst søker de i daglig ødsling; skampletter og en skjensel er de; de mesker seg med sine egne bedragerier mens de fester sammen med dere.
14 De har øyne (som er) fulle av horeri og hvileløse i synd. De forfører ubefestede sjeler; de har et hjerte øvet i griskhet; (de er) forbannelsens barn.
15 De har forlatt den rette vei og farer vill idet de følger Bileams, Beors (sønns) vei, som elsket urettferdighets lønn,
16 men ble overbevist om sin overtredelse; det umælende last-dyr som talte med menneskelig røst, forhindret profetens dårskap.
17 Disse er vannløse kilder, skyer som drives av virvelvind. Stup-mørkets mørke er holdt rede for dem til evig tid**(x).
18 For idet de taler tomhets stolte ord, lokker de ved kjøttets lyster og skamløsheter dem som virkelig hadde unnflydd fra dem som vandret i villfarelse,
19 idet de lover dem frihet, selv om de selv er forgjengelighetens slaver; for det som en ligger under for, av det er en også trellbundet.
20 For dersom de som har unnflydd verdens besmittelse ved kunnskapen om den Herre og Frelser Jesu Kristus, igjen lar seg vikle inn i det og overvinnes, da er det siste med dem blitt verre enn det første.
21 For det hadde vært bedre for dem at de ikke hadde erkjent sannhetens vei, enn at de som har erkjent den, har vendt seg fra det hellige bud som var overgitt dem.
22 Men det er gått med dem som det sanne ordspråk (sier): "Hunden vender seg igjen til sitt eget spy, og purken som var vasket, velter seg straks i sølen."
KAPITTEL 3
1 Dette er nå, dere elskede, det andre brev jeg skriver til dere, hvor jeg ved påminnelse vekker deres oppriktige sinn,
2 for at dere skal minnes de ord som forut er talt av de hellige profeter, og vårt bud, (vi som er) Herrens og Frelserens apostler.
3 Vit da først dette, at i de siste dager skal det komme spottere som vandrer etter sine egne lyster
4 og sier: "Hva blir det av løftet om hans komme? For fra den (dag) fedrene er innsovnet, forblir alle ting slik som fra skapningens begynnelse."
5 For de vil ikke vite dette, at ved Guds Ord ble himlene fordum til, og jorden fremstod av vann og ved vann;
6 ved disse vannene gikk den daværende verden under etter å ha blitt oversvømmet av vann.
7 Men himlene og jorden som nå er, oppbevares ved det samme Ord til ilden, bevarte til dommens og de ugudelige menneskers fortapelses dag.
8 Men dette ene må dere ikke være uvitende om - dere som er elsket! - at én dag er for Herren som tusen år, og tusen år som én dag.
9 Herren drøyer ikke med løftet, - slik som noen akter det for en utsettelse - men har tålmodighet med oss**(f), for han vil ikke at noen skal fortapes, men at alle skal komme til omvendelse.
10 Men Herrens dag skal komme som en tyv om natten**(x). (På den dagen) skal himlene forgå med stort bulder, men elementene skal komme i brann og oppløses, og jorden og de gjerningene som er på den, skal brennes opp*(f).
11 Ettersom da alt dette oppløses, hvordan bør dere da være? I hellig livsførsel og gudfryktighets (øvelser)
12 bør dere se fram til og stunde etter Guds dags komme, på hvilken himlene skal antennes og oppløses, og elementene skal komme i brann og smeltes.
13 Men vi venter etter Hans løfte nye himler og en ny jord, i hvilke rettferdighet bor.
14 Derfor, dere elskede, fordi dere venter på dette, så legg vinn på å bli funnet ubesmittede og ustraffelige for Ham i fred,
15 og akt vår Herres langmodighet som frelse, likesom og vår elskede bror Paulus, etter den visdom som er gitt ham, har skrevet til dere om,
16 som og i alle brevene, når han i dem taler om disse ting; hvor iblant der er noe som er vanskelig å forstå, og som de ulærde og ubefestede fordreier, likesom og de øvrige Skrifter, til sin egen undergang.
17 Derfor, dere elskede, fordi dere vet det på forhånd, så vokt dere så dere ikke lar dere rive med av de lovløses villfarelse og faller fra deres egen fasthet.
18 Men voks i vår Herre og Frelser Jesu Kristi nåde og kunnskap! Ham være ære både nå og til evig tid! Amen.
Disse skrifter fra Bibelen har jeg hentet fra den gamle bibelen som ble trykket i Norge på 1800 tallet, på Det britiske og utenlanske bibelselskabs bekostning.
Jeg har modernisert teksten, men samtidig forsøkt å bevare kontakten med den opprinnelige danske teksten. Det kan derfor forekomme en del uvanlige ord, uttrykk og setninger. Mitt hovedpoeng er å formidle disse gamle biblenes budskap til vår tids lesere, slik at de kan få del i de fasetter og varianter som den hellige skrift presenterer i de eldre oversettelsene. Textus Receptus er den greske teksten som benyttes. Jeg har benyttet * for å markere der det er viktige forskjeller fra den tekst som er brukt i Det norske bibelselskapets greske tekst.Arbeidet er ikke ferdig, så dette er kun et utkast. All kopiering er forbudt, alle rettigheter tilhører John Kjetil Lode.
SANKT JAKOBS ALLMENNE BREV
KAPITTEL 1
1 Jakob, Guds og Herren Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammer som er spredt rundt omkring.
2 Mine brødre, akt det for bare glede når dere faller ut i mange slags prøvelser,
3 vitende at deres tros prøvelse virker tålmodighet.
4 Men tålmodigheten frembringer fullkommen gjerning for at dere skal være fullkomne og uten mangel, så dere ikke mangler noen ting.
5 Men dersom noen av dere mangler visdom, må han be (om den) av Gud, som gjerne gir til alle og uten å bebreide - så skal den gis ham.
6 Men han må be med tro, intet tvilende; for den som tviler er likesom en havsbølge som røres og drives av vinden.
7 For ikke må det mennesket tenke at han skal få noe av Herren;
8 en tvesinnet mann (er) ustø i alle sine veier.
9 Men den ringe broder skal rose seg av sin høyhet,
10 men den rike (må rose seg) av sin ringhet; for han skal forgå som gressets blomster.
11 For solen gikk opp med hete og gjorde gresset vissent, og blomsten på det falt av, og den deilige skikkelse som var å se derpå, ble fordervet. Slik skal og den rike visne i sine veier.
12 Salig er den mann som tålmodig lider prøvelse; for når han er blitt testet, skal han få livets krone, som Herren har lovt dem som elsker Ham.
13 Ingen må si, når han fristes: "Jeg fristes av Gud"; for Gud fristes ikke av det onde, men Han frister heller ingen.
14 Men hver fristes når han dras og lokkes av sin egen begjærlighet;
15 deretter, når begjæret har unnfanget, føder det synd, men når synden er fullendt, føder den død.
16 Far ikke vill, mine elskede brødre!
17 All god gave og all fullkommen gave er ovenfra, og kommer ned fra lysenes Far, hos hvem det ikke er forandring eller skygge av omskiftelse.
18 Etter sin beslutning fødte han oss gjennom sannhets Ord, for at vi skal være en førstegrøde av hans skapninger.
19 Derfor, mine elskede brødre: Hvert menneske må være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede;
20 for en manns vrede utretter ikke det som er rett for Gud.
21 Avlegg derfor all urenhet og all ondskaps fylde, og motta med saktmodighet Ordet som er innplantet i dere, (og) som er mektig til å gjøre deres sjeler salige.
22 Men bli Ordets gjørere og ikke (bare) dets hørere, med hvilket dere bedrar dere selv.
23 For dersom noen er Ordets hører og ikke dets gjører, da er han lik en mann som betrakter sitt naturlige ansikt i et speil;
24 for han betraktet seg selv, og gikk bort og glemte straks hvordan han var.
25 Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov og fortsetter med det, denne som ikke er blitt en glemsom tilhører, men gjerningenes gjører, denne skal bli salig i sin gjerning.
26 Dersom noen iblant dere syns at han er en gudsdyrker, men ikke holder sin tunge i tømme, men bedrar sitt eget hjerte, hans gudsdyrkelse er forgjeves.
27 En ren og ubesmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er denne: Å besøke farløse og enker i deres trengsel, og å bevare seg selv ubesmittet av verden.
KAPITTEL 2
1 Mine brødre! Ha ikke Herren Jesu Kristi, den herliggjortes, tro (forenet) med persons anseelse.
2 For dersom det kommer en mann inn i deres forsamling med gullring på fingeren, i skinnende klær, men det også kommer en fattig inn i skitne klær,
3 og dere fester blikket på den som bærer de skinnende klærne, og sier til ham: "Du, sett deg her på hedersplassen!" og dere sier til den fattige: "Du, stå der!" eller: "Sitt der nede ved min fotskammel!" -
4 gjør dere ikke da forskjell hos dere selv og blir dommere etter onde tanker?
5 Hør, mine elskede brødre! Har Gud ikke utvalgt dem som er fattige i denne verden (til å bli) rike i troen og arvinger til det Rike som Han har lovt dem som elsker Ham?
6 Men dere viser ringeakt mot den fattige! Er det ikke de rike som underkuer dere, og som drar dere for domstolene?
7 Bespotter de ikke det gode navnet som er påkalt over dere?
8 Dersom dere da fullender den kongelige lov, etter Skriften: "Du skal elske din neste som deg selv", da gjør dere vel;
9 men dersom dere anser personer, gjør dere synd
og overbevises av loven som overtredere.
10 For den som holder hele loven, men snubler i ett bud, er blitt skyldig i alle.
11 For Han som sa: Du skal ikke bedrive hor, sa også: Du skal ikke slå ihjel. Dersom du da ikke bedriver hor, men slår ihjel, da er du blitt en overtreder av loven.
12 Tal slik og gjør slik som de som skal dømmes etter frihetens lov.
13 For (der skal gå) en ubarmhjertig dom over den som ikke gjør barmhjertighet, men barmhjertighet trer frimodig fram for dommen.
14 Hva gagner det, mine brødre, om noen sier at han troen, men ikke har gjerninger? Mon den troen kan frelse ham?
15 Men dersom en bror eller søster er nakne og mangler den daglige næring,
16 og noen av dere sier til dem: "Gå bort i fred, varm dere og spis dere mette!" men dere ikke gir dem det som hører til legemets nødvendighet, hva gagn er det i det?
17 Likeså og troen, dersom den ikke har gjerninger, er den død i seg selv.
18 Men da kan noen si: "Du har troen, og jeg har gjerninger"; vis meg din tro uten dine gjerninger, og jeg vil vise deg min tro av mine gjerninger.
19 Du tror at Gud er én; du gjør vel; også demonene tror det - og skjelver!
20 Men vil du vite, du tomme menneske, at troen uten gjerninger er død**(f)?
21 Er ikke vår far Abraham rettferdiggjort ved gjerninger da han ofret sin sønn Isak på alteret?
22 Ser du at troen virket med hans gjerninger, og at ved gjerninger ble troen fullendt?
23 Og Skriften ble oppfylt, som sier: "Men Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet, og han ble kalt Guds venn."
24 Ser dere nå at mennesket rettferdiggjøres ved gjerninger og ikke ved troen alene?
25 Men på samme måte også skjøgen Rahab, ble hun ikke rettferdiggjort ved gjerninger da hun tok imot sendebudene og slapp dem ut en annen vei?
26 For likesom legemet er dødt uten ånd, slik er også troen død uten gjerninger.
KAPITTEL 3
1 Mine brødre! Ikke mange (av dere) må bli lærere, fordi dere vet at vi skal få større dom!
2 For vi snubler alle i mange ting; dersom noen ikke snubler i sin tale, er denne en fullkommen mann, i stand til også å holde hele legemet i tømme.
3 Se, vi legger bissel i hestenes munner for at de skal adlyde oss, og vi snur hele kroppen deres.
4 Se, også skipene, selv om de er så store og drives av sterke vinder, vendes med et meget lite ror dit hvor enn styrmannens vilje ønsker.
5 Slik er også tungen et lite lem, men roser seg av store ting. Se en liten ild, hvor stor en skog den antenner!
6 Også tungen er en ild, en verden av urettferdighet. Slik er tungen iblant våre lemmer; den besmitter hele legemet og opptenner livshjulet, og er opptent av helvete.
7 For enhver natur, både dyrs og fuglers, både ormers og havdyrs, temmes og er blitt temmet av den menneskelige natur;
8 men tungen kan intet menneske temme, det ustyrlige onde, full av dødelig gift.
9 Med den velsigner vi Gud og Faderen, og med den forbanner vi menneskene, som er skapt til Guds likhet.
10 Av den samme munn utgår velsignelse og forbannelse. Mine brødre! Dette må ikke skje!
11 Mon en kilde kan utgyte av det samme vell søtt vann og bittert (vann)?
12 Mon et fikentre, mine brødre, kan gi olivener, eller et vintre fiken? Så kan ingen kilde gi (både) salt og søtt vann.
13 Hvem er vis og forstandig iblant dere? Han må vise ved en god livsførsel sine gjerninger i vis saktmodighet.
14 Men har dere bitter misunnelse og stridslyst i deres hjerter, da ros dere ikke eller lyv ikke mot sannheten.
15 Dette er ikke den visdom som kommer ovenfra og ned, men en jordisk, sanselig, djevelsk (visdom);
16 for hvor misunnelse og trette er, der er forvirring og enhver ond ting.
17 Men den visdom som er ovenfra er først ren, dernest fredsommelig, mild, føyelig, er full av barmhjertighet og gode frukter, upartisk og uten hykleri.
18 Men rettferdighets frukt såes i fred for dem som holder fred.
KAPITTEL 4
1 Hvor fra er så mye krig og strid iblant dere? Er det ikke fra dette, (nemlig) fra deres lyster som strider i deres lemmer?
2 Dere begjærer og har ikke; dere slår ihjel og er misunnelige, og kan ikke få; dere fører strid og krig, men dere har ikke, fordi dere ikke ber.
3 Dere ber og får ikke, fordi dere ber ille, for at dere kan fortære det i deres vellyster.
4 Dere horkarer og horkvinner! Vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap med Gud? Derfor, den som vil være verdens venn blir Guds fiende.
5 Eller mener dere at Skriften taler tomhet? Den Ånd som bor i oss, begjærer den misunnelse? Tvert imot, den gir større nåde.
6 Derfor sier Skriften: "Gud står imot de stolte, men gir de ydmyke nåde."
7 Underordne dere da under Gud; stå djevelen imot, så skal han fly fra dere!
8 Hold dere nær til Gud, så skal Han holde seg nær til dere! Rens hendene, dere syndere, og lutre hjertene, dere tvesinnede!
9 Føl deres elendighet, og sørg og gråt; la deres latter omvendes til sorg, og gleden til bedrøvelse!
10 Ydmyk dere for Herren, så skal Han opphøye dere.
11 Snakk ikke ille om hverandre, brødre! Den som snakker ille om sin bror og dømmer sin bror, taler ille om loven og dømmer loven; men dømmer du loven, da er du ikke lovens gjører, men dens dommer.
12 En er lovgiveren, som er mektig til å frelse og fordømme; hvem er du som dømmer den andre?
13 Vel nå, dere som sier: I dag eller i morgen vil vi gå til den eller den byen og bli der ett år, og drive handel og tjene penger,
14 dere som ikke vet hva som skal skje i morgen; for hva er deres liv? Det er jo en røyk som er til syne en kort tid, men som deretter forsvinner!
15 Istedet skulle dere si: "Dersom Herren vil, og vi lever, da vil vi gjøre dette eller det."
16 Men nå roser dere dere i deres overmot; all slik ros er ond.
17 Derfor, den som vet å gjøre godt og ikke gjør det, for ham er det synd.
KAPITTEL 5
1 Vel nå, dere rike, gråt og hyl over de elendigheter som kommer over dere!
2 Deres rikdom er råtnet, og deres klær er møllspiste;
3 deres gull og sølv er rustet bort, og rusten på dem skal være til vitnesbyrd mot dere og ete deres kjøtt som en ild; dere har samlet skatter i de siste dager.
4 Se! Lønnen til arbeiderne som høstet deres marker, som er blitt holdt tilbake av dere, skriker, og høstfolkenes rop er kommet inn for Herren Sebaots ører.
5 Dere sløste på jorden og levde i sus og dus. Dere fetet hjertene deres som på en slaktedag.
6 Dere fordømte, dere drepte den rettferdige; han gjør ikke motstand mot dere.
7 Vær derfor tålmodige, brødre, inntil Herrens tilkommelse. Se! Bonden forventer jordens dyrebare frukt og venter tålmodig på den, inntil den får tidlig regn og senregn.
8 Vær også dere tålmodige, styrk deres hjerter; for Herrens komme er nær.
9 Sukk ikke mot hverandre, brødre, for at dere ikke skal fordømmes! Se, dommeren står for døren.
10 Mine brødre! Ta profetene som har talt i Herrens navn, til eksempel på å lide ondt og vær tålmodige.
11 Se! Vi priser dem salige som tålmodig lider. Dere har hørt om Jobs tålmodighet og vet utfallet fra Herren; for Herren er meget barmhjertig og miskunnelig.
12 Men framfor alle ting, mine brødre, må dere ikke sverge, verken ved himmelen eller ved jorden, eller noen annen ed; men la deres ja være et ja, og nei være et nei, for at dere ikke skal falle under dommen.
13 Lider noen blant dere ondt, så la ham be; er noen vel til mote, så la ham synge.
14 Er noen blant dere syk, la ham kalle til seg forsamlingens eldste, og de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn;
15 og troens bønn skal helbrede den syke, og Herren skal reise ham opp, og har han begått synder, skal det tilgis ham.
16 Bekjenn feilene**(f) (deres) for hverandre og be for hverandre så dere kan bli helbredet; bønnen til en rettferdig (har) stor makt, når den har blitt gjort kraftfull.
17 Elias var et menneske under like vilkår som oss, og han bad inntrengende om at det ikke skulle regne, og det regnet ikke på jorden i tre år og seks måneder.
18 Og han ba igjen, og himmelen gav regn og jorden bar sin frukt.
19 Brødre! Dersom en blant dere er fart vill fra sannheten, og noen omvender ham,
20 da skal han vite at den som omvender en synder fra hans veis villfarelse, han frelser en sjel fra døden og skjuler en mengde av synder.
